Debatt ● seks leiarar i akademia

Ny regjering: Redusert sosial ulikskap må bli eit satsingsområde innan høgare utdanning og forsking.

Regjeringsplattforma må adressere rolla utdanningssystemet kan spele i å motverke utanforskap og polarisering.

— Langtidsplanen bør difor rette sterkare merksemd mot forholdet mellom sosial ulikskap, integrasjon og deltaking, med tilhøyrande tydeleggjering av kva konsekvensar dette bør få år for utdanningssystemet, forsking og det offentlege ordskiftet, skriv seks leiarar i akademia.
Seks leiarar i akademia
Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Vi har bak oss ein valgkamp prega av merksemd mot tilgangen til høgare utdanning i distrikta. Det er – for dei av oss som har vært opptekne av dette lenge – bra og viktig.

Ved OsloMet gjorde vi utgreiingar og sette saka på dagsorden for nesten ti år sidan (sjå t.d. Høgskolenes betydning for regional rekruttering til næringsrettede profesjonsyrker). Utgreiingane viste korleis lærestadane i stor grad rekrutterte regionalt, og at dei uteksaminerte i stor grad gjekk inn i den regionale arbeidsmarknaden.

Dette gjaldt både velferdsprofesjonsutdanningane (som lærar, førskulelærar, sosialt arbeid og sjukepleie) og næringsretta profesjonsutdanningar (som teknologi-, ingeniør- og økonomisk-administrative fag.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

Og dette gjeld ikkje berre lærestadar i distrikta, også utdanningsinstitusjonar i byområde har stor regional betydning, for OsloMets vedkommande handlar det særleg om betydninga vår i Akershus – og i alle Oslos bydelar.

Samstundes er det avgjerande at spørsmålet om tilgang til høgare utdanning vert sett inn i ei forståingsramme som omfattar sosial ulikskap i brei forstand. Negative og samspelande prosessar i retning av økonomisk ulikskap, segregering, og tilgang til og bruk av høgare utdanningsinstitusjonar har heilt klart ein distriktsdimensjon, men det har i minst like stor grad betydning i Oslo og andre større byområde.

Ingen stader i landet finn ein så stor økonomisk ulikskap som i Oslo. I tillegg er byen prega av sterk sosioøkonomisk bu-segregering, med tilhøyrande segregering av sosiale nettverk, blant anna i utdanningssystemet. Og fattigdom og økonomisk ulikskap er i Norge tett kopla til innvandrarbakgrunn. Dette er særleg synleg i Oslo, som har ei stor innvandrarbefolkning.

Dermed inneber arbeidet for redusert ulikskap også satsing på auka etnisk mangfald i utdanningane. Dette gjeld ikkje minst OsloMet, som utdannar profesjonar som møter ei befolkning med eit stort mangfald knytt til kultur, bustad, religion, utdanning, språkferdigheiter, alder, kjønn og seksuell orientering.

Dette må både få konsekvensar for tiltak for å auke rekrutteringsgrunnlaget til einfaldige utdanningar, og for koordineringa av tiltaka mellom utdanningsinstitusjonane sjølve og dei mange etatar som i dag har delansvar og merksemd retta mot delpolitikk-område (som innvandring og likestilling). Men det bør også, for dei utdanningane som allereie rekrutterer relativt breitt, som økonomisk-administrative utdanningar, også medføre ein diskusjon om utdanningskapasiteten.

Ingen stader i landet finn ein så stor økonomisk ulikskap som i Oslo. I tillegg er byen prega av sterk sosioøkonomisk bu-segregering, med tilhøyrande segregering av sosiale nettverk, blant anna i utdanningssystemet.

Innleggsforfatterne

Til dømes er det nok reelt sett slik at alternativet for ungdom med innvandrarbakgrunn som søkjer økonomisk-administrative utdanningar ved OsloMet, ikkje er Nord Universitet, men betalstudium ved BI. Og både vi og styresmaktene bør trappe opp campus-satsingar som plasserer oss i direkte samhandling med befolkninga, spesielt dei unge, i område som er under-representerte i høgare utdanning.

Vi er difor godt nøgde med at OsloMet, i sitt innspel til langtidsplanen for forsking og utdanning, nettopp har foreslått at han i større grad gjer sosial ulikskap til eit satsingsområde. Den noverande planen er relativt sterk på mangfald og velferdsstatens berekraft, men svakare på sosial ulikskap.

Norge (og Norden) har gjennom mange tiår vore prega av ein unik kombinasjon av relativt låg sosial ulikskap, relativt sterk konkurranseevne og høg grad av tillit mellom borgarane og til staten. Denne modellen er no under press, og i eit omfang det er tverrpolitisk semje om er problematisk.

Langtidsplanen bør difor rette sterkare merksemd mot forholdet mellom sosial ulikskap, integrasjon og deltaking, med tilhøyrande tydeleggjering av kva konsekvensar dette bør få år for utdanningssystemet, forsking og det offentlege ordskiftet. Og Oslos bydelar er her ein sjølvsagt arena for å produsere kunnskap om korleis auka mangfald kan gå saman med redusert sosial ulikskap – og befolkninga der må ta del i denne kunnskapsproduksjonen.

Internasjonalt er auka sosial ulikskap ofte para med polarisering og sosial og politisk desintegrasjon, i eit medielandskap prega både av maktkonsentrasjon og diffusjon i form av sjølvstadfestande meiningssegment i nye sosiale media. Også her har Norge tradisjonelt hatt institusjonelle ordningar som har oppretthalde ei differensiert presse og lokale media og møtestadar som gjev meiningsbryting og -korreksjon i menneska sine nærmiljø.

Men også hos oss er det erosjonstendensar. Forsvaret og ombygginga av desse institusjonelle ordningane må derfor styrkast gjennom auka forsking og kunnskap om tilhøvet mellom sosial ulikskap, offentleg meiningsdanning og polarisering. Og det må stillast nye og sterkare krav til utdanningssystemet og rolla vi kan spele i å gje medborgarane våre auka medie- og informasjonskunnskap som igjen kan motverke utanforskap og polarisering.

Dersom desse diagnosane har noko føre seg, bør det få konsekvensar for tiltak og opptrappingsplanar i den nye langtidsplanen. Og ein god start på å adressere det, ville vere den nye regjeringsplattforma.

Innlegget er signert av disse seks lederne i akademia:

  • Oddgeir Osland, dekan, Fakultet for samfunnsvitskap, OsloMet
  • Nathalie Hyde-Clarke, prodekan
  • Tor Arne Dahl, instituttleiar, Institutt for arkiv-, bibliotek- og administrasjonsfag
  • Anne Britt Djuve, instituttleiar, Institutt for sosialfag
  • Jørgen Modalsli, instituttleiar, Handelshøyskolen ved OsloMet
  • Anne Hege Simonsen, instituttleiar, Institutt for journalistikk og mediefag

langtidsplanen sosial ulikhet oslomet - storbyuniversitetet oslo ulikhet oddgeir osland nathalie hyde-clarke meninger stortingsvalget 2021 jørgen modalsli debatt anne hege simonsen anne britt djuve tor arne dahl
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS