Debatt ● Petter Aasen med innspill til regjeringsplattformen
Universiteter og høyskoler som ressurs for omstilling og utvikling
Regjeringen bør satse på mer fleksible og arbeidslivsorienterte utdanningstilbud, behovsindentifisert anvendt forskning og universiteter og høyskolers rolle som regionale utviklingsaktører.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Statlige universiteter og høyskoler har i dag 70 studiesteder/campuser rundt om i landet. I tillegg kommer private institusjoner som mottar statlig tilskudd, med rundt 25 studiesteder. Denne strukturen, kombinert med nett- og samlingsbaserte utdanningstilbud med samlinger på eller utenfor campusene, bør utvikles videre for å bedre/øke tilgjengeligheten til høyere utdanning og relevant forskning i hele landet.
Utfordringer knyttet til klima, energi, sosial ulikhet, velferdsstatens bærekraft og livskraftige lokalmiljø må møtes med kunnskap og kompetanse. Høyere utdanning og forskningsbasert innovasjon er avgjørende for en bærekraftig omstilling og den videre utviklingen av så vel offentlig som privat sektor. Kunnskaps- og kompetanseutviklingen bør organiseres slik at den legger grunnlaget for levende og bærekraftige lokalsamfunn. Tilgang og tilstedeværelse av høyere utdanning og forskning er avgjørende for å nå distriktspolitiske mål (Jfr. f.eks. NOU 2020:12, NOU 2020:15).
Regjeringen bør utvikle kunnskaps- og kompetansepolitikk og finansieringsmekanismer som bidrar til å utløse og styrke nye og etablerte samarbeidskonstellasjoner mellom regionalt næringsliv, offentlige tjenesteleverandører i distriktene og de lokale studiestedene. Regjeringen bør avvikle politikk og regler som ensretter institusjonene og legge bedre til rette for at institusjonene kan utvikle sin egenart i dialog med samfunns- og arbeidslivet.
Både kvalitet i høyere utdanning og forskningsbasert innovasjon i små og mellomstore bedrifter og offentlige tjenester i distriktene fordrer forskningsaktive fagmiljøer i distriktene. Vi har etablert en struktur som kan ivareta dette behovet. Regjeringen bør imidlertid sterkere prioritere anvendt, praksisnær og profesjonsrettet forskning som sikrer kvalitet i desentraliserte utdanninger og som fyller kunnskapshull identifisert av ulike typer brukere.
Innspill til regjeringsplattformen:
«Regjeringen vil legge til rette for å utvikle og tilgjengeliggjøre relevant høyere utdanning og forskning i hele landet gjennom å satse mer på fleksible og arbeidslivsorienterte utdanningstilbud, behovsindentifisert anvendt forskning og universiteter og høyskolers rolle som regionale utviklingsaktører».