La kunnskapen rå, Jonas!

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Gåte: Hvordan skal en nybakt statsminister møte den brutale arbeidsvirkeligheten etter regjeringsforhandlingene?

Svar: Med kunnskapen først.

Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum ga i dag en løypemelding om et av områdene i regjeringsforhandlingene som de er mest enige om: næringspolitikken.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Støre snakket om et taktskifte og pekte på helse, hydrogen og batteriproduksjon som mulige bein å stå på for Norge framover. Felles for både disse og andre nærliggende satsingsområder er at de krever et nært samarbeid mellom norske kunnskapsmiljøer og næringslivet for å lykkes.

Uansett hvor den påtroppende regjeringen legger tyngden i tiden som kommer, så må det være satsinger som tar Norge og verden gjennom det grønne skiftet.

les også

Universiteter og høyskoler som ressurs for omstilling og utvikling

Det er ikke bare danske nisjeaviser som nå er spente på hva Norges neste regjering vil foreta seg i arbeidet med å skape en mer bærekraftig verden. Vi skal bare regne med at politiske, akademiske og kommersielle interesser over hele kloden venter på vårt neste trekk.

Det gikk ikke å forene SV og SP. Men Støre har fortsatt muligheten til å ta Norge inn i framtida og samtidig utvikle det internasjonale samfunnet – gjerne ut over FNs 2030-frist og Parisavtalens 2050-perspektiv. Når Støre og Vedum går ut av Hurdalssjøen hotell om noen dager, bør de erklære at veien videre for Norge og for framtida skal være kunnskapsbasert.

Det har vi gjort før – med stor suksess. Alle Norges tre store, fysiske eksportvarer, olje, kraft og laks, er et resultat av at politisk handlekraft, akademias hjernekraft og næringslivets konkurransekraft har gått hånd i hånd. Så metodikken Norges neste statsminister bør velge, er egentlig en nobrainer.

Olje skal ingen leve av, men de to andre produktene kan vi fortsatt jobbe med. Kraft som eksportvare er antagelig en av grunnene til at sonderingene strekker ut i tid. Forskerne er derimot klare på hvordan Norges posisjon i et internasjonalt fornybarmarked både kan sikre norske interesser og færre utslipp i Europa.

Og skal 36 millioner mennesker fortsette å spise norsk sjømat daglig, må den produseres uten å forårsake skade. NMBU var med på å sette i gang det norske lakseeventyret. Grunnrenteskatt eller ikke: Oppdretten er i dag en stor utfordring for fiskevelferden, klima og norske fjorder.

NMBU tar nå ansvaret for å gjøre den renere. Først og fremst av hensyn til dyra og de marine økosystemene, men også fordi norsk laks snart vil tape markedsandeler om den ikke er grønn og etisk produsert.

Uansett hva vi gjør med kraften og laksen, så trenger vi noe nytt. Og det første vi bør endre på, er det styrende spørsmålet for framtidsbygginga. Vi bør ikke spørre hva vi skal leve av etter olja, men hvordan olja kom til oss i utgangspunktet.

Framgangen og stabiliteten som olja, laksen og kraften har ført til, skyldes ikke bare tilgang på disse unike ressursene. Det skyldes også et grundig og kunnskapsbasert arbeid på tvers av fag og nivåer, med en drivende kjerne av politisk regulering.

les også

Ingen omstilling uten forskning

Historien har vist oss at dette er måten å gå fram på. Å styre med følelser, slik mange norske partier har en hang til, krever enormt med både tid og penger – begge knapphetsgoder. Men er det noe vi har mye av i Norge, så er det kunnskap. Det er ikke bare en handelsvare som kan gjøre Norge konkurransedyktig i den internasjonale bioøkonomien. Den kan også skape arbeidsplasser.

Skal Norge jobbe kunnskapsbasert for alvor, er det derfor vår erfaring at tre ting må til:

• Vi må sette av nok penger til fri forskning. Bare slik kan vi få til radikal innovasjon.
• Vi må bygge sterke insentiver for kommersialisering av kunnskap.
• Det norske næringslivet må ikke bare ta løsningene i bruk, men de må også ta risiko sammen med oss. Bare slik kan vi oppnå radikal innovasjon og dermed nye løsninger for en bærekraftig framtid. Et eksempel fra NMBU på dette er samarbeidet vårt med Borregaard om enzymteknologi som lar oss ta i bruk hittil utilgjengelig restprodukter fra skog- og havbruk. Når av oppdagelsen er utviklet til bedrifter, kan det bety store skritt for norsk konkurransekraft i den internasjonale bioøkonomien.

Ved NMBU gjør vi vårt beste for å fortjene tittelen bærekraftsuniversitetet. Vårt klare råd til neste regjering er å la kunnskapen være rettesnor i politikkutformingen. Bare slik kan vi alle komme til målet: En mer bærekraftig og rettferdig verden.