eikrem-saken

NTNU hadde ikke tid til å spørre departementet om Eikrems sluttpakke

— Vurderingene ble gjort etter beste skjønn, og vi er åpne for at det kan stilles spørsmål ved vurderingene i etterkant, skriver NTNUs ledelse i en redegjørelse til Kunnskapsdepartementet.

Det er Bjørn Haugstad og Roar Tobro som har undertegnet redegjørelsen fra NTNU til departementet om Eikrem-avtalen.
Det er Bjørn Haugstad og Roar Tobro som har undertegnet redegjørelsen fra NTNU til departementet om Eikrem-avtalen.
Publisert Oppdatert

Kunnskapsdepartementet har nå fått redegjørelse fra NTNU om forliket mellom NTNU og Øyvind Eikrem, som ble inngått i desember 2021.

I desember 2021 inngikk NTNU en forliksavtale med førsteamanuensis Øyvind Eikrem som koster dem over 6 millioner kroner.

Ifølge vedlegg til tildelingsbrev fra Kunnskapsdepartementet har landets universiteter fullmakt til å inngå forlik på inntil 300.000 kroner på egen kjøl uten å involvere departementet.

Etter at Kunnskapsdepartementet ble gjort oppmerksom på avtalen som NTNU hadde inngått med Eikrem og hva den innebar, fra Khrono, har Kunnskapsdepartementet bedt om en redegjørelse fra NTNU.

Det er denne redegjørelsen som nå foreligger.

Beklager i forkant

I redegjørelsen poengterer NTNU at de mener det er innenfor deres ordinære fullmakter å opprette en postdoktorstilling i tråd med den Eikrem skal inn i fra 1. august.

Samtidig legger de til at det i forhandlingene ble tydelig at man ikke kunne komme unna en økonomisk kompensasjon for at Eikrem fratrer sin nåværende stilling.

NTNU skriver her at de hadde så knapp tid på seg for å bli ferdig med avtalen før styremøtet ble avsluttet at en dialog med departementet ikke var mulig på dette punktet.

— Tiden som var til disposisjon før avslutningen av styremøtet gjorde at det ikke var mulig å konferere nærmere med departementet om innholdet i denne delen av avtalen slik som punkt 2.17 i Statens personalhåndbok (SPH) gir anvisning på, og vi beklager dette, heter det i redegjørelsen fra NTNU.

— Vurderingene ble gjort etter beste skjønn, og vi er åpne for at det kan stilles spørsmål ved vurderingene i etterkant. Samtidig vil vi understreke at avtalen ble inngått innenfor rammene av det vi har tolket og oppfattet som universitetets handlingsrom i denne typen saker, avslutter Haugstad og Tobro sin redegjørelse med.

Hadde ikke vært involvert

Kunnskapsdepartementet opplyste overfor Khrono i januar 2022 at de ikke har vært involvert i forliksforhandlingene i Eikrem-saken.

«Kunnskapsdepartementet er ikke kjent med detaljene i sluttavtalen som er inngått i denne konkrete saken og har heller ikke vært involvert underveis», heter det i en e-post til Khrono fra departementet.

Og de la til:

«På generelt grunnlag viser vi til bestemmelsene i de årlige tildelingsbrevene om fullmakt til å inngå forlik. Disse bestemmelsene gjelder for alle UH-institusjoner. KD legger til grunn at institusjonene følger disse bestemmelsene».

Forlik i mangemillionersklassen

I løpet av et knapt døgn fra 1.-2. desember - mens styremøte og -seminar pågikk - ble det forhandlet fram en forliksavtale med Eikrem og hans advokat fra Forskerforbundet, Christoffer Hjelde. Samlet sett kan avtalen koste NTNU over seks millioner kroner.

Motytelsen er at Eikrem selv frivillig fratrer jobben sin ved NTNU 1.august 2026.

