LO-advokat mener ansatte kan nekte å delta i faktaundersøkelser

Arbeidsmiljøkonflikter. I flere år har «sertifiserte faktaundersøkere» lært at ansatte kan få sparken hvis de nekter å delta på undersøkelsene deres. Flere advokater mener påstanden er høyst usikker. 27 universitetsansatte har gått på kursene for å lære den omstridte metoden for å løse konflikter på jobben.

Publisert   Sist oppdatert

(Teksten er oppdatert 08.56 med avsnittet «Mange universitetsansatte har deltatt på kurs hos Arbeidsmiljøspesialistene» og en grafikk som hadde falt ut av saken grunnet en teknisk feil)

12. desember 2019: På et hotell på Hadeland, setter en gruppe mennesker seg ned i et møterom. De er «sertifiserte faktaundersøkere», en sertifisering de har fått etter å ha tatt kurs i faktaundersøkelser hos selskapet Arbeidsmiljøspesialistene.

De har alle betalt 9900 kroner hver til selskapet. For det får de en overnatting, mat, julebord og faglige oppdateringer på det som skal være deres spisskompetanse: Å undersøke fastlåste konflikter og varslingssaker på arbeidsplassen.

Landets høyere utdanningsinstitusjoner er gode kunder hos Arbeidsmiljøspesialistene. En spørrerunde Khrono har foretatt, viser at 27 ansatte ved universiteter og høgskoler har gått på kurs i faktaundersøkelser hos Arbeidsmiljøspesialistene. Hvor mange av dem som er sertifiserte faktaundersøkere er uklart, men ifølge hjemmesidene til Arbeidsmiljøspesialistene har de til nå sertifisert vel 100 faktaundersøkere. Hele 700 har gått kurs i faktaundersøkelser de siste ti årene.

Khrono har i flere reportasjer belyst utfallet av faktaundersøkelser og innvendinger mot metoden. Blant annet har vi tidligere belyst hvordan selskapet Arbeidsmiljøspesialistene drives og kartlagt både bruk og kritikk av faktaundersøkelser ved universiteter og høgskoler.

Nå reiser imidlertid advokater som har jobbet med flere faktaundersøkelser, kritikk mot det Arbeidsmiljøspesialistene lærer bort til sine «sertifiserte faktaundersøkere».

Kritikken rokker ved et helt grunnleggende premiss i metoden faktaundersøkelser, som læres bort på korte kurs til blant annet HR-ansatte, ansatte i bedriftshelsetjenester eller advokater.

— At det sies at ansatte har medvirkningsplikt, er noe av det som opprører meg mest med faktaundersøkelsene, sier LO-advokat Rune Lium som blant annet har vært involvert i en faktaundersøkelse på NTNU. Foto: Torkjell Trædal
— At det sies at ansatte har medvirkningsplikt, er noe av det som opprører meg mest med faktaundersøkelsene, sier LO-advokat Rune Lium som blant annet har vært involvert i en faktaundersøkelse på NTNU. Foto: Torkjell Trædal

En trussel om sparken

Det er LO-advokat Rune Lium som har vurdert det viktige premisset som legges til grunn for faktaundersøkelsene: At ingen ansatte kan nekte å delta i en faktaundersøkelse.

— At det sies at ansatte har medvirkningsplikt, er noe av det som opprører meg mest med faktaundersøkelsene. Plikt til å medvirke i faktaundersøkelse har ikke noe rettslig grunnlag, selv om det nærmest er standard i alle faktaundersøkelsene og nevnes rundt omkring i forbindelse med gjennomføringen av dem, sier Rune Lium til Khrono.

Lium har representert flere ansatte som har vært involvert i faktaundersøkelser. Grunnen til at han reagerer på at ansatte får beskjed om at de delta, er konsekvensene han har sett at undersøkelsene har ført til.

