Debatt ● Bassam Hussein, Eline Drury Løvlien og Ulrika Mårtensson

NTNU må revurdere avtalen med Kongsberg Gruppen i lys av den siste ICJ-uttalelsen

Kjennelsen i den internasjonale straffedomstolen skaper behov for en ny vurdering av NTNUs samarbeid med Kongsberg Gruppen. NTNU må derfor fryse samarbeidsavtalen inntil selskapet kan fremlegge tilstrekkelig bevis for at deres våpen ikke blir brukt i folkemord eller for opprettholdelse av okkupasjonen.

Tidligere NTNU-rektor Gunnar Bovim og tidligere toppsjef i Kongsberg Gruppen Walter Qvam undertegnet en samarbeidsavtale i 2022.
Bassam Hussein
Professor Bassam Hussein
Eline Drury Løvlien
Professor Eline Drury Løvlien
Ulrika Mårtensson
Professor Ulrika Mårtensson
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Den siste uttalelsen fra Den internasjonale domstolen (ICJ) tok opp lovligheten av Israels okkupasjon av Palestina. Domstolens uttalelse den19. juli 2024, erklærte kategorisk Israels okkupasjon av palestinske territorier som ulovlig. 

På tross av at uttalelsen er rådgivende, er den betydningsfull fordi den ikke bare fordømmer Israels handlinger, men også oppfordrer til omfattende tiltak for å stoppe militær, politisk og økonomisk medvirkning til Israels okkupasjon av palestinske områder. Uttalelsen slår fast at å bestå okkupasjonen utgjør en alvorlig overtredelse av folkeretten, og understreker behovet for å sikre det palestinske folkets nasjonale og menneskelige rettigheter.

Viktige punkter i uttalelsen fra ICJ:

  •  ICJ fastslår at Israels okkupasjon av palestinske territorier er ulovlig i henhold til internasjonal lov, og beskriver styringen i de okkuperte områdene som en form for apartheid.
  • Israel må demontere alle bosettinger i de okkuperte områdene, da disse bryter med internasjonal lov, spesielt den fjerde Genève-konvensjonen. 
  • ICJ krever umiddelbar tilbaketrekking av israelske styrker fra palestinske områder for å sikre en fredelig løsning og gjenopprette palestinsk suverenitet.
  • Israel pålegges å kompensere palestinerne for tiår med okkupasjon og apartheid.

ICJ-uttalelsen er viktig fordi domstolen utfordrer Vestens medvirkning til okkupasjonen gjennom blant annet, våpensalg, diplomatisk støtte og spesielle handelsavtaler. ICJ-uttalelsen antyder at fortsatt støtte til Israel under disse omstendighetene er å anse som medvirkning til brudd på internasjonal lov.

Ved å slå fast at eksport av våpen og militære komponenter bidrar til å opprettholde okkupasjonen, understreker uttalelsen at alle som er involvert i alle ledd produksjon og eksport, inkludert selskaper og stater, er ansvarlige i henhold til internasjonal rett.

Denne uttalelsen er spesielt relevant for land som Norge, hvor selskaper som Kongsberg Gruppen er involvert i produksjon av komponenter brukt i militære operasjoner av Israel. 

Kongsberg Gruppen, hvor den norske stat er den største aksjonæren, er en sentral aktør i produksjon av avansert våpenteknologi, inkludert komponenter til F-35 jagerflyene brukt av Israel. Fra 2026 skal Kongsberg Gruppen også produsere missiler til disse flyene. Kongsberg Gruppen samarbeider med det israelske våpenfirmaet Rafael om produksjon av Spike-missiler, som brukes i Gaza.

NTNUs samarbeidsavtale med Kongsberg Gruppen kan i lys av denne uttalelsen medføre flere juridiske og etiske utfordringer.

Hussein, Løvlien og Mårtensson

Kongsberg Gruppen er dessuten deleier i våpenprodusenten Nammo. Nammosfabrikk i Arizona produserer M72-granater som eksporteres til Israel. I oktober 2023 ble 1800 M141 rakettkastere sendt fra Nammos fabrikk i Arizona til Israel.

Nicholas Marsh, seniorforsker ved PRIO, har påpekt at ansvaret for folkemord og krigsforbrytelser strekker seg utover de endelige produsentene av våpen til de som er involvert i alle stadier av produksjon og eksport. Internasjonale lover som regulerer eksport av våpen er designet for å forhindre medvirkning til krigsforbrytelser, og ICJ-uttalelsen forsterker behovet for strengere overholdelse av disse lovene.

Mads Harlem, juridisk ekspert fra Redd Barna, argumenterer for at Norge har både en moralsk og juridisk forpliktelse til å sikre at deres selskaper, som Kongsberg Gruppen, ikke bidrar til å opprettholde en ulovlig okkupasjon eller til folkemord i Gaza. Han er tydelig på at manglende handling kan implisere Norge i brudd på folkeretten.

ICJ-uttalelsen som erklærer Israels okkupasjon av Palestina som ulovlig, og understreker det internasjonale samfunnets ansvar for å unngå medvirkning til okkupasjon, har betydelige konsekvenser for institusjoner som også samarbeider med våpenprodusenter. 

