forskning og utvikling

Sverige er på topp og Norge på bunn av denne statistikken. Og gapet øker

Norge er landet i Norden som har investert minst i forskning og utvikling de siste årene.

Av de nordiske landene er det Norge som har investert minst i forskning og utvikling de siste årene, målt som andel av bruttonasjonalprodukt (BNP). I 2021 økte gapet til de andre nordiske landene ytterligere. Illustrasjonsbildet er fra meieriet til NMBU.

Foto: Mina Ræge

Tekst: Jørgen Svarstad jorgen.svarstad@khrono.no

Publisert lørdag 04.03.2023 - 08:38

Det fastslår forskere i Statistisk sentralbyrå i en artikkel i fagbladet Forskningspolitikk.

De har sammenstilt tall for forskning og utvikling (FoU) fra de nordiske landene. Tallene viser at Sverige ligger på topp i Norden når det gjelder både utgifter til FoU per innbygger og som andel av BNP (bruttonasjonalproduktet). Norge ligger på bunn.

Fakta

Dette er FoU

FoU (forsknings- og utviklingsarbeid) omfatter grunnforskning, anvendt forskning og utviklingsarbeid.
Utviklingsarbeid er systematisk eller eksperimentell virksomhet som anvender eksisterende kunnskap fra forskning eller praktisk erfaring, og som er rettet mot å framstille nye eller forbedrede materialer, produkter eller innretninger.
FoU kan være produktrettet ( å utvikle nye eller forbedrede varer og tjenester) og prosessrettet (å skape nye eller forbedrede produksjonsteknikker og systemer).

Kilde: SSB

FoU omfatter både forskning som skjer ved universitetene, men for eksempel også teknologiutvikling for å komme opp med nye produkter og produksjonsmåter i næringslivet.

— I mange år har Norge vært en lillebror i denne sammenheng, og vært landet i Norden som har brukt den laveste andelen av BNP på FoU, sier Kaja Wendt i SSB.

I 2021 var Norden fortsatt preget av pandemien, men det ser ikke ut til at dette har hemmet FoU-virksomheten på et overordnet nivå, skriver forskerne. Alle landene hadde en realvekst i FoU-utgiftene.

Lenger unna mål om tre prosent

I 2021 utgjorde norske FoU-utgifter 1,94 prosent av BNP. Dette tilsvarer en nedgang på 0,30 prosentpoeng fra 2020. Dermed er vi lenger unna regjeringens mål om at 3 prosent av BNP innen 2030 skal gå til FoU, konstaterer forskerne.

— Så klarte vi å komme over to prosent for noen år siden. Men nå er det slik at veksten i BNP rett og slett er større enn veksten i FoU-utgiftene, forklarer Wendt.

Totale FoU-utgifter som andel av bruttonasjonalprodukt (BNP) i de nordiske landene. 2011–2021.. Den ble først publisert i Forskningspolitikk. Kilden er de nordiske landenes FoU-statistikk.

For at Norge sakker akterut, henger sammen med at utgiftene til forskning og utvikling vokser mindre enn BNP-veksten. Den nominelle veksten i BNP var på 20 prosent, mens veksten i FOU-utgiftene var på kun 5 prosent.

For første gang siden 2015 var FoU-utgiftene på under 2 prosent av BNP.

— BNP har jo økt veldig mye, og så har ikke FoU-utgiftene holdt tritt, sier SSB-forskeren.

Hun viser også til at ansatte ved norske universiteter og høgskoler i en tidsbruksundersøkelse har rapportert at de har brukt mer tid på undervisning og mindre på forskning.

— Da blir det mindre FoU i den sektoren, sier Wendt.

Undersøkelsen er underlag for utarbeidelsen av FoU-statistikken.

Tall fra SSB viser også at næringslivet og universitets- og høgskolesektoren hadde tilnærmet nullvekst i FoU fra 2020 til 2021, mens instituttsektoren hadde en realvekst på 5 prosent i 2021.

Elektronikk og farmasøytisk industri

At Norge ligger sist i Norden, sier Wendt henger sammen med næringsstrukturen.

— I Norge har vi ikke så mye næringsvirksomhet innenfor næringene som er FoU-tunge. Vi har ikke mye farmasøytisk industri, som Danmark har, eller elektronikk, som Sverige og Finland har, sier hun.

Det er Island som har den sterkeste FoU-veksten. Det er særlig takket være næringslivet i landet. Dette bidrar også til at gapet mellom Norge og de andre nordiske landene øker.

I Norden er det som kalles foretakssektoren størst på FoU, med 66 prosent av de samlede FoU-utgiftene. Denne sektoren omfatter både næringsliv og den næringslivsrettet del av instituttsektoren. Etter foretakssektoren følger universitets- og høgskolesektoren.