Nær nullvekst for forskning og utvikling

Næringslivet og universitets- og høgskolesektorens utgifter til forskning og utvikling (FoU) bremset opp i 2021, viser foreløpige tall fra SSB.

Mens instituttsektoren hadde en realvekst på fem prosent i 2021 sammenlignet med året før, brukte verken næringslivet, universitetene eller høgskolene mer penger på forskning- og utviklingsarbeid (FoU). Det viser foreløpige tall fra SSB.

Næringslivet brukte 38,3 milliarder i fjor. Justert for prisveksten, er nivået uendret fra 2020.

Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning har satt som mål at utgiftene til FoU samlet skal utgjøre 3 prosent av BNP. Fra 2020 til 2021 gikk FoU-andelen ned fra 2,28 til 1,97 prosent.

— Ikke i nærheten

Forskningsdirektør i Norsk regnesentral, og styreleder i forskningsinstituttenes fellesarena, Lars Holden, tror tallene må tas med en klype salt på grunn av koronaepidemien.

— Det gjør at tallene de siste to årene ikke er helt pålitelige. Det blir derfor spennende å resultatene etter året vi nå er inne i, sier han til Khrono.

Han tror imidlertid målet om å tre prosent FoU, som langtidsplanen for forskning legger opp til, ikke er innen rekkevidde med det første.

— Regjeringen sier i langtidsplanen at de skal legge en plan for at næringslivet skal komme opp på to prosent. Det er veldig ambisiøst. Utviklingen og tallene i dag er ikke i nærheten av å tilsi at dette målet blir nådd, sier Holden.

Svakeste siden 2008

Norske foretak, forskningsinstitutter, læresteder og helseforetak brukte 81,6 milliarder kroner på FoU i 2021. Det er er 3,9 milliarder kroner mer enn i 2020, men justert for lønns- og prisvekst er realvekstene i utgiftene på bare 1,3 prosent.

Sett bort fra realnedgangen i 2020 er dette den svakeste utviklingen siden nedgangen etter finanskrisen i 2008, ifølge SSB.

FoU-utgiftene i universitets- og høgskolesektoren (UH-sektoren) var oppe i 26,9 milliarder kroner i 2021, men med lønns- og prisveksten regnet inn er veksten nær null siden 2020. Sammenlignet med 2019 er det en reell nedgang i utgiftene på nærmere 4 prosent.

Ifølge SSB er en viktig forklaring på utflatingen i veksten i 2021 at forskerne oppgir å bruk mindre av tiden sin på FoU enn før. Selv om flere var involvert i FoU-aktiviteten, økte årsverkene og lønnsutgiftene ikke i samme grad.

Kapitalutgifter til bygg og anlegg var lavere enn på flere år, noe som henger sammen med at den nye campusen til Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) snart er ferdig.

Mest på NTNU

NTNU er størst av lærestedene når det gjelder pengebruken på FoU med nesten 4,9 milliarder kroner i 2021. Deretter følger Universitetet i Oslo med 4,6 milliarder.

Til sammen brukte instituttsektoren 16,4 milliarder kroner til FoU i 2021, etter to år med nedgang. 60 prosent av aktiviteten kvar knyttet til forskningsinstitutter som er med ordningen for statlig grunnbevilgning til forskningsinstitutter og forskningskonsern.

Les også

37 milliarder til forskning og utviklingsarbeid