Norge trenger en forsknings- og høyere utdannings­minister

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Alle våre tre nærmeste naboland, Sverige, Danmark og Finland har egne ministre for forskning- og høyere utdanning. De store nordiske landene har dermed sett et behov for å være fremoverlente og prioritere politisk arbeidskapasitet og oppmerksomhet på disse feltene.

I en tid der kunnskap er viktigere enn noen gang, legger UHR til grunn at kommende regjering viderefører en slik statsråd. Slik kan vi opprettholde synligheten, fokuset og den politiske satsingen på dette feltet.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Denne sektoren er stor og viktig for hele landet. Våre medlemsinstitusjoner teller 32 stykker, de har 40 000 ansatte og over 290 000 studenter med et budsjett på over 50 milliarder kroner. Det gjennomføres store investeringer i bygg, infrastruktur og utstyr. Det er mange tunge saker som har stor betydning for sektoren som skal drøftes og avgjøres hvert år. Det krever mye politisk oppmerksomhet.

les også

Universiteter og høyskoler som ressurs for omstilling og utvikling

Forskning og høyere utdanning er avgjørende for at vi skal lykkes med å endre Norge. Denne sektoren er en av de sterkeste kreftene som bidrar til å forme landets fremtid. Gjennom utdanning, kompetanseheving, innovasjon og forskning. Det vil kreve politisk tyngde og tilstedeværelse i sektoren.

Vi forvalter store ressurser på vegne av fellesskapet og er en avgjørende faktor for det grønne skiftet og en fremtid der ny kompetanse og nye næringer skal reises. Denne sektoren spiller også en hovedrolle for at Norge skal lykkes med omstilling og utjevne forskjeller gjennom utdanning for alle, uansett bakgrunn. Dette vil kreve både nasjonale tiltak og en målrettet internasjonal virksomhet fra politisk ledelse.

Det er en sektor som må omstille seg for å være en like sterk kraft i et samfunn der behovene endres fortløpende. Digitalisering, e-infrastruktur, livslang læring, fleksible tilbud samt nye fag og fagkombinasjoner er eksempler på dette. Som alle er gjenstand for politiske diskusjoner og prioriteringer.

Sektoren er desentralisert og har lokasjoner i alle landets fylker og valgdistrikter. Våre medlemsinstitusjoner tilbyr utdanning og driver forskning og innovasjon i hele landet. Slik er de svært viktige for utvikling, attraktivitet og regional utvikling. I mange byer og tettsteder er våre medlemsinstitusjoner svært viktige for utvikling, attraktivitet og regional utvikling.

les også

La kunnskapen rå, Jonas!

Det er varslet mange nye politiske initiativ og satsinger fra de partiene som nå havner i regjering. Det vil kreve oppmerksomhet, mye arbeid og gjennomføringskraft.

Samtidig er flere prosesser enda ikke landet og vil måtte bearbeides videre. Også dette vil bety mye politisk oppmerksomhet og god innsikt i sektoren for å jobbe på plass nye løfter og satsinger.

Hovedpunktene oppsummert:

1. UHR forventer at en ny regjering fortsatt prioriterer høyere utdanning og forskning, og sørger for en egen statsråd som ivaretar sektoren. I en tid der kunnskap er viktigere enn noen gang, legger UHR til grunn at kommende regjering viderefører en slik statsråd.
   
   
2. Vi forvalter store ressurser på vegne av fellesskapet, og er en avgjørende faktor for omstilling, det grønne skiftet og utjevning av forskjeller gjennom utdanning.
   
   
3. Denne sektoren er stor og viktig for hele landet. Våre medlemsinstitusjoner teller 32 stykker, de har 40 000 ansatte og over 290 000 studenter med et budsjett på over 50 milliarder kroner. Så kommer forskningsinstituttene i tillegg.
   
   
4. Det er en sektor i omstilling fordi vi må være en like sterk kraft i samfunnet når behovene endres fortløpende. Det krever politisk handlekraft.
   
   
5. Det er varslet mange nye politiske initiativ og satsinger fra de partiene som nå havner i regjering. Det vil kreve oppmerksomhet, mye arbeid og gjennomføringskraft.
   
   
6. Alle våre tre nærmeste naboland, Sverige, Danmark og Finland har egne ministre for forskning- og høyere utdanning. Det er et tydelig uttrykk for at en ser behovet for å være fremoverlent og ha et sterkere politisk fokus på denne sektoren.