Norge trenger et sterkere forsknings­budsjett

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Epidemiologer og vaksineforskere har vist vei ut av pandemien, mens klimaforskere og teknologer viser vei til det grønne og digitale skiftet. Ingen som har fulgt samfunnsutviklingen de siste årene, kan være i tvil om hvor avhengig Norge er av god forskning.

De siste ukene har vist hvor avgjørende det er med sterke forskningsmiljøer innenfor sikkerhets- og utenrikspolitikk.

les også

Statsbudsjettet for 2023 må løfte norsk forskning

Å satse på forskning er å styrke verdiskaping, miljø, samfunnsberedskap og demokrati. Dessverre prioriterer ikke politikerne forskning høyt nok i dag. Se på forskningens andel av Norges samlede utgifter, og vi får en god indikator på hvor høyt vi prioriterer forskning sammenlignet med andre gode formål finansiert over statsbudsjettet.

I årene frem til 2017 var det god realvekst i forskningsbevilgningene. FoU-bevilgningenes (forskning og utvikling, red.anm.) andel av det samlede statsbudsjettet nådde sitt høyeste nivå i årene 2017–2019. Etter dette har andelen falt, og er nå tilbake på 2016-nivå.

Norge velger altså å bruke en relativt mindre del av samfunnets ressurser på forskning, i en tid da det burde være motsatt. Altfor ofte ser vi at politikerne fristes til å kutte i forskningsbevilgningene for å finne ressurser til andre satsinger.

I årene før pandemien måtte Folkehelseinstituttet gjennom omfattende nedskjæringer. De såkalte «effektiviseringskuttene» har rammet forskningsstøtten ved universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter. I forrige statsbudsjett fikk institusjonene kutt direkte i grunnbevilgningen.

Norske forskningsinstitutter har veldig lav grunnfinansiering og dette gir dem ikke det nødvendige handlingsrommet til å skape kunnskapen næringslivet og samfunnet har behov for. Det er et dårlig utgangspunkt for å nå Norges ambisiøse mål om grønn omstilling og å utvikle velferdsstaten.

Bildet står i sterk kontrast til både EU og USA, som gjennom ambisiøse planer satser mer på forskning og innovasjon. Norge ligger fortsatt betydelig bak Danmark, Sverige og Finland når det gjelder forskningsbevilgninger som andel av BNP.

Selv om det er vi som skal gjennom den krevende omstillingen til en mindre oljebasert økonomi. EU-kommisjonen anbefaler en offentlig forskningsinvestering tilsvarende 1,25 prosent av BNP. For Norges del tilsvarer det et samlet budsjett til forskning, utvikling og innovasjon på i overkant av 50 milliarder – over 7 milliarder kroner mer enn hva vi bevilger i dag.

les også

Hatlenutvalget foreslår store endringer. Dette er på høy tid, sier Ola Borten Moe

Nå er regjeringen i gang med sitt budsjett for 2023, som skal legge rammene for neste års statsbudsjett, samt se dette i sammenheng med revideringen av langtidsplanen.

Uansett om regjeringens mål er grønn og digital omstilling, nye arbeidsplasser i hele landet, økt samfunnsberedskap eller styrking av demokratiet: Forskning er en helt nødvendig del av svaret. I statsbudsjettet for 2023 må forskningen igjen være budsjettvinner.

Innlegget er signert av følgende sju organisasjonsledere:

• Lars Olav Grøvik, president Tekna
• Guro Lind, leder av Forskerforbundet
• Øystein Eriksen Søreide, administrerende direktør i Abelia
• Lars Holden, styreleder Forskningsinstituttenes Fellesarena (FFA)
• Kjersti Barsok, forbundsleder Norsk Tjenestemannslag (NTL)
• Sunniva Whittaker, styreleder Universitets- og høgskolerådet (UHR)
• Vibeke Vandrup Martens, NTL Forskningsinstitutter

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside