Debatt ● Carina Hundhammer
Ja vel, statsråd, men da må du våge å ta risiko og tilrettelegge
Når forskningsinstituttene ber om en forpliktende opptrapping av grunnfinansiering i langtidsplanen, handler det ikke om å sikre sin egen eksistens. Det handler om å kunne være i posisjon til å ta den risikoen ingen andre er villige til å ta.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Jeg kunne ikke vært mer enig med statsråd Asheim - revideringen av Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning er viktig. Han sier i sitt innlegg i Khrono 6. mai at dette skal markere et taktskifte i forskningspolitikken, og vil at vi diskuterer om vi skal ha tydeligere samfunnsoppdrag eller missions. Klart vi må! Men ikke bare snakke om det, vi må også gjøre noe.
Alle er enige om at kunnskap er nøkkelen til omstilling, og avgjørende for å skape det nye næringslivet og samfunnet vi ønsker oss. For å komme dit må vi ha mer kunnskap og nye løsninger, men hvem skal ta risikoen og ansvaret for å finne de nye løsningene? Kan revideringen av Langtidsplanen for høyere utdanning og forskning gi taktskiftet vi trenger i forskningspolitikken?
Akershus fylkeskommune laget sin egen hydrogenstrategi fra 2014-2025. Det fantes ikke betalingsvillighet i virkemiddelapparatet. Derfor besluttet fylkeskommunen sammen med forskningsinstituttene at dette må vi løse selv. Forskningsinstituttene hadde benyttet av sin grunnbevilgning for å bygge ny kunnskap innenfor fagfeltet som fylkeskommunen nå så et potensiale i. Akershus FK så at det måtte utvikles et alternativt miljøvennlig drivstoff, og at kunnskapen instituttene hadde kunne brukes for å skape nytt næringsliv regionalt.
Vi må være tydeligere på hvilke samfunnsoppdrag eller missions Norge trenger. Da må dere også tilrettelegge for risikovillighet for de aktørene som er rigget for å gjøre noe med det.
Carina Hundhammer
Nå, 7 år etter, sier Innovasjon Norge at vi ikke vil nå miljømålene uten en stor hydrogensatsing. Det krevde mot og risikovillighet blandet med godt tverrsektorielt samarbeid for å få til denne oppbyggingen av kunnskap. Nå vil flere være med å ta del av den nye kunnskapen og de teknologiske resultater for å bygge fremtidens bærekraftige løsninger. Forskningsinstituttene kan dele denne kunnskapen de har lagret i sin kunnskapsbank, fordi grunnfinansieringen fra staten krever det som del av instituttenes samfunnsoppdrag.
(les videre under AnnonseN)
Last ned Khrono-appen og få varsel om den viktig debatt og nyheter.
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-
«Vi hadde tro på forskningen på Institutt for energiteknikk (IFE) og Sintef. Fylkeskommunen valgte derfor tidlig å satse på hydrogen. I dag tyder mye på at dette var et riktig valg. Vi valgte å ta risiko sammen med instituttene, og særlig IFE. Resultatene er i dag viktige for norsk næringsliv», sier Øyvind Michelsen, avdelingssjef for forskning og innovasjon i Viken fylkeskommune.
I gårdagens E24 kunne vi lese at SINTEF sammen med IFE og andre forskningsmiljøer satser på å bygge en norsk batterilab for testing og verifisering. De håper virkemiddelapparatet kommer etter med finansiering, fordi det er nå toget går. Når forskningsinstituttene ber om en forpliktende opptrapping av grunnfinansiering i langtidsplanen, fra nåværende 10% til 25% vs. universitetene og høgskolene sine 70%, handler det ikke om å sikre sin egen eksistens. Det handler om å kunne være i posisjon til å ta den risikoen ingen andre er villige til å ta, slik at de kan bygge kunnskapen Norges nye næringsliv og offentlig sektor trenger.
Så ja, statsråd Asheim. Vi må være tydeligere på hvilke samfunnsoppdrag eller missions Norge trenger. Da må dere også tilrettelegge for risikovillighet for de aktørene som er rigget for å gjøre noe med det.