Ingen er pliktig til å møte opp for en faktaundersøker og si hva man tenker om sine kolleger og enkeltpersoner, noe som igjen skal skrives ned og legges frem for alle involverte.
Rune Lium
Advokat i LO

Det er professor i psykologi ved Universitetet i Bergen, Ståle Einarsen, advokat Harald Pedersen og professor i organisasjonsatferd ved University of Manchester, Helge Hoel, som har utviklet metoden «faktaundersøkelse». Metoden beskrives i en egen bok, «Faktaundersøkelse. Metodikk i vanskelige arbeidsmiljøsaker», som legges til grunn for opplæring og sertifisering av faktaundersøkelse.

I boka skriver de tre at arbeidstakere plikter å delta i en faktaundersøkelse, dersom arbeidsgiver beslutter det.

«Nekter arbeidstaker å etterkomme instruks fra arbeidsgiver i slike sammenhenger, vil dette sees på som ordrenekt, noe som igjen er et alvorlig pliktbrudd fra arbeidstakers side og derigjennom vil kunne danne grunnlag for kontraktsrettslige situasjoner fra arbeidsgivers side, herunder advarsler og i ytterste konsekvens oppsigelse eller avskjed», skriver oppfinnerne av metoden i boka.

Med andre ord lærer faktaundersøkere, arbeidsgivere og arbeidstakere følgende: Hvis en ansatt nekter å delta i faktaundersøkelsen, kan vedkommende få sparken.

— Skal ikke tvinges til å stå fram som angiver

Tidligere har professor i psykologi ved Universitetet i Bergen, Ståle Einarsen, sagt at det ikke er noe galt med faktaundersøkelser i seg selv, selv om det kan skje at faktaundersøkere gjennomfører en dårlig faktaundersøkelse. Kritikken fra Lium rammer imidlertid metoden i seg selv.

Advokat Rune Lium har gått gjennom de rettslige kildene for å hevde at man er pliktig til å delta i faktaundersøkelser. Han mener arbeidsavtalene mellom ansatte og arbeidsgiver ikke er nok, og også at lojalitetsplikten ansatte har til arbeidsgiver ikke kan trekkes så langt at det pålegger ansatte å delta.

Han står igjen med medvirkningsplikten, hjemlet i arbeidsmiljøloven. Kan den ansatte pålegges å delta i faktaundersøkelser?

Nei, mener Lium.

Som begrunnelse går han tilbake Arbeids- og sosialdepartementets forarbeider til Arbeidsmiljøloven fra 2004 og 2005. I disse forarbeidene drøftes nettopp hva som skal til for at man kan si at man har oppfylt sin medvirkningsplikt.

— Det er interessant å merke seg at departementet der skriver at man ikke skal tvinges til å stå fram som en angiver. Man skal kunne varsle anonymt gjennom for eksempel verneombud, slik at arbeidsgiver kan undersøke selv. Departementet mener at det å pålegge folk å varsle åpent, helt klart er noe arbeidstaker skal slippe å tåle, sier Lium.

Kan nekte, mener Lium

Med andre ord kan ansatte nekte å delta i faktaundersøkelser, mener advokaten. Lium har selv sett eksempler på at personer som ikke har vært involvert i konflikter, blir involvert gjennom faktaundersøkelser.

— Jeg har vært involvert i noen saker og ser at konfliktene utvides til at hele miljøet blitt involvert. En ansatt kan for eksempel sitte og være fornøyd med å gjøre jobben sin, og ikke ville involvere seg i en konflikt mellom to andre parter. Men så kan vedkommende bli tvunget til å mene noe i en faktaundersøkelse, og plutselig blir man en aktiv deltaker ved at man må avgi forklaring, forklarer advokaten.

Lium viser blant annet til en sak ved en barneskole i Nord-Norge som endte med en faktaundersøkelse og at en person som i utgangspunktet ikke hadde varslet om noe som helst, måtte forlate arbeidsplassen på bakgrunn av hva vedkommende hadde forklart i faktaundersøkelsen.

Det er dette han mener med at ansatte tvinges til å stå fram angivere — noe de bør ha vern mot.

