Predestinasjonslære fra Melby og Asheim?

Statsråd for forskning og høyere utdanning Henrik Asheim og kunnskapsministeren Guri Melby, har med tall fra Statistisk sentralbyrås (SSB) framskrivninger gått aktivt ut i media og pekt på at virkeligheten har endret seg, og at vi går mot et overskudd av lærere i framtiden. Som en vis mann sa, finnes det tre former for løgn: løgn, forbannet løgn og statistikk.

Melby og Asheim har tydeligvis tatt utredningen fra Demografiutvalget NOU 2020: 15 - regjeringen.no på alvor, og bruker tallgrunnlaget fra SSBs framskrivninger frem til 2040 for å avblåse den varslete lærerkrisen. Dette skjedde bare få uker før søknadsfristen til høyere utdanning gikk ut på dato.

I år som i fjor er det rekordmange søkere til høyere utdanning, mens lærerutdanningene atter falt - og faller i popularitet. Søkertallene for lærerutdanningene har ytterligere gått ned i vårens opptak, og for Nord-Norge er dette atter dramatiske tall. Allerede etter opptaket i fjor pekte professor emeritus Jordell på at opptaket av lærerstudenter i Nord-Norge raknet fullstendig.

I år er situasjonen enda verre for Nordland, som til tross for økt attraktivitet på mange studietilbud likevel igjen sliter med sviktende søkertall på lærerutdanningene. Lærerkrisen i Nord-Norge er høyst reell, mens politisk unnfallenhet og ansvarsfraskrivelse når stadig nye høyder. SSB skriver selv at beregningene i Lærermod er gjort på nasjonalt nivå og kan innebære store regionale forskjeller. Likevel fikk altså overskriftene om en avblåst lærerkrise, illustrert av smilende statsråder som spår i framtida gjennom pressemeldinger, dominere.

Demografiutvalget peker på at distrikts-Norge er i fritt fall, men istedenfor en aktiv regjering som akter å ta tyren ved hornene, ser vi altså passive statsråder som avliver lærerkrisen med en predestinasjonslære Augustin trolig hadde beundret. Fortellingen om fremtidens Norge er ikke skrevet i stein, og at det ikke engang finnes gode nok systemer for å tallfeste mangelen på kvalifiserte lærere er visst ikke verdt å nevne når man bare kan vri på tall og statistikk og spå i fremtiden.

Melby taler med to tunger, der hun sammen med Asheim i tospann avblåser lærerkrisen, samtidig som hun også har innrømmet at statistikken for bruken av ukvalifiserte lærere ikke er holdbar. Et sprik mellom tallgrunnlag fra ulike systemer som SSB og GSI (grunnskolenes informasjonssystem) er under etterforskning, og resultatet av undersøkelsen er fortsatt ikke klar.

Tenk på et tall mellom 5 og 20 prosent, så har vi et statistisk dilemma på hvordan stoda er med bruk av ukvalifiserte lærere i grunnskolen, og hvordan statistikk ikke nødvendigvis gir klare svar.

Å avblåse en reell lærerkrise rett før søknadsfristen utløp var en respektløs hån overfor både Nordland, Nord-Norge og distrikts-Norge. Kandidatproduksjonen av lærere i Nordland anno 2021 står ikke i samsvar med hverken det estimerte eller reelle behovet for lærere, slik at det å framskrive distriktenes utvikling ved å forutsi at elevtallene går ned i så stor grad at vi ender med et læreroverskudd allerede i 2025 framstår direkte absurd.

KS har beregnet at vi trenger 146 grunnskolelærere i snitt per år frem til 2025 nettopp for å dekke et skrikende behov bare her i Nordland. Dette er nok et eksempel på at regnestykker og statistikk ikke alltid går opp i mente, men vi har faktisk ikke tid til å vente.

For å gjøre det helt klinke klart: Det er et stort behov for kvalifiserte lærere i Nord-Norge, og vi trenger hver eneste lærerstudent vi kan harke opp mellom omdiskuterte karakterkrav, koronadugnad og likelønnsdebatt. Bærekraftige lokalsamfunn trenger gode utdanningsmuligheter, og elever på Træna og i Tana har lik rett på god utdanning av kvalifiserte lærere som elever i Bærum og i Bergen. Utdanning er en sentral nøkkelfaktor for å utvikle bærekraftige lokalsamfunn, og for at distriktene skal leve må det satses hardt på tilflytting gjennom å skape bolyst og attraktive distrikt.

I mitt eget fylke Nordland er de fleste kommunene av kategorien lav sentralitet, og framskrivningene for eget fylke er dystre om vi ikke får snudd bildet demografiutvalget har skissert for framtiden. Problematikken er sammensatt, men å få gode utdanningsmuligheter på alle nivå i distriktene er et av insentivene som kan snu trenden. Fakta er at Nordland og Nord-Norge trengs for et bærekraftig Norge også i fremtiden. Fakta er også at distriktene kjemper hardt for å beholde befolkningstallene stabile, og at det meste av dette landet faktisk nettopp er distrikt.

Kommuner med lav sentralitet vil ifølge statsrådene miste det estimerte behovet for lærere, fordi det ikke vil være noen barn, ungdom eller unge voksne i etableringsfasen igjen om predestinasjonslære skal få tjene som konklusjon. En sterk sentralisering er lite hensiktsmessig, siden en stor grad av verdiskapninga krever levende lokalsamfunn over hele fjøla for A/S Norge.

Konklusjoner kan være farlige nok, og premissene må kunne endres for å forandre på utviklingen. Dette handler om Norge. Det handler om framtiden, og hvilken retning vi vil ha. Heldigvis høres det øredøvende brølet fra distriktsopprøret fortsatt og lover å slå tilbake ved neste korsvei (les: valget 2021). Melby og Asheim, er dere ferdige nå? Kari og Knut - siste par ut.

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

(les videre under AnnonseN)

Last ned Khrono-appen og få varsel om den viktig debatt og nyheter.
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-