Debatt ● Guri Melby og Henrik Asheim
Norge trenger fortsatt flere lærere
Vi har alle et ansvar for å snakke opp læreryrket etter et krevende år, skriver statsrådene Guri Melby og Henrik Asheim.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Året som har gått, har vært krevende for lærere både i barnehage og skole. Vi er imponert over innsatsen som er lagt ned for å gi barn og elever et godt tilbud med vekslende smittevernregler. Men mye negativ oppmerksomhet i media rundt smittevern, hjemmeskole og slitne lærere kan ha bidratt til å få læreryrket til å fremstå som mindre attraktivt enn vanlig. Vi har alle et ansvar for å vise frem hvor meningsfylt og viktig læreryrket er - her har også lærerorganisasjonene en viktig rolle.
Søkertallene til lærerutdanningene er litt lavere i år enn i fjor og i et innlegg er Utdanningsforbundets Renate Nordnes bekymret. Vi skulle gjerne sett at det var langt flere søkere i år, spesielt i Nord-Norge, og vi deler Nordnes sin bekymring.
Samtidig er det viktig at vi ikke ser oss blinde på søkertallene. Like viktig som å få mange søkere, er det å sikre at de som søker takker ja, møter til studiestart, gjennomfører og kommer seg ut i klasserommene. De siste årene flere begynt og flere fullfører en lærerutdanning enn tidligere. Stadig flere lærere tar videreutdanning. Dette er positivt.
I mars la SSB fram nye framskrivinger som peker på at om utviklingen fortsetter slik som nå, kan vi få et overskudd av lærere fram mot 2040. Nordnes mener vi brukte SSBs framskrivinger til å avblåse den varslede lærerkrisen, rett før søknadsfristen til høyere utdanning. Dette stemmer ikke. SSB sine anslag legges frem på det tidspunkt de foreligger. En framskriving er ikke en fasit, men gir en pekepinn om at dersom utviklingen fortsetter slik den har gjort, kan det være at lærermangelen ikke blir så stor som tidligere antatt.
(les videre under AnnonseN)
Last ned Khrono-appen og få varsel om den viktig debatt og nyheter.
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-
Dette er gode nyheter, men ingen er tjent med verken å underkommunisere eller overdrive fremtidens lærerbehov. Vi trenger et bredest mulig kunnskapsgrunnlag når vi skal sette inn treffsikre tiltak for å skaffe Norge nok/flere kvalifiserte lærere. Vi kan ikke se bort fra tilgjengelige data fordi de kommer på et ubeleilig tidspunkt, Det ville vært uredelig.
Regjeringen har gjennom hele vår periode jobbet aktivt med å øke rekrutteringen til lærerutdanningene, heve kvaliteten i utdanningene og kvalifisere flere lærere. Vi vil fortsette dette viktige arbeidet og styrker nå det nasjonale rekrutteringsprosjektet ved Høgskulen på Vestlandet, der begge universitetene i Nord-Norge er samarbeidspartnere, med fem millioner kroner. En del av oppdraget er å bidra til positiv omtale av læreryrket. Det landsdekkende digitale matematikkurset styrkes også med 5 millioner kroner.
Så er vi helt enige med Nordnes i at søkertallene til lærerutdanningene i Nord-Norge er for lave. Vi vet at de nordligste fylkene lenge har hatt særlige utfordringer både med å rekruttere nok lærerstudenter og lærere til regionen.
Derfor har vi satt inn en rekke tiltak for å utdanne flere lærere i Nord-Norge. Vi har innført ordninger for sletting av studielån, som skal bidra til bedre rekruttering, raskere gjennomføring, og at flere lærere jobber i Nord-Norge. I tillegg var UiT og Nord Universitet først ute med en forsøksordning for at flere med påbegynt lærerutdanning kan fullføre utdanningen. Ordningen har gitt gode resultater på kort tid. UIT, Nord universitet og Samisk høgskole har de siste årene fått mer enn 18 millioner kroner til rekruttering og kvalifisering. For regjeringens mål er klart – alle elever over hele landet skal ha tilgang til godt utdannede lærere.