— Ingen er pliktig til å møte opp for en faktaundersøker og si hva man tenker om sine kolleger og enkeltpersoner, noe som igjen skal skrives ned og legges frem for alle involverte. Det man gjør er at man setter folk i en veldig vanskelig situasjon. I en sak jeg var involvert i ved NTNU, så man at folk ble sykemeldt og at ting pågikk i et par år. Arbeidsgiver måtte stille med psykologhjelp til de som fikk det vanskelig, og det illustrerer hva det kan medføre. Hele avdelinga ved NTNU blei lamma. Folk måtte gjennom disse intervjuene, og på grunn av kontradiksjon fikk alle vite hva andre hadde sagt om hverandre. De to frontene ble mer og mer spissa, forteller advokat Rune Lium.

— Bør man nekte å delta i en faktaundersøkelse?

— Det synes jeg er vanskelig å svare ja eller nei på. Men man bør være bevisst på hva man skal inn i. For eksempel bør man ta opptak av intervjuene med undersøkerne, be om å få vite hvilke spørsmål som skal stilles, ta med seg en tillitsvalgt og ikke skrive under på noe referat der og da.

Gjentas i faktaundersøkelsene

Khrono har undersøkt om den påståtte medvirkningsplikten også gjentas i forbindelse med faktaundersøkelser som benyttes ved universiteter og høgskoler.

Svaret er ja. Her er noen av eksemplene Khrono har funnet.

«En arbeidstaker ved NTNU kan ikke nekte å delta i en faktaundersøkelse da man har en medvirkningsplikt etter aml § 2-3 og lojalitetsplikt for øvrig etter arbeidsavtalen».

Faktaundersøkelse ved Institutt for historiske studier ved NTNU, levert 12. juni i år.

«XXX har etter en føste samtale ikke ønsket å medvirke i denne faktaundersøkelsen. I den grad dette skal påtales overfor XXX, er dette HiOA sitt ansvar som arbeidsgiver»

Faktaundersøkelse bedriftshelsetjenesten Stamina Census leverte ved HiOA, nå OsloMet, i 2014.

«Alle ansatte har medvirkningsplikt i forhold til å stille til dette og plikter å svare på spørsmål og ikke å tilbakeholde informasjon i saken. Dersom man unnlater å møte, gir uriktig informasjon eller holder tilbake informasjon vil dette bli fulgt opp, og betraktes som alvorlig. Sykemelding gir ikke automatisk fritak for å ikke delta i intervju»

Referat fra fellesmøte ved en seksjon på NTNU, før faktaundersøkelse i 2015.

«I den forbindelse presiseres det at arbeidstaker plikter å medvirke i dette arbeidet. Jeg viser i denne forbindelse til arbeidstakers medvirkningspliukt i arbeidsmiljøloven § 2-3»

Faktaundersøkelse ved faktaundersøkelse ved NTNU i 2015, utført av Harald Pedersen.

«Skulle det ligge føre klage(r) på eige arbeidsmiljø, vil materiale frå forundersøkinga verte brukt i rapport etter faktaundersøkinga. Det blir med dette presisert at arbeidstakar pliktar å medverke i dette arbeidet. Det kan her visast til arbeidsmiljølovens § 2-3,- medvirkningsplikt»

Mandat for faktaundersøkelse ved Høgskulen i Volda i 2017.

Mange universitetsansatte har deltatt på kurs hos Arbeidsmiljøspesialistene

Khrono belyser faktaundersøkelser fordi det har vært et utbredt verktøy ved norske universiteter og høgskoler. Khrono har tidligere kartlagt at det er utført minst 26 faktaundersøkelser ved universitetene og høgskolene de siste årene.

Nå viser en fersk kartlegging Khrono har gjort, at fem norske universiteter og høgskoler har sendt totalt 27 ansatte på kurs i faktaundersøkelse hos Arbeidsmiljøspesialistene.

Alle de 18 offentlige universitetene og høgskolene som Khrono har undersøkt og som benytter seg av eksterne bedriftshelstjenester, er tilknyttet bedriftshelsetjenester hvor ansatte er sertifiserte faktaundersøkere gjennom Arbeidsmiljøspesialistene. De siste tre, Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo og NTNU, har egne interne bedriftshelsetjenester.

NTNU inngikk imidlertid en rammeavtale med Bedriftshelsetjenesten Stamina Helse og advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig i juni i år, om gjennomføring av faktaundersøkelser. Avtalen som strekker seg over minst to år, er verdt åtte millioner kroner.

Det er med andre ord ingen overdrivelse å si at faktaundersøkelsen som metode og Arbeidsmiljøspesialistenes sertifisering av faktaundersøkere har slått rot i bedriftshelsetjenestene — de som ofte hjelper til når det oppstår større konflikter i arbeidsmiljøet.

Den vanligste aktøren er Stamina Helse, som har utført faktaundersøkelser ved flere norske universiteter og høgskoler.

Antall ansatte ved universiteter og høgskoler som har kurs i faktaundersøkelse hos Arbeidsmiljøspesialistene

Universitetet i Oslo // 9

Universitetet i Agder // 6

OsloMet // 5

NTNU // 3

Høgskulen i Volda // 2

Høgskulen på Vestlandet // 2

De alvorlige konsekvensene

Hva slags konsekvenser snakker de om, de som advarer om konsekvensene faktaundersøkelsene kan ha for de involverte? Anne Kirsti Lønning Reiten er overlege ved Avdeling for voksenpsykiatri ved Molde sykehus. Khrono har kontaktet henne, fordi hun har vurdert en varsler som ble en del av en faktaundersøkelse.

Reiten sier til Khrono at det er bra at det skrives om faktaundersøkelsene.

— Jeg har ikke vært borti mer enn denne saken, men måten faktaundersøkelsen ble brukt på her, var veldig skadelig. Det resulterte i en alvorlig posttraumatisk reaksjon for den som var involvert i faktaundersøkelsen, sier Reiten til Khrono.

Khrono er kjent med lignende reaksjoner hos andre som har vært involvert i faktaundersøkelser. Eksemplene på sykemeldinger i forbindelse med arbeidskonflikter som «løses» ved hjelp av faktaundersøkelser, er mange.

— Jeg vil tro at hvis man som ansatt opplever at det er konflikt i arbeidsmiljøet, så vil man som en refleks være med å bidra. Det er naturlig å si ja til dette, sier Aksel Tjora, professor i sosiologi og samfunnsvitenskap ved NTNU.

Som styremedlem ved NTNU, har han imidlertid fått nærmere kjennskap til innholdet i faktaundersøkelser og konfliktene de skal løse. Det har gjort ham så skeptisk at han vil forby undersøkelsene slik de er. Den siste saken ved NTNU hvor faktaundersøkelser ble benyttet, var den betente konflikten ved Institutt for historiske studier.

Etter det Khrono erfarer får minst fem ansatte ved instituttet nå advokathjelp av Forskerforbundet etter konflikten. Ann Turid Opstad er en av advokatene involvert og er leder for juridisk seksjon i Forskerforbundet.

— Synes du den siste faktaundersøkelsen ved Institutt for historiske studier på NTNU var en uhildet undersøkelse av saken?

Tips Khronos journalist

Er det noe vi bør vite? Ta kontakt med journalist Torkjell Trædal på telefon eller Signal (kryptert): 91859540. E-post: [email protected]

— Den generelle delen av rapporten kan virke tilforlatelig grei for en som ikke kjenner inngående til helheten i konflikten. Ut fra det jeg har lest av den individuelle delen av rapporten, fremstår den ikke som uhildet. Det er ikke samsvar mellom anklager og de fakta som fremkommer. Vi har fått en del henvendelser om rapporter fra faktaundersøkelser, og vi ser at det er varierende profesjonalitet på dem, sier Opstad til Khrono.

En av de som deltok i faktaundersøkelsene der var professor og tidligere verneombud Øyvind Thomassen. Han har tidligere rettet krass kritikk mot måten faktaundersøkelsen som pågikk om omtrent et halvt år, ble gjennomført på. Thomassen omtaler faktaundersøkelsene som en form for avhør der det du sier kan bli brukt mot deg.

— De dumpet store mengder sitater fra perifere kilder og påstander tatt ut av sammenhengen, og brydde seg ikke om referater fra samtaler var godkjent eller ikke. I mangel på fakta plukket de der de kunne, og lagde gjerne noen nye, og dokumentasjon som viste noe annet ble feid under teppet, har Thomassen sagt til Universitetsavisa.

Jeg er skeptisk til bruken av faktaundersøkelser, fordi det kan utvikle seg til å bli et angiveri.
Ann Turid Opstad
Advokat og leder for juridisk seksjon i Forskerforbundet

Khrono har gitt de som gjennomførte faktaundersøkelsen mulighet til å imøtegå Opstad og Thomassens kritikk av undersøkelsen. Én av dem, Lars Jacob Stovner, sier hans arbeid er fullført og vil ikke kommentere saken — advokat Harald Pedersen og Ingrid Wibe har ikke besvart Khronos henvendelser.

Har foreslått forbud mot faktaundersøkelser

Khrono erfarer at ansatte ved Institutt for historiske studier i et møte i desember i fjor fikk opplyst om at de hadde medvirkningsplikt i faktaundersøkelsen, som hadde blitt igangsatt omtrent en uke tidligere.

Thomassen ble i høst sykemeldt i tre måneder, som følge av arbeidspresset som ble lagt på ham i forbindelse med faktaundersøkelsen.

— Jeg har blitt obs på, etter å ha fått tilgang til hele den siste rapporten ved NTNU, at slike undersøkelser i stedet underbygger eller utvikler konflikter. Det bidrar ikke til å dempe konflikter og skape forsoning, som man jo tenker at man trenger i slike tilfeller, er professor og styremedlem Aksel Tjoras dom.

Det er derfor han har foreslått å forby faktaundersøkelser i sin nåværende form.

— Flere ansatte sa at de opplevde undersøkelsene som en pågående forhørsmetodikk. Da skaper du angst i miljøet, og det er problematisk og ikke særlig konstruktivt, sier Tjora.

Også advokat i Forskerforbundet, Ann Turid Opstad, uttrykker skepsis mot hvordan faktaundersøkerne går fram.

— Jeg er skeptisk til bruken av faktaundersøkelser, fordi det kan utvikle seg til å bli et angiveri. Det synes jeg man skal spare arbeidstakere for. Det ender med at de blir satt opp mot hverandre i stedet for at de får hjelp til å gå videre og at man ser framover på hvordan miljøet kan bedres. Man bør heller ta fatt i problemer før det går så langt som en faktaundersøkelse, for når det går så langt abdiserer ledelsen litt fra sin lederrolle, og i stedet henter man inn eksterne konsulenter som ikke kjenner arbeidsmiljøet så godt, sier Opstad.

— Har dere vurdert å råde ansatte til å ikke delta?

— Vi har ikke vurdert om vi vil fraråde ansatte om å delta, men jeg skulle gjerne hatt en klarere rettstilstand der det ikke var en så uklar grense sett opp mot arbeidsgivers styringsrett. Skulle jeg rådet tillitsvalgte til noe, hadde det vært å følge med på oppdrag og mandater. Ansatte ville jeg rådet til å være forsiktig med hvordan man uttaler seg om andre i faktaundersøkelsene, fordi vi har sett at det kan bli brukt mot den som uttaler seg. Det har med rettssikkerhet å gjøre, sier Opstad.

Arbeidsmiljøspesialistene ville ikke møte Khrono til intervju mens de holdt kurs på Hadeland hotell. Foto: Torkjell Trædal
Arbeidsmiljøspesialistene ville ikke møte Khrono til intervju mens de holdt kurs på Hadeland hotell. Foto: Torkjell Trædal

Vil ikke stille til intervju

På et julepyntet Hadeland hotell er maten bedre enn noen gang denne jula. Det heter det i alle fall i invitasjonen til nettverksamling og julebord for faktaundersøkere, i regi av Arbeidsmiljøspesialistene.

