Debatt ● Guri Melby og Henrik Asheim

Norge trenger fortsatt flere lærere

Vi har alle et ansvar for å snakke opp læreryrket etter et krevende år, skriver statsrådene Guri Melby og Henrik Asheim.

Ingen er tjent med verken å underkommunisere eller overdrive fremtidens lærerbehov, skriver statsrådene Guri Melby og Henrik Asheim i svar til Utdanningsforbundets Renate Nordnes.
Guri Melby
Statsråd Guri Melby
Henrik Asheim
Statsråd Henrik Asheim
Publisert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Året som har gått, har vært krevende for lærere både i barnehage og skole. Vi er imponert over innsatsen som er lagt ned for å gi barn og elever et godt tilbud med vekslende smittevernregler. Men mye negativ oppmerksomhet i media rundt smittevern, hjemmeskole og slitne lærere kan ha bidratt til å få læreryrket til å fremstå som mindre attraktivt enn vanlig. Vi har alle et ansvar for å vise frem hvor meningsfylt og viktig læreryrket er - her har også lærerorganisasjonene en viktig rolle.

Søkertallene til lærerutdanningene er litt lavere i år enn i fjor og i et innlegg er Utdanningsforbundets Renate Nordnes bekymret. Vi skulle gjerne sett at det var langt flere søkere i år, spesielt i Nord-Norge, og vi deler Nordnes sin bekymring.

Samtidig er det viktig at vi ikke ser oss blinde på søkertallene. Like viktig som å få mange søkere, er det å sikre at de som søker takker ja, møter til studiestart, gjennomfører og kommer seg ut i klasserommene. De siste årene flere begynt og flere fullfører en lærerutdanning enn tidligere. Stadig flere lærere tar videreutdanning. Dette er positivt.

I mars la SSB fram nye framskrivinger som peker på at om utviklingen fortsetter slik som nå, kan vi få et overskudd av lærere fram mot 2040. Nordnes mener vi brukte SSBs framskrivinger til å avblåse den varslede lærerkrisen, rett før søknadsfristen til høyere utdanning. Dette stemmer ikke. SSB sine anslag legges frem på det tidspunkt de foreligger. En framskriving er ikke en fasit, men gir en pekepinn om at dersom utviklingen fortsetter slik den har gjort, kan det være at lærermangelen ikke blir så stor som tidligere antatt.

(les videre under AnnonseN)

Last ned Khrono-appen og få varsel om den viktig debatt og nyheter.
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-

Dette er gode nyheter, men ingen er tjent med verken å underkommunisere eller overdrive fremtidens lærerbehov. Vi trenger et bredest mulig kunnskapsgrunnlag når vi skal sette inn treffsikre tiltak for å skaffe Norge nok/flere kvalifiserte lærere. Vi kan ikke se bort fra tilgjengelige data fordi de kommer på et ubeleilig tidspunkt, Det ville vært uredelig.

Regjeringen har gjennom hele vår periode jobbet aktivt med å øke rekrutteringen til lærerutdanningene, heve kvaliteten i utdanningene og kvalifisere flere lærere. Vi vil fortsette dette viktige arbeidet og styrker nå det nasjonale rekrutteringsprosjektet ved Høgskulen på Vestlandet, der begge universitetene i Nord-Norge er samarbeidspartnere, med fem millioner kroner. En del av oppdraget er å bidra til positiv omtale av læreryrket. Det landsdekkende digitale matematikkurset styrkes også med 5 millioner kroner.

Så er vi helt enige med Nordnes i at søkertallene til lærerutdanningene i Nord-Norge er for lave. Vi vet at de nordligste fylkene lenge har hatt særlige utfordringer både med å rekruttere nok lærerstudenter og lærere til regionen.

Derfor har vi satt inn en rekke tiltak for å utdanne flere lærere i Nord-Norge. Vi har innført ordninger for sletting av studielån, som skal bidra til bedre rekruttering, raskere gjennomføring, og at flere lærere jobber i Nord-Norge. I tillegg var UiT og Nord Universitet først ute med en forsøksordning for at flere med påbegynt lærerutdanning kan fullføre utdanningen. Ordningen har gitt gode resultater på kort tid. UIT, Nord universitet og Samisk høgskole har de siste årene fått mer enn 18 millioner kroner til rekruttering og kvalifisering. For regjeringens mål er klart – alle elever over hele landet skal ha tilgang til godt utdannede lærere.

lærermangel lærerutdanning meninger samordna opptak guri melby student søkertall henrik asheim
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS