LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
forskningsfinansiering
Ny rapport foreslår å gjøre det lettere for rikinger å sponse forskning
Hvordan øke andelen privat finansiert forsking og utvikling? En ny utredning bestilt av Forskningsrådet foreslår blant annet kutt i formuesskatten og å gjøre mer stas på private velgjørere.
Publisert
Oppdatert
Det er lite filantropisk finansiering av forskning,
utvikling og forskningsbasert innovasjon (FoUI) i Norge. En hovedgrunn er at vi har liten
tradisjon for det, tror Svend Boye i analyseselskapet Oslo Economics.
— Det er historisk betinget, og det har vært en kultur for at det ikke nødvendigvis er godt å gi. Det har på mange måter blitt sett på som velferdsstatens kollaps, at det er et sykdomstegn at private skal finansiere noe staten trenger, sier han.
I mange år har det vært et politisk mål i Norge å øke næringslivets og private investeringer FoU (forskning og utvikling). Regjeringens mål er at FoU-investeringene i Norge skal økes til tre prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP). Næringslivets FoU skal dobles fra dagens nivå. Tanken er at det meste av FoU-veksten i Norge skal komme fra private kilder.
På oppdrag fra Forskningsrådet har Svend Boye i Oslo Economics og Espen Solberg i forskningsinstituttet Nifu undersøkt hvordan man kan få til det, og hva som står i veien.
I rapporten, som legges fram tirsdag, kommer de med seks forslag til tiltak. Blant annet å gjøre det lettere for privatpersoner å sponse forskning, kutte i formuesskatten og arbeidsgiveravgiften og prioritere andre næringer enn i dag.
444 med milliardformuer
Rapporten viser til at det, ifølge E24, i 2022 var 444 enkeltindivider eller familiekonstellasjoner med milliardformuer i Norge. Disse eier over 1.8884 milliarder kroner. Samtidig har stiftelsene i Norge en samlet egenkapital på 54 milliarder. «Dette tyder på et betydelig potensial for økte private donasjoner til allmennyttige stiftelser, både til forskning og andre formål», står det.
Utredningen foreslår flere tiltak for å gjøre det mer attraktivt å opprette nye filantropiske stiftelser, gi enkeltdonasjoner og få̊ forskningsmiljøer til å søke filantropisk finansiering.
— Det har jo blitt veldig mange flere rike mennesker i Norge de siste ti årene. Så er spørsmålet hvor mange av de som vil være interessert i å gi en del av de midlene til stiftelser, snarere enn til barna sine, sier Svend Boye i Oslo Economics.
Og man kan gjøre mer stas på de private velgjørerne.
«For å fremme en kultur for filantropisk støtte til FoUI i Norge, kunne Forskningsrådet eller Kunnskapsdepartementet tatt initiativ til tiltak for å gi anerkjennelse til filantroper som gir til FoUI, som for eksempel en giverkonferanse eller en ærespris», står det.
En giverkonferanse kan skape positiv oppmerksomhet, ifølge rapporten.
«Det finnes flere priser for fremragende forskning i Norge, men, så vidt vi vet, ingen priser for filantropisk finansiering av forskning.»
I tillegg kan Forskningsrådet gi veiledning til filantroper og hjelpe forskningsmiljøer med å søke filantropiske midler.
Et annet mulig tiltak kan være å gjeninnføre gaveforsterkningsordningen for filantropiske gaver til forskning, som innebar at staten ga et påslag tilsvarende 25 prosent av gaven.
Det vil også hjelpe å få på plass en ny stiftelseslov, mener de. Et forslag til ny lov har ligget på bordet siden 2016. Til rapporten fra Nifu og Oslo Economics ble «flere velstående personer» intervjuet. De ga uttrykk for at de er usikre på om de kan opprette stiftelser etter det opprinnelige lovforslaget, eller om det blir endringer. De er også usikre på om de kan donere penger til forskning, selv om dette ikke står eksplisitt i stiftelsenes formål.
Her er andre forslag fra rapporten:
Kutt i arbeidsgiveravgift og formuesskatt
Bedre rammebetingelser kan få private til å investere mer i forskning og utvikling. Å redusere formuesskatten vil bidra til det, ifølge rapporten.
— Vi foreslår ikke det, men vi sier at det kan være ett av mange bidrag til mer privat finansiering av FoU. Men det er andre grunner til at formuesskatten er der, understreker Svend Boye.
I rapporten står det Norge har en formues- og boligbeskatning «som i liten grad stimulerer til langsiktige investeringer i FoU og innovasjon, og som bidrar til utflytting av gründere og investorer som tidligere har vært med på å starte og finansiere FoUI-intensiv virksomhet».
Den viser til at investorer foretrekker å investere i selskaper i eget land eller nærområde. Og at skattesystemet oppmuntrer til å spare i bolig og fritidseiendom, framfor FoUI-intensive oppstartsselskaper.
— Oppstartsbedrifter som er FoUI-intensive, har ofte ikke inntekter — de utvikler noe. Og de trenger hjemlige investorer. Og problemet da er at du får utflytting, sier Boye, og viser til at folk som Kjell Inge Røkke og teknologigründer Fredrik Halvorsen har flyttet til Sveits.