På dette hotellet har advokat Harald Pedersen og professorene Ståle Einarsen og Helge Hoel undervist og sertifisert en rekke faktaundersøkere. De er til stede sammen med deltakerne denne gangen også. De har booket flere møterom. Flere kurs i faktaundersøkelser er satt opp i året som kommer.

Det følger av arbeidsmiljøloven § 2-3 at arbeidstaker har en plikt til å medvirke ved gjennomføring av de tiltak som blir satt i verk for å skape et godt og sikkert arbeidsmiljø.
Harald Pedersen
Advokat, Arbeidsmiljøspesialistene

Når Khrono spør advokat Pedersen og professor Einarsen om å møte Khrono for intervju mens de avholder samlingen, takker de to nei.

I stedet ber Harald Pedersen Khrono om å sitere han på et e-post-svar, der han gjentar det han selv skriver i faktaundersøkelser han gjennomfører, nemlig at arbeidsmiljølovens paragraf om medvirkningsplikt, § 2-3, gjør at ansatte er pålagt å delta i faktaundersøkelsene de har funnet opp.

«Det følger av arbeidsmiljøloven § 2-3 at arbeidstaker har en plikt til å medvirke ved gjennomføring av de tiltak som blir satt i verk for å skape et godt og sikkert arbeidsmiljø. Følgelig har arbeidstaker en plikt til å delta i bla kartleggingssamtaler når arbeidsgiver finner det nødvendig å gjennomføre slike for å undersøke mulige brudd på arbeidsmiljøloven. Hvis en arbeidstaker nekter å etterkomme arbeidsgivers ordre i en slik sammenheng, vil man normalt benevne dette som en ordrenekt. En slik ordrenekt vil etter vår oppfatning igjen, avhengig av sakens øvrige omstendigheter, kunne resultere i en kontraktsrettslig reaksjon i form av advarsel eller i ytterste konsekvens oppsigelse eller avskjed. Dette er de virkemidler arbeidsgiver har til å følge opp saker hvor arbeidstaker nekter å etterkomme saklig og legitim utøvelse av styringsretten», heter det i e-posten fra Pedersen.

Khrono har gitt både Pedersen og UiB-professor Einarsen mulighet til å svare på kritikk mot metoden og mot påstander som blir fremmet i denne saken, både gjennom intervju og ved å sende over flere spørsmål. Pedersen har utover svaret over ikke besvart henvendelsene.

Einarsen: Viser til juridiske konklusjoner

Ståle Einarsen skriver i en e-post at partene i arbeidslivet aldri stilte spørsmål ved medvirkningsplikten i faktaundersøkelser — verken da metoden ble utviklet eller i høringsrundet i ettertid.

Einarsen sier at kollegers vitnemål og ansattes medvirkningsplikt kan være avgjørende for at opplevelser av mobbing kan dokumenteres.

«Et slikt syn er også helt i tråd med de juridiske konklusjoner og vurderinger professor i arbeidsrett ved UiO, Henning Jakkhelln, kom med i en artikkel fra 2007, som heter «Arbeidstakeres rett og plikt til å meddele opplysninger om arbeidsforholdet til en granskningskommisjon». Denne finnes på lovdata.no. I denne artikkelen konkluderer professor Jakkhelln med en utbredt forklaringsplikt/medvirkningsplikt hos ansatte i denne type saker og i mer omfattede granskninger. Vårt syn samsvarer her med professor Jakkhelln», skriver Einarsen.

Du kan lese hele svaret til Ståle Einarsen her.

LES OGSÅ SVAR FRA STÅLE EINARSEN:
Ståle Einarsen er professor ved Universitetet i Bergen. Han har et sidegjøremål som er enda mer innbringende. Foto: Eivind Senneset/UiB

Vårt syn er i tråd med juridiske konklusjoner

Khrono har snakket med en jusprofessor som langt på vei sier seg enig i at ansatte har plikt til å medvirke i faktaundersøkelser — slik de bak metoden faktaundersøkelser hevder. Vedkommende sier at arbeidsgiver åpenbart bør kunne spørre de ansatte om hva de mener om arbeidsplassen og at ansatte etter lojalitetsplikten har plikt til å opplyse om og svare på spørsmål om kritikkverdige forhold eller arbeidsmiljø.

Den vi har snakket med ønsker imidlertid ikke å vurdere faktaundersøkelser spesielt eller å la seg sitere, ettersom professoren ikke har ekspertise på arbeidsrett.

Varslereksperten: — En utfordring

Khrono har også kontaktet andre jurister for å forsøke å få vurdert medvirkningsplikt i faktaundersøkelser. Blant annet har vi vært i kontakt med John Mulder, professor og ekspert på arbeidstakermedvirkning, Tine Eidsvaag, førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen, og advokater i privat sektor.

De viser til en annen person som de mener er en ekspertise på feltet, en person Khrono har snakket med før og som flere ganger har uttalt seg kritisk til faktaundersøkelse som metode: Birthe M. Eriksen.

Birthe Eriksen, advokat med doktorgrad i varslingssaker. Foto: Tor Farstad
Birthe Eriksen, advokat med doktorgrad i varslingssaker. Foto: Tor Farstad

Varsleradvokaten med doktorgrad i arbeidstakers rett til å varsle om kritikkverdige forhold, har vært involvert i mange saker der faktaundersøkelser benyttes.

— Det er helt klart en utfordring at faktaundersøkere eller arbeidsgiver ukritisk fremstiller det som om man har medvirkningsplikt til å delta i en faktaundersøkelse, sier Birthe M. Eriksen til Khrono denne gang.

Også hun mener medvirkningsplikten i utgangspunktet er oppfylt når man har varslet.

— Og når det gjelder omvarslede, går det uansett en grense ved retten til å ikke forklare seg om noe som kan føre til at vedkommende strafferettslig inkriminerer seg selv. Det er nok heller ikke i medvirkningsplikten man kan lete etter rettsgrunnlag for å få ansatte til å stille opp i denne type prosesser. Mer riktig er det å vurdere spørsmålet i forhold til arbeidstakers lojalitetsplikt, men rekkevidden av denne er også uklar, sier Eriksen.

Hun mener å se en voksende uro knyttet til faktaundersøkelser, noe som Eriksen mener peker i en retning som heller mot at man har mindre plikt til å delta. Det er faktaundersøkelsene som en forholdsvis ny metode, som gjør at man kan stille spørsmål ved om ansatte må delta, forklarer advokaten.

— Dette er faktisk upløyd mark, siden faktaundersøkelsene er et så nytt fenomen. I tillegg kommer den voksende uroen knyttet til hvordan undersøkerne eller granskerne ivaretar en forsvarlig metodisk kvalitet på denne type undersøkelser, og hvordan de involvertes rettsvern ivaretas. Denne usikkerheten får også betydning for hva en arbeidsgiver kan ha forventning om at ansatte skal delta.

Mennesker som har stått i konflikt eller varslet om kritikkverdige forhold, er glade for at arbeidsgiver iverksetter tiltak. Men så ser vi nå i mange saker at når disse rapportene kommer, så gjør de ofte livene til de involverte bare verre.
Birthe Eriksen
Advokat og varslerekspert

Eriksen mener i likhet med advokat Lium at ansatte ofte stiller opp uansett, fordi de er lojale mot arbeidsgiver.

— Mennesker som har stått i konflikt eller varslet om kritikkverdige forhold, er glade for at arbeidsgiver iverksetter tiltak. Men så ser vi nå i mange saker at når disse rapportene kommer, så gjør de ofte livene til de involverte bare verre. Jeg har hørt flere som driver med slike undersøkelser si at mange arbeidstakere og arbeidsgivere har urealistiske forestillinger om hva en slik undersøkelse kan bidra med i forhold til særlig konfliktløsning. Løsningen ligger nok først og fremst i å øke kompetansenivået på feltet for varsling, granskning og konflikthåndtering.

Mener tradisjonell saksbehandling er nok

På påstander om at folk har blitt syke etter faktaundersøkelser, har UiB-professor Ståle Einarsen tidligere sagt til Khrono at det i alle fall ikke var bedre før man fikk faktaundersøkelser. Men andre mener saksbehandling uten faktaundersøkelser holder for å kunne løse opp i konflikter.

Ved Unviersitetet i Stavanger er Gunnar Baustad juridisk seniorrådgiver i HR-avdelingen. Universitetet har aldri sendt ansatte på kurs i faktaundersøkelser, og Baustad mener de ikke trenger metoden.

— Alle offentlige virksomheter, eksempelvis universitetene, underlagt forvaltningslovens bestemmelser og ulovfestede regler når det kommer til saksbehandling. Vi opplever derfor ikke det samme behovet som private virksomheter, når det kommer til verktøy som eksempelvis «faktaundersøkelse», som jo i det store og hele handler om å kvalitetssikre saksbehandlingen i slike saker, skriver Baustad til Khrono.

Gunnar Baustad, juridisk seniorrådgiver ved Universitetet i Stavanger. Foto: Tove Lie
Gunnar Baustad, juridisk seniorrådgiver ved Universitetet i Stavanger. Foto: Tove Lie

Baustad tror én av flere grunner til at faktaundersøkelsene blir mer brukt, blant annet i universitets- og høgskolesektoren, er at saker får lov til å vokse seg store før arbeidsgiver griper inn. Det gjør at noen arbeidsgivere opplever det som nødvendig å hente inn hjelp utenfra — uavhengig av selve verktøyet.

— Personlig mener jeg at det kan virke eskalerende på en slik sak at eksterne blir hentet inn. Etter mitt syn bør den som er saksbehandler i en slik sak ha kjennskap til virksomheten. At man klarer å skape en god arena for samhandling internt når slike saker kommer er også avgjørende, og selvsagt at man har kompetanse på slike saker. Vi har sett at et godt samarbeid mellom organisasjonspsykolog og saksansvarlig jurist er viktig, skriver Baustad.

Han understreker at han ikke ser bort ifra at UiS kan trenge ekstern hjelp i framtiden.

— Men til nå har vi klart oss uten. Følger vi de gjeldende forvaltningsrettslige prinsipper kommer vi langt. I konfliktsaker, herunder mobbing eller trakassering, er det eksempelvis helt avgjørende at det kontradiktoriske prinsipp blir fulgt, og at lederne våre etter at «saken» er godt nok opplyst med henhold til fakta, tør å bruke sin definisjonsmakt.

Når man ser kritikken som har kommet mot faktaundersøkelser må man ta det på alvor og spørre seg hvorfor kritikken kommer.
Aksel Tjora
Professor og styremedlem ved NTNU

— Bør spørre seg hvorfor kritikken kommer

Et ord både Aksel Tjora ved NTNU og varsleradvokat Birthe Eriksen trekker fram, er «bestillerkompetanse».

— Man må vite hva man skal ha og vurdere hva man bestiller eksternt. Det gjelder uavhengig av om det er faktaundersøkelser eller andre eksterne anskaffelser. Når man ser kritikken som har kommet mot faktaundersøkelser må man ta det på alvor og spørre seg hvorfor kritikken kommer, og så være sikker på at man har en bred kunnskapsbase for neste bestilling, sier Aksel Tjora.

— Altfor få arbeidsgivere har en klar formening om hva de faktisk ønsker å undersøke, på hvilken måte og hva undersøkelsen skal brukes til, sier Birthe Eriksen.

Hun ønsker at det utvikles minimumskrav til metodikker som benyttes i private granskinger.

— Men det farligste i første omgang, er altså at kompetansenivået i forhold til både rettslige rammer og de verktøyene for konfliktløsning som eksisterer, er altfor lavt. Det er disse forholdene som samlet innebærer den største faren for rettssikkerheten på våre arbeidsplasser, avslutter Eriksen.