Debatt ● carina hundhammer
Statsbudsjettet for 2023 må løfte norsk forskning
— Jeg tror forsknings- og utdanningssektoren kan være enige om en ting; norsk forskning er den store taperen i 2022.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Budsjettet for 2022 lagt bak oss, i hvert fall på papiret. Nå skal det settes ut i livet. Et budsjett vil alltid ha vinnere og tapere, men jeg tror forsknings- og utdanningssektoren kan være enige om en ting; norsk forskning er den store taperen i 2022. I disse dager begynner politikerne arbeidet med budsjettet for 2023. Vi følger nøye med.
Nå må vi brette opp ermene og jobbe sammen for et tverrpolitisk forskningsløft i budsjettet for 2023. Det er viktig at vi unngår en silobasert retorikk med fokus på enkeltelementer i forskning, da vil vi tape mer enn vi vinner.
Vi må ikke undervurdere det vi får til når universitets- og høyskolesektoren, forskningsinstituttene og næringslivet samarbeider tettere. Alle har ulike roller, ulike ambisjoner og behov, men én ting har vi felles; vi ønsker å møte fremtiden med kunnskapsbasert utvikling.
Norsk næringsliv har et betydelig behov for endring, både i struktur og i form. Vi skal gjennom en grønn og digital transformasjon. Dette krever at næringslivet får tilgang på nye kloke hoder og forskningsbasert kunnskap for å drive egen virksomhetsutvikling. Derfor er det et betydelig behov for å stimulere næringslivet til forskningsbasert entreprenørskap og å benytte virkemidler for risikoavlastning.
Skal vi løse morgendagens utfordringer, må vi styrke insentivene til samarbeid. Norges fremtidige næringsutvikling, er avhengig av et samarbeid med forskningsinstitusjoner, som både er drivere for ny næringsutvikling og har erfaring fra nært samarbeider med norske bedrifter.
Når EU vedtar sitt forskningsprogram, vedtar de samtidig et budsjett som følger programmet gjennom hele 7 års perioden. Forsknings- og innovasjonssystemet vårt må også være forutsigbart og helhetlig, og det må mobilisere fremtidens ressurser til å løse våre felles utfordringer.
Samfunnets behov må komme først, og vi må utfordre etablerte oppfatninger om hvordan løsningene skal se ut.
Hvis norsk forskning ikke skal sakke akterut, men heller løse fremtidens samfunnsutfordringer, må vi stå sammen og ta i bruk hele forsknings- og innovasjonssystemet. Vi må stå sammen om et felles løft for forskningen. Det må sette tydelige spor i budsjettet for 2023.
Vi trenger forutsigbare forskningsmidler som sikrer at de samme midlene ikke benyttes flere ganger. Det lønner seg sjelden på sikt, og det vil gjøre at samfunnet står igjen som taperen. Derfor er det kanskje på tide at statsråden får på plass et langtidsbudsjett for forskning.
Les også:
Følg flere debatt i akademia på Khronos meningsside