Videre vil det, ifølge rapporten, hjelpe å fjerne den ekstra arbeidsgiveravgiften på fem prosent for ansatte som tjener over 750. 000 kroner. Dette innførte regjeringen i årets statsbudsjett som «et situasjonsbetinget tiltak» for å finansiere ekstraordinære tiltak. Den ekstra arbeidsgiveravgiften fører til mindre privat finansiert FoUI, ifølge rapporten. Arbeidsgiveravgiften gjør det mindre attraktivt å investere i FoUI-intensiv arbeidskraft, sammenlignet med andre investeringer. Systemet «straffer» for eksempel arbeidsgivere som ansetter folk med en med doktorgrad, som får en høyere inntekt.
Tiltrekke flere utenlandske investorer
Utenlandske bedrifter og investorer er viktige kilder til FoUI-finansiering. Men utenlandske foretak investerer langt mindre i FoU i Norge enn for eksempel i Sverige. Siden det er ressurskrevende å sette seg inn i forholdene i et annet land, anbefaler rapporten å bruke mer penger på å hjelpe utenlandske selskap med dette. De vil styrke ordningen Invest in Norway, som ligger under Innovasjon Norge.
Satse på andre næringer
Ifølge rapporten er næringsstrukturen i Norge den største barrieren mot mer privat finansiering. Norge har et naturbasert næringsliv, for eksempel oljeproduksjon, fiske og vannkraft. Disse er lønnsomme, men er ikke spesielt FoU-intensive.
Rapporten bemerker at staten er den største investoren i private selskaper i Norge. Statens eiermakt, samt aktive næringspolitikk, kan utnyttes bedre, mener utrederne. For eksempel kan staten vurdere å:
- Vri den aktive næringspolitikken mot å prioritere FoUI-intensive næringer framfor andre næringer.
- Oppnevne styremedlemmer i statlige selskaper med kompetanse og erfaring fra FoUI-virksomhet.
- Legge sterkere og tydeligere føringer på FoUI i investeringsstrategiene hos statlige investeringsfond.
Et annet forslag er å etablere nye nasjonale FoUI-fond. De ser for seg at deler av statens utbytte eller aksjeposter i statseide selskaper overdras til stiftelser som skal fremme forskning, utvikling og innovasjon.
Mer samarbeid mellom universiteter og næringsliv
Hvis FoU-innsatsen skal økes til tre prosent av BNP, trengs flere høyt utdannede folk. Mer spesifikt minst 25.000 nye FoU-årsverk, ifølge rapporten.
Den skisserer flere måter å løse dette på.
Utdanningsforskning, innovasjonspolitikken og forskerutdanningen må henge sammen, fastslår den. Utdanningspolitikken må bidra til at flere vil jobbe med FoU og innovasjon. Det trengs også en «bevisst strategi for kunnskapsinnvandring» for å tiltrekke seg og holde på utenlandske forskere. Nesten halvparten av utenlandske forskere som disputerer i Norge, forlater landet i løpet av noen år.
Rapporten sier også at det er behov for å øke universitetenes og høgskolenes interaksjon med næringslivet. Det må bli lettere å bytte jobb fra næringslivet til akademia, og omvendt. Blant annet kan ordningen med bistillinger og nærings ph.d.-er utnyttes bedre, og for eksempel utvides til en «frivillig sektor-ph.d.»
Meritteringssystemet i akademia kan også hindre interaksjon mellom akademia og næringslivet, siden man i akademia ikke får uttelling for erfaringen man har fått utenfor akademia. Et system som vurderer forskere ut fra bredere kriterier enn publisering og andre akademiske meritter, kan bidra til økt mobilitet.
Det blir mer samarbeid hvis universiteter og næringsliv holder til i samme bygg, mener rapportforfatterne. Derfor foreslår at man skal vurdere om utvalgte universiteter skal få lov til å lånefinansiere bygg, noe de ikke får lov til i dag. Slik at for eksempel NTNU kan låne penger til et felles bygg med en næringsaktør.
Styrke eksisterende virkemidler
Norge har allerede en rekke offentlige støtteordninger som skal stimulere til mer FoU og innovasjon i næringslivet, for eksempel skattefradragsordningen Skattefunn. Flere informanter i rapporten sier at det er behov for å øke rammene og reversere de siste års kutt bevilgninger. Forskningsrådet får stadig flere støtteverdige prosjektsøknader fra næringslivet. I rapporten står det at «å styrke eksisterende næringsrettede virkemidler, enten gjennom inndekning fra andre virkemidler eller fra økte budsjetter, også̊ kan bidra til å utløse økt privat finansiering av FoUI.»
Videre foreslår utredningen å ta initiativ til mer blandet finansiering av FoUI mellom offentlig og privat sektor.
Rapporten hevder også man kan utnytte forskningsinstituttene for å få mer privat finansiering. Den næringsrettede instituttsektoren kan bli en integrert del av regjeringens strategi for å heve FoU-andelen av BNP. Man kan styrke grunnfinansieringen til instituttene og fremme samarbeid mellom institutter og bedrifter. Og man kan «lage en forutsigbar mengde utlysninger av anvendte forskningsoppdrag innenfor satsingsområder, slik at forskningsinstituttene kan bli like relevante for nye næringer som de har vært for etablerte næringer, som for eksempel olje- og gassnæringen og kraftkrevende industri»