Førsteamanuensis Margrethe Stang er lei av å få masete e-poster fra eksamenssystemet Inspera. Foto: Fortidsminneforeningen.
Førsteamanuensis Margrethe Stang er lei av å få masete e-poster fra eksamenssystemet Inspera. Foto: Fortidsminneforeningen.

Sensorer lei av frekke data­systemer

Eksamen. Eksamenssystemet Inspera får sensorer i dårlig humør. — Det må være mulig å gjøre det på en bedre og hyggeligere måte, sier førsteamanuensis. Andre mener dette bare er et tegn på et større problem.

Publisert Oppdatert

Det er førsteamanuensis ved Institutt for kunst- og medievitenskap på NTNU, Margrethe C. Stang, som i Universitetsavisa gir Inspera, datasystemet NTNU og andre utdanningsinstitusjoner benytter til digital eksamen, en skjennepreken.

Under lunsjen sier vi at vi må slutte å snakke om Inspera, nå skal vi ha det hyggelig.

Margrethe Stang til Universitetsavsia

Helt konkret er det knappen studenter kan trykke på for å be om begrunnelse på karakteren, som opprører Stang. Etter at studenten har trykket på knappen, sendes det krav om begrunnelse og strenge purringer til sensorene på e-post, forklarer Stang.

— NTNU burde ha fått Inspera til å formulere seg på en hyggeligere måte når vi får disse henvendelsene. Først kommer e-posten med beskjed om at studentenskal ha en begrunnelse. Den kan komme når som helst, også i juleferien vår. Så får vi ei streng purring allerede dagen etter om at begrunnelse skal gis uten unødig opphold, sa Stang til Universitetsavisa mandag.

Overfor Khrono utdyper Stang:

— Mange har sagt at de er enige og selv har blitt frustrerte. Formen på e-postene er provoserende. Det er «skal ha, skal ha», som måkene til Odd Børresen. Det er en lite sensitiv kunstig intelligens som er ute og går. Det handler om hvordan digitaliseringen strukturerer måten vi jobber på, uten at det er pedagogisk gjennomtenkt, sier Stang.

Må slutte å snakke om Inspera for å ha det hyggelig

Stang vil gjerne gi studentene begrunnelse, men sier hun foretrekker at den er muntlig og at studentene har reflektert rundt karakteren sin, før de gjør virkelighet av retten de har på begrunnelse. Hun omtaler begrunnelsesknappen som en maskin som gjør studentene og lærerne dårligere.

Stang forteller at hun har kolleger som har slitt på fritida for å få gitt studenter begrunnelse og at flere av dem forbinder Inspera med noe utrivelig.

— Under lunsjen sier vi at vi må slutte å snakke om Inspera, nå skal vi ha det hyggelig. Det føles som om vi har fått en kontorsjef fra helvete. Dette går automatisk, men det må være mulig å gjøre det på en bedre og hyggeligere måte, sier hun til Universitetsavisa.

Til Universitetsavisa sier Annikken Løe, leder av studieadministrasjonen ved NTNU, at sensorer som Stang har mulighet til å gi begrunnelser muntlig. Det er Stang glad for.

— Jeg er glad for at vi fortsatt har valgfriheten til å gi muntlig tilbakemelding. Men slik formen er på datasystemet, presses vi inn i et automatisert skriftlig regime. Det er lett å klippe og lime fra sensurveiledning, og jeg står for at det gjør meg til en dårligere lærer, sier Stang til Khrono.

Løe i studieadministrasjonen sier de skal evaluere systemene og at innholdet i varslene er noe som skal vurderes. Utformingen av dem er mulige å endre på, men loven gir studenter rett til å be om begrunnelse, uten å måtte begrunne hvorfor de ønsker det, opplyser Løe til Universitetsavisa, og ber ellers om innspill fra de ansatte for å kunne forbedre systemene.

Administrativt blir det omtalt som en suksess, men for oss er det «pain in the ass», for å si det sånn.

Hallvard Trætteberg

«Pain in the ass»

Men det er ikke bare Inspera-systemet som later til å plage sensorene med automatiske e-poster. Ved Fakultet for Informasjonsteknologi og energiteknikk har de et eget system for klager på ikke-digitale eksamener.

Tidligere var det påkrevd at studentene i tillegg til å registrere at man ville klage, måtte følge opp med en underskrevet papirbekreftelse. Men etter at fakultetet skulle forenkle den administrative behandlingen av klagene, ble papirbekreftelse tatt bort, forteller førsteamanuensis Hallvard Trætteberg.

— For det første ble antall klagehenvendelser doblet, for det er lettere å bare trykke på en knapp. Men faglærerne vil få opp alt dette i systemene og så lenge klagen er under behandling får faglæreren jevnlig e-post om at klagene skal behandles i henhold til fristene. Også etter at man har opprettet en kommisjon som skal behandle klagen, får faglæreren masete e-post, sier Trætteberg til Khrono.

Han har i en kommentar til Universitetsavisas sak lagt ut et eksempel på en e-post han fikk av systemet denne uka:

«[Dette er en melding som er automatisk generert av IE-fakultetets datasystem for behandling av sensur, begrunnelses- og klagesaker.] Du har for øyeblikket 2 ubesvarte anmodninger om begrunnelse og 2 henvendelser ifm. klage på sensur liggende ubehandlet hos deg. Den første av disse ble registrert 28.01-2020. Klagen skal avgjøres uten ugrunnet opphold, jf. fvl. paragraf 11a. Kan ikke klagen behandles innen en måned fra registreringsdato må intern sensor ta kontakt med fakultetet og gjøre rede for årsaken til at klagen ikke er blitt behandlet. Dersom det er mulig må det angis når man regner med at klagen blir behandlet.»

— Teksten er forsåvidt OK, men om du får den jevnlig eller i juleferien, er lite hyggelig. Ingen ville ringt sånn og sagt det, og har du en e-post som man ikke kunne sagt muntlig så er det i utgangspunktet en dårlig e-post, forklarer Trætteberg.

— Det underliggende er at systemet er laget for å gjøre administrasjonen mer effektiv, men ikke for å gjøre det smidig for de faglige ansatte. Administrativt blir det omtalt som en suksess, men for oss er det «pain in the ass», for å si det sånn.

— Det å sette 20 karakter noe helt annet enn å sette 20 karakterer og skrive 20 begrunnelser

En annen tidligere NTNU-ansatt som har luftet sin frustrasjon i kommentarfeltet, er Jørgen Lund. Lund skriver at oppslaget berører noe han mener er alvorlig: Nemlig hvordan prosessen fram til en knapp å trykke på for en kandidat, føyer seg inn i mengden av tiltak som på «ukontrollert og tåkelagt vis øker og omformer arbeidsoppgavene i den andre enden, nemlig hos den vitenskapelig ansatte (eller freelance-sensoren, for den del)».

«Som alle vet, er det å sette 20 karakter noe helt annet enn å sette 20 karakterer og skrive 20 begrunnelser», skriver Lund, som gir uttrykk for et ønske om at universitetet skal sørge for at den vitenskapelige staben er stor og bærekraftig nok til å kunne gjennomføre det undervisningsrelaterte merarbeidet som dette soleklart innebærer.

«Det er ingen andre enn den vitenskapelige staben selv som kan og må kreve en forsvarlig dimensjonering på dette punkt», skriver Lund, som mener at nye digitale verktøy behandler vitenskapelig ansattes tid som en gratisressurs.

Saken er oppdatert med "tidligere" i siste avsnitt.