NTNUs samarbeidsavtale med Kongsberg Gruppen kan i lys av denne uttalelsen medføre flere juridiske og etiske utfordringer:

  1. I henhold til internasjonal lov kan både organisasjoner og individer som samarbeider med våpenprodusenter som bryter internasjonal lov, selv indirekte anses som medskyldige. ICJ-uttalelse understreker viktigheten av å overholde internasjonale rettsprinsipper, inkludert FNs veiledende prinsipper for menneskerettigheter. NTNU har derfor en juridisk forpliktelse til å gjennomføre grundige due diligence-prosesser for å sikre at deres partnerskap med Kongsberg Gruppen ikke støtter eller styrke aktiviteter som bryter internasjonal lov. Manglende overholdelse vil føre til både juridiske og omdømmemessige konsekvenser.

  2. Som en akademisk institusjon har NTNU et ansvar for å opprettholde høye etiske standarder, inkludert fremme av menneskerettigheter. Samarbeid med et selskap som er involvert i produksjon av militære komponenter som blir brukt i folkemord eller trosser folkeretten, er uforenlig med disse verdiene. NTNUs fortsatte samarbeid med Kongsberg Gruppen kan derfor reise spørsmål om institusjonens forpliktelse til menneskerettigheter og folkeretten.

ICJ-kjennelsen skaper behov for en ny vurdering av NTNUs samarbeid med Kongsberg Gruppen. NTNU må derfor fryse samarbeidsavtalen med Kongsberg Gruppen inntil selskapet kan fremlegge tilstrekkelig bevis for at deres våpen ikke blir brukt i folkemord eller for opprettholdelse av okkupasjonen. 

Videre må NTNU gjennomføre en omfattende due diligence-prosess for å vurdere om partnerskapet samsvarer med internasjonale rettslige standarder og NTNUs etiske forpliktelser.

Innlegget er skrevet på vegne av Akademisk nettverk for Palestina ved NTNU

bassam hussein debatt eline drury løvlien samarbeidsavtale gaza ulrika mårtensson israel kongsberg gruppen meninger ntnu palestina
Siste fra forsiden:
Ett år siden knivstikkingen

Kortnytt

  • SSB: Mer vanlig med praksis blant kvinner

    Joar Hystad

    Resultater fra EUROSTUDENT-undersøkelsen som Statistisk sentralbyrå (SSB) har vært involvert i, viser at det er relativt stor forskjell på praksis i høyere utdanning mellom kvinner og menn.

    Mens 47 prosent av alle kvinner i høyere utdannig har praksisopphold i løpet av studietiden, er tallet 29 prosent for menn.

    I 2022 hadde totalt 41 prosent av studentene i høyrer utdanning vært gjennom et praksisopphold i løpet av studietiden sin, viser tallene fra undersøkelsen.

    — Kvinner og menn gjør ulike valg i universitets- og høgskoleutdanning. Kvinneandelen er større i fagfelt som lærerutdanning og helse- og sosialfag, hvor det er vanlig at studenter har praksis som en del av utdanningen, sier Anna-Lena Keute, seniorrådgiver i Statistisk sentralbyrå og ansvarlig for undersøkelsen.

    Det er store variasjoner i hvorvidt studenter har hatt praksis når vi ser på hva de studerer. Lærerutdanning og pedagogikk og helse- og sosialfag er fagfelt med høy andel studenter med praksisopphold i alle land. I Norge har henholdsvis 75 og 73 prosent av studentene i disse fagfeltene hatt praksis, fremkommer det i rapporten fra SSB.

  • BI inngår partnerskap med Revisorforeningen

    Joar Hystad

    Handelshøyskolen BI og Revisorforeningen har slått seg sammen i et strategisk partnerskap. Målet er å lokke til segde skarpeste hodene og de mest talentfulle studentene til den spennende verdenen av regnskap og revisjon, skriver Revisorforeningen i en pressemelding.

    Som en del av alliansen, lanseres et stipend for studenter på det toårige masterprogrammet i regnskap og revisjon.

    Avtalen, som ble signert under Arendalsuka 2024, har ellers som mål å bygge kjennskap og omdømme til revisoryrket og inspirere studenter til å velge en karriere innen revisjon, står det i pressemeldingen.

    BI-rektor Karen Spens gleder seg over den nye avtalen.

    — Regnskap og revisjon har lenge vært blant kjernefagene i BIs økonomiutdannelse og kan være en døråpner for spennende karrieremuligheter både i Norge og internasjonalt, sier Spens.

  • Vil koste ein halv milliard å flytte vikingskipa

    Joar Hystad

    I samband med bygginga av det nye Vikingtidsmuseet på Bygdøy, skal tre vikingskip flyttast over frå det gamle bygget.

    I 2022 viste utrekningar at det ville kosta rundt 270 millionar kroner å flytta dei tre skipa. I dag skriv NRK at ny anslag viser at det vil kosta 550 millionar kroner å flytta skipa. Kostnadene inkluderer materiell, trening og testing av utstyr og sjølve flyttinga av tre vikingskip og tre vikingsledar, skriv statskanalen.

    Det er Statsbygg som har kome med dei nye utrekningane. Noko av årsaka til den enorme skilnaden i pris er mellom anna at skipa må heisast med krane dei 100 metrane bort til det nye bygget, i staden for og slepast, som følge av at golvet ikkje vil tole slepeprosessen.

    Flyttinga av skipa skal etter planen starte i september neste år, og dersom alt går vegen, vil det nye Vikingtidsmuseet vere klart for publikumsbesøk innan utgangen av 2027.

    Leiinga ved kulturhistorisk museum, som Vikingtidsmuseet er ein del av, er uroa over budsjettauken i posten som omhandlar flytting av skipa.

    — Men vi har stor forståing for at det har vore vanskeleg å stipulere, seier direktør Aud Tønnessen til NRK.

    Forskings- og høgare utdanningsminister, Oddmund Hoel (Sp), seier at kostnadssprekken knytt til flytting av skipa ikkje vil gå ut over andre ting i prosjektet.

    Osebergskipet er blant skipa som skal flyttast til det nye bygget.

  • 15 prosent av studentene sliter med dette

    Joar Hystad

    15 prosent av studentene klarer ikke å dekke uforutsette utgifter, melder Statistisk sentralbyrå (SSB).

    63 prosent av studentene i Norge kan betale for større, uforutsette kostnader på 8000 kroner, viser nye resultater fra EUROSTUDENT-undersøkelsen, som er gjengitt av SSB.

    Ytterliggere 22 prosent oppgir at de ikke kan betale slike kostnader selv, men at familie, partner eller andre kan betale for dem.

    15 prosent av studentene i Norge er altså ikke i stand til å betale uforutsette kostnader og har heller ingen andre som kan betale for dem. I Danmark og på Island er det tilsvarende tallet 17 prosent, mens det i Finland ligger på 11 prosent. I Sverige ligger prosenten på omtrent halvparten av det den gjør i Norge, nemlig 8 prosent.

  • Oppgitt over fadder­uke-kostnader

    Sveinung Engeland

    Norsk studentorganisasjon (NSO) reagerer på at studenter ofte må betale tusenvis av kroner for å delta på fadderuken.

    – Når jeg hører at det kan koste over tusen kroner bare å være med, så går jo ikke det opp med hvordan studentøkonomien er i dag, sier NSO-leder Kaja Ingdal Hovdenak til NRK.

    Ved BI og Høyskolen Kristiania kan studentene kjøpe ukespass for å være med på fadderuke-arrangementene. Da kan de få med seg artister som Arif, Dagny og Tix.

    – Konsertene tar vi penger for fordi de er en stor utgift for oss ha attraktive artister, sier Vibecke Osfoss ved Høyskolen Kristiania til statskanalen.

    Kaja Ingdal Hovdenak reagerer på at det kan koste studentene store summer å delta på fadderuka.

  • Lærerstudent blir ny Newton-programleder

    Joar Hystad

    300 søkte da NRK lyste ut stillingen som ny programleder for kunnskapsprogrammet Newton.

    Helt til topps gikk lærerstudentene Viljar Natlandsmyr fra Stavanger, skriver Bergens Tidende, som har sitert NTB.

    25-åringen holder for tiden på med en mastergrad i retning naturfag ved NTNU i Trondheim. På fritiden spiller han fiolin, melder NTB.

    — Da noen spurte meg som barn om hva jeg ville bli da jeg ble stor, svarte jeg enten forsker eller skuespiller. Så denne jobben er en unik mulighet til å kombinere disse drømmene, sier Natlandsmyr i en kommentar.

  • Én av 25 mottok lån og stipend i åtte år

    Joar Hystad

    En fersk rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at én av 25 (fire prosent) av studentene som startet på høyere utdanning i 2011 eller tidligere, benyttet seg av åtte år med lån og stipend fra Lånekassen.

    Andelen var høyere blant studentene som tok masterutdanning, blant de med foreldre med lang høyere utdanning og de som fikk støtte til minst en annen utdanningsaktivitet i tillegg til universitets- og høgskoleutdanning, som for eksempel folkehøgskole.

    Seks av ti blant de som brukte åtte år eller mer med stipend og lån hadde vært registrert i minst to utdanningsaktiviteter hos Lånekassen i perioden, fremkommer det i rapporten fra SSB.

    For å kunne si om de ulike kjennetegnene ved studentene og deres studier faktisk hadde statistisk signifikant betydning for om studentene bruker mange år med stipend og lån, har SSB gjort ytterligere analyser, som blant annet viser at studenter med foreldre som selv har lang høyere utdanning har høyere odds for å bruke åtte år eller mer med stipend og lån.

    Det å være kvinne eller 21 år og yngre gir også signifikant økt odds for å bruke 8 år eller mer med stipend og lån, skriver SSB i sin rapport.

    Det siste funnet som trekkes frem er at et å ha hatt et utvekslingsopphold, være utenlandsstudent, samt å bytte eller forlate utdanningen etter første studieår, øker også oddsen for at man bruker åre år eller mer.

Powered by Labrador CMS