I forliket NTNU har inngått vil psykologen og antropologen Øyvind Eikrem (48) gå opp i lønn med 10 lønnstrinn (til ltr. 86 - tilsvarende 977.600 kroner i året) fra 1.august i år, da han tiltrer en postdoktorstilling for de neste fire årene. Han beholder medlemskapet i pensjonsordningen. I tillegg får han utbetalt en årslønn i form av en sluttpakke, samt at NTNU skal dekke et utenlandsopphold på ett år og seks måneder i perioden fram til han frivillig slutter ved NTNU 1.august 2026.

Eikrem skal ikke undervise i de fire og et halvt årene avtalen varer.

Kostnadene for NTNU vil anslagsvis ligge på seks millioner kroner og er 20 ganger høyere enn det NTNU har økonomisk fullmakt til å bruke for å inngå forlik uten å involvere sin eier staten, ved Kunnskapsdepartementet.

Godt over 300.000 kroner uansett

Hvis man tar utgangspunkt i NTNUs måte å tolke forliket på, nemlig at postdoktorstillingen og det den innebærer av muligheter for utenlandsopphold blant annet, ikke skal regnes med i forliket, selv om det står omtalt der, vil likevel NTNUs kostnader bli over 2,2 millioner kroner. Det vil si sju ganger høyere enn det departementets fullmakt tillater.

Da er bare den ekstra årslønnen Eikrem får utbetalt og lønnsopprykket fra lønnstrinn 76 til 86 for de fire årene fra 1.august 2022 til 1.august 2026 medregnet. Det er lagt på 30 prosent tillegg for sosiale kostnader.

OsloMet fikk refs for forlik på 1,1 mill.

I 2018 fikk OsloMet refs fra Kunnskapsdepartementet for å ha inngått forlik med en ramme på 760.000 kroner, i tillegg til betaling av saksomkostninger på 400.000 kroner.

Konflikten mellom daværende førsteamanuensis, nå avdøde professor, Jens Petter Berg og OsloMet pågikk i flere år.

Dr.juris og førsteamanuensis Berg ble fratatt retten til å undervise, veilede og sensurere ved daværende Høgskolen i Oslo og Akershus, nå OsloMet, fordi han skulle ha «krenket arbeidsmiljøet til sine kolleger». I 2017 gikk han derfor til sak mot usaklig endringsoppsigelse fra stillingen som førsteamanuensis.

En måned før saken skulle opp for retten endte konflikten med forlik mellom partene.

Forliksbeløpet var først hemmelig, men ifølge et brev fra Kunnskapsdepartementet til OsloMet var beløpet Jens Petter Berg fikk for ikke å gå til rettssak mot universitetet 760.000 kroner. OsloMet betalte også saksomkostningene til Berg på nærmere 400.000 kroner. Det betyr at den samlede summen OsloMet måtte ut med i forliket var 1.160.000 kroner, nesten fire ganger så mye som rammen i fullmakten fra departementet.

I brevet fra Kunnskapsdepartementet som er datert 3.september 2018 og signert avdelingsdirektør Rolf L. Larsen og seniorrådgiver Bodil Marie Olsen, kommer det også tydelig fram at departementet er misfornøyd med at OsloMet ikke har kontaktet dem i forbindelse med inngåelsen av forliket, verken underveis i forberedelsene eller under selve forliksforhandlingene.

«Departementet ble kun orientert om at det ble inngått en forliksavtale dagen før saken ville bli omtalt i Khrono», heter det i brevet, og dette karakteriserer departementet som «svært uheldig».

Som Khrono den siste tiden også har omtalt, har Universitetet i Bergen (UiB) inngått sluttavtale med Ørnulf Lillestøl. Han måtte gå som fakultetsdirektør etter konflikt med universitetsdirektør Robert Rastad. Kunnskapsdepartementet har også stilt spørsmål ved denne avtalen. UiBs svar er at de ikke hadde grunnlag for å si opp Lillestøl, og derfor måtte inngå en avtale.

Les også:

Powered by Labrador CMS