Debatt ● Erlend Hem og Magne Nylenna
Norsk medisinsk fagspråk bør rødlistes — ikke svartelistes
Avvisningen av norskspråklige artikler i medisinske doktoravhandlinger ved Universitetet i Oslo er et eksempel på at norsk medisinsk fagspråk er truet.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
At engelsk er blitt en internasjonal standard for forskningspublisering, er åpenbart og praktisk. Samtidig har vi behov for et helsespråk som kan benyttes overfor pasienter, pårørende og publikum, og mellom helsepersonell av stadig flere kategorier og spesialiteter. Det språket må være norsk, og det må også kunne benyttes i kommunikasjonen mellom forskere og klinikere.
Med produksjon av ny kunnskap, oppdagelse av nye fenomener og introduksjon av nye metoder i diagnostikk og behandling, følger nye termer og betegnelser. Det betyr at det norske medisinske fagspråket kontinuerlig må utvikles og utvides. Dette skjer gjennom praktisk språkbruk i skrift og tale. Men det skjer ikke av seg selv. Det forutsetter målrettet arbeid fra forskningsmiljøer og helsepersonell, institusjoner og myndigheter.
Gruppe for norsk medisinsk fagspråk, som ble etablert i 2015, arbeider for å styrke bruken av norsk i faglige sammenhenger. Gruppen har bred helsefaglig og språklig kompetanse, blant annet med representant fra Språkrådet. Vi arbeider med bokstavering av enkeltord, lager norske avløserord og forsøker å sikre at vi fortsatt har norske termer innen alle medisinske fagfelt.
På noen områder er nemlig norsk helsespråk under sterkt press og i fare for å bli erstattet av engelsk. Norsk domenetap er en reell trussel for eksempel i basalmedisinske fag.
I 2022 fikk vi endelig en språklov her i landet. Hensikten er å styrke norsk språk, slik at det blir sikra som et samfunnsbærende språk som skal kunne brukes på alle samfunnsområder av samfunnslivet i Norge. I 2023 la regjeringa fram en handlingsplan for norsk fagspråk i akademia. Og i 2024 vedtok Stortinget ny universitets- og høyskolelov. I § 2—3 står det at universiteter og høyskoler skal bruke, utvikle og styrke norsk fagspråk, både bokmål og nynorsk.
Universitetet i Oslo har språkpolitiske retningslinjer som sier at språkpolitikken ved universitetet skal utformes slik at den ivaretar og utvikler bruk av norsk språk og fagterminologi, at engelsk eller andre fremmedspråk skal brukes i de sammenhenger der det er faglig hensiktsmessig eller nødvendig, og at vitenskapelig publisering skal skje på det språket som er mest relevant for den enkelte vitenskapelig ansatte.
De få som publiserer på norsk, har som regel en særlig grunn for det, og bør roses.
Hem og Nylenna
Dessverre oppfyller ikke Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo noen av disse kravene. Neglisjeringen og diskrimineringen av norsk fagspråk er omfattende.
Vi trenger engelsk som internasjonalt publiseringsspråk. Men engelsk er ikke truet. Engelsk behøver ikke beskyttelse mot norsk gjennom forbud og reguleringer. Situasjonen er motsatt. De få som publiserer på norsk, har som regel en særlig grunn for det, og bør roses.
Norsk medisinsk fagspråk bør rødlistes, som en truet art, ikke svartelistes slik Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo synes å gjøre.
