Tidsbruk i akademia

NTNU kjenner seg ikke igjen i kritikken

Jørgen Lund trakk frem NTNU som en versting til å gi vitenskapelig ansatte nok tid til å forske, skrive og fordype seg. Nå svarer universitetet.

— Vi ønsker ikke å sette forskning og utdanning opp mot hverandre. De er to oppdrag for universitetet som må sees i sammenheng, sier prorektor for utdanning ved NTNU, Marit Reitan. Her i samtale med Petter Aasen og Kristian Bogen under en tidligere UHR-konferanse.
Publisert Oppdatert

— På generelt grunnlag mener vi det skal være gode rammebetingelser for å drive forskning og undervisning samtidig, sier Marit Reitan, prorektor for utdanning ved NTNU.

Onsdag skrev Khrono om Jørgen Lund. Han sa opp stillingen som fast vitenskapelig ansatt kunsthistoriker ved NTNU for to år siden. Lund kom med systemkritikk mot akademia som en grunn til det.

— Mitt bestemte inntrykk er at NTNU er minst et hakk verre enn de andre universitetene i Norge. Da tenker jeg altså på mulighetene til virkelig å ha en forskertilværelse i de såkalt faste vitenskapelige stillingene, sa han blant annet.

NTNU kjenner seg ikke igjen

Det er en kritikk NTNU ikke kjenner seg igjen.

— Tar vi Det humanistiske fakultet, der Lund arbeidet, som et eksempel, så har førsteamanuenser nesten halvparten av tiden til forskning, nesten halvparten til undervisning og en mindre del til administrasjon, sier Reitan.

Dekan Reitan har fått med seg tematikken som har gått i Khrono de siste dagene, der både Lars Gule ved OsloMet, Jørgen Lund, tidligere NTNU-ansatt, førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, Hanne Røberg-Larsen og Frode Helmich Pedersen ved Universitetet i Bergen har uttalt seg om mindre tid til forskning, økt krav på vitenskapelig ansatte til rapportering og administrasjon, samt manglende ressurser.

— NTNU er svært opptatt av å rydde rom for at våre ansatte skal få tid til forskning og undervisning. Det ønsker vi som institusjon å legge til rette for, blant annet gjennom å se kritisk på rapporteringskrav og administrative rutiner, sier Reitan og legger til:

— Samtidig vil jeg understreke at mye av den administrative tidsbruken ved universitetene er knyttet til krav fra myndighetene som vi uansett må forholde oss til.

Endret seg fra 90-tallet

Hun understreker også at rollen som ansatt på universitetet har endret seg betraktelig fra 90-tallet til i dag.

Det var noe Jørgen Lund har tatt opp også. Han illustrerte det med at antall forelesninger per semester har økt siden 90-tallet.

Reitan er enig i at ting har endret seg.

— Spesielt gjelder dette at vi nå oppfordrer til og forventer at våre vitenskapelig ansatte søker eksterne forskningsmidler, sier Reitan

— Er dere bekymret over at tiden førsteamanuenser bruker på forskning har gått ned?

— De fleste av våre fagmiljøer leverer godt på både forskning og undervisning. Vi driver med forskningsbasert undervisning, der fagfolkene våre formidler sin kunnskap fra forskningen til våre studenter. Vi ønsker ikke å sette forskning og utdanning opp mot hverandre. De er to oppdrag for universitetet som må sees i sammenheng, svarer Reitan.

Ville legge til rette ved OsloMet

Lund er ikke den eneste som har kommet med kritikk mot systemet i akademia. Også Lars Gule, som sa opp stillingen sin ved OsloMet, blåste ut mot systemet.

— Muligheten til å gjøre det vi synes er interessant, som er å undervise, veilede og forske, blir redusert i stor grad når vi skal være i møter, og det skal evalueres og rapporteres. Det skjer kontinuerlig. Det er deadlines, frister for vurderinger og revisjoner som noen ganger ikke engang gir mening, sa Gule til Khrono.

OsloMet-rektor Christen Krogh har svart at dersom det er begrensninger for de ansatte, må de ta tak i det.

Powered by Labrador CMS