«Forskerne vet bedre enn politikerne hva det bør forskes på»

Arendal (Khrono). Skal universiteter og høgskoler instrueres til å løse viktige definerte samfunnsoppdrag, såkalte missions, eller er det bedre at forskerne selv finner ut hva det bør forskes på?

Missions er i vinden som ambisiøse, målbare og tidfestede mål for å løse store samfunnsutfordringer. For eksempel har Forskningsrådets rådgivende internasjonale utvalg fremmet et konkret forslag om at regjeringen bør lansere et første norske mission for å svare på klimakrisen. Andre typer missions kan handle om å løse sosiale og helsemessige utfordringer.

I Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, som er på høring nå, lanserer regjeringen også missions som et nytt grep for å løse samfunnsutfordringer som pandemi og klimakrise.

Danmark

Norsk forsker i hard politisk forskningsstrid i Danmark

Kvaløy: Kan hemme fri forskning

Professor Ola Kvaløy er samfunnsøkonom og dekan ved Handelshøgskolen ved Universitetet i Stavanger. Han stiller spørsmål ved om det er riktig at det er politikerne som på denne måten skal peke ut de viktigste forskningsspørsmålene.

— Det tror jeg forskerne er bedre på, sa han under en debatt om innovative universiteter under Arendalsuka.

Debatten ble arrangert av Universitetet i Stavanger, Universitetet i Agder, Universitetet i Sørøst-Norge og Høyskolen Kristiania.

innovasjon

Opphetet om innovasjon i universitets- og høgskolerådet

— Forskningsrådet definerer allerede i dag i stor grad hvilke områder det skal forskes på, og jeg tror vi trenger Forskningsrådet, men hvis disse store definerte samfunnsoppdragene blir for dominerende, er det fare for at det går utover den frie, nysgjerrighetsdrevne forskningen, sa han.

Missions står sentralt i EUs nye rammeprogram, Horisont Europa.

— Det er blitt mer og mer fokus på å søke Forskningsrådet og EU-midler. Den store veksten i forskningsmidler har gått gjennom disse. Den type ekstern finansiering av forskning legger et stort press på den frie forskningen, og det kan også hindre innovasjon og nytenkning når alle skal inn skal inn i dette, sier han til Khrono.

— Men Forskningsrådet har jo frie midler som forskerne kan søke på også?

— Ja, og det er bra med konkurranse om midler til fri forskning, hvis man bare klarer å lage et system som fører til at de beste prosjektene vinner, sier han.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

«Universitetene skal med»

Forskningsrådets administrerende direktør, Mari Sundli Tveit, deltok også i debatten på Arendalsuka.

— Ta det helt rolig, vi skal ha med universitetene, sa hun som svar på Kvaløys innlegg.

— Vi kan ikke klare de gigantiske transformasjonene vi skal gjennom uten universitetene. De har vært arnested for innovasjon , og de skal fortsatt ha mye frihet. Men det er store utfordringer vi må løse, påpekte hun.

Debatt ● Mari Sundli Tveit

Ny langtidsplan – tid for ambisjoner og helhet

På høring

Ny, revidert langtidsplanen for forskning og høyere utdanning skal legges fram i oktober 2022 og forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim har bedt om innspill i en høring som har frist 10. september.

Å løse store samfunnsoppdrag (missions) er et av regjeringens tre hovedmål med planen, i tillegg til å styrke Norges konkurransekraft og innovasjonsevne og utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet.

Missions lanseres som et nytt grep for å løse konkrete problemer og utfordringer og er noe av det regjeringen ber om innspill på.

I høringsbrevet peker Asheim på at det har skjedd mye i verden siden dagens langtidsplan ble lagt fram i 2018.

— Behovet for kunnskap og teknologi i møte med globale kriser, som for eksempel korona-pandemien, økt oppmerksomhet rundt samfunnsoppdrag eller såkalte «missions» som et virkemiddel for å løse helt konkrete problemer og utfordringer, og behovet for å sikre fortsatt høy tillit til forskning og kunnskap i befolkningen, er forhold som kan bety at det er nødvendig med nye grep, skriver han.

kronikk ● vebjørn bakken og åse gornitzka

En langtidsplan for bærekraftig omstilling

Les mer om Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning fra Khrono her