Sier ja til sensorveiledninger men er ellers splitta i eksamenssaker

I høst har flere endringer i universitets- og høgskoleloven vært på høring. De fleste forslagene handler om eksamen, karakterer, sensorveiledninger og klagerett.

En av sakene departementet tar opp gjennom forslagene og høringsrundene er problemene med at studenter kan oppleve to karakterer eller mer i forskjell før og etter at de klager på eksamensresultatet, og dette vil departementet lovfeste tiltak mot.

Khrono har gått gjennom alle svarene fra de 21 private og offentlige universitetene og høgskolene som har svart på høringen. Og svarene viser at meningene spriker i mange retninger. Det tiltaket nesten alle som har svart på høringen støtter opp under er forslag om obligatoriske sensorveiledninger i alle fag.

De eneste av de 21 som uttrykker åpen skepsis til forslaget om sensorveiledninger er Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Bergen. Men dette fakultetet er til gjengjeld skeptisk til alle forslagene i denne høringsrunden.

Sensorveiledninger vil løse mye

Studentene mener at sensorveiledninger vil løse hele problematikken med sprikende karakterer. Regjeringen vil gjøre slike veiledninger lovpålagt.

Norsk studentorganisasjon vil ha lovfestet krav om sensorveiledningen i alle emner, som stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning har fulgt opp.

— Dette er foreslått inn i universitets- og høyskoleloven nå, og vi er veldig fornøyde med det, sier nestleder Anne Helene Bakke i Norsk studentorganisasjon (NSO) til Khrono.

— Det er noe galt med systemet når det er nærmest vilkårlig hvilken sensor du får og hvilken karakter du får. Derfor er sensorveiledning en god måte å sikre at studentene faktisk får den karakteren de fortjener med én gang, sier nestleder Bakke i NSO.

Hun viser til at NOKUT-rapporten som kom ut i vår viste at dersom det var sensorveiledning i emnet var det færre store variasjoner og færre endrede karakterer som følge av klage.

— Kort og godt, sensorveiledning gir studentene en mer rettferdig karakter, sier hun.

En A er ikke bare en A

I 2003 endret man karakterskala i høyere utdanning i Norge. Man gikk fra tall og desimaler til hele karakterer i form av bokstaver.

For å sørge for en lik forståelse og bruk av de nye karakterene på tvers av fagområder og institusjoner har Universitets- og høgskolerådet (UHR) jobbet med årlige rapporter på karakterbruk.

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) hadde i høst et ekstra fokus på karaktersetting, blant gjennom frokostmøtet «Fra B til stryk».

Les også: En A er ikke bare en A

I oktober 2017 viste Universitets- og høgskolerådets gjennomgang av karakterer i humaniora-fag «stor grad av hjemmedømming».

Les også: Vil lovfeste tiltak mot store karakterendringer

Flertall sier nei eller er skeptiske til forslag på karaktersprik

Departementet er bekymret for at mange studenter opplever stort karaktersprik og vil endre loven. Man vil kreve at universiteter og høgskoler tar en ekstra runde med sensur, hvis spriket mellom ny og gammel karakter blir for stort. For stort definerer departementet som et hopp på to karakterer eller mer i forskjell fra opprinnelig sensur til klagesensur.

Et flertall av institusjonene er enten skeptisk eller sier nei til forslaget. 5 sier nei, og 5 er skeptiske. 9 sier ja.

• 9 ja: UiS, HVL, NMBU, UiA, LDH, NMBU, UiT
• 5 er skeptisk: Vid, UHR, HSN, HiØ, Høyskolen Kristiania
• 5 sier nei: UiO, UiB-HF, NTNU, Nord, NHH

UiT sier ja, men trekker fram: «UiT vil at departementet kommer med en tydelig føring på hvilken fremgangsmåte institusjonene skal velge, slik at det blir lik praksis nasjonalt.»

NTNU sier nei og begrunner med: «Ordningen bør enten være at sensorene får informasjon om opprinnelig karakter og begrunnelser eller at det gjennomføres blind sensur. Ny sensur bør kun skje dersom det viser seg at det har vært formelle feil ved sensureringen som kan ha hatt betydning for avviket, f.eks. at det ikke har vært utarbeidet sensorveiledning. Vi mener bestemmelsen om formelle feil sammen med lovens krav om sensorveiledning bør være tilstrekkelig.»

Innlandet skriver i sin uttalelse: «Ordningen med blindsensur bør avvikles. Dersom ordningen med blindsensur består, skal utdanningsinstitusjonen foreta ny vurdering der ny sensur avviker med to eller flere karakterer.»

NHH trekker fram: «Selv om store avvik mellom sensuren i klageomgangen og den opprinnelige sensuren ikke heldig med tanke på tilliten til systemet, er NHH av den oppfatning at de andre forslagene burde fått muligheten til å virke en stund før utdanningsinstitusjonene pålegges å gjennomføre en så tung øvelse som å vurdere å kjenne et sensurvedtak ugyldig.»

Alle vil ha sensorveiledninger

Departementet foreslår i tillegg at systematisk bruk av sensorveiledninger skal være et krav for alle eksamener.

Samtlige 21 institusjoner som har svart sier ja til forslaget.

Universitet i Oslo har et eget forslag på dette, og Norges musikkhøgskole sier ja selv om de mener mye er uklart rundt forslaget.

Mer sprik på opptakskrav

Departementet foreslår at universiteter og høgskoler skal kunne stille strengere krav til opptak til noen studier. Det gir mulighet til å gi studentene et tydelig signal om hva slags faglig utgangspunkt de må ha for å klare studiet. Ved å rekruttere studenter som er sterkere faglig, vil trolig også flere fullføre studiene på normert tid.

• 9 ja: UHR, DMMH, Høyskolen Kristiania. LDH, Nord, NHH, NMBU
• 4 tja: Vid, UiS, UiA, NTNU
• 3 klart nei: UiT, Innlandet, HVL

Flertall for å gi individuell klagerett på gruppeeksamen

Høringen inneholdt et forslag om individuell klagerett ved gruppeeksamen. En regulering i loven vil bedre rettsvernet til studentene. En eventuell endring i karakter etter klage, vil bare få virkning for den som har klagd.

• Ja: Vid, UiS, UiO, UiA, DMMH, HSN, HiØ, HVL, LDH, NMBU
• Skeptisk: UHR, Nord, Høyskolen Kristiania
• Nei: UiT, NHH, NTNU

Høyskolen Kristiania: sier tja og begrunner med: «For det første vil en slik ordning føre til at en og samme besvarelse kan bedømmes ulikt, for det andre vil klagesensur av en gruppebesvarelse kunne avdekke formelle feil i den ordinære sensuren.»

NTNU - sier nei og trekker fram: «Gruppeeksamener er ment som en vurderingsform der studentene må vise hva de kan som gruppe. De må vise evner til å spille på lag med andre og frembringe kunnskap sammen med andre. Dette er særdeles viktige ferdigheter i arbeidslivet.»