Debatt ● marit k. strand
Nok kutt, ny kurs for høyere utdanning
I stedet for fortsatt sentralisering, må vi nå snu skuta, få ny kurs for høyere utdanning og bygge landet som tidligere.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
STATSBUDSJETTET| Alle er for høyere utdanning og forskning. Men la oss ta bladet fra munnen; Høyre har abdisert som kunnskapsparti. Det kommer godt til syne i årets reviderte nasjonalbudsjett.
Etter snart fire år i Stortinget, har jeg fått bakoversveis av hvor mye som skjer i politikken med Høyre-regjeringa i spissen, uten at det er kunnskapsbasert. Ideologi og strukturreformer er regjeringas medisin uansett hva man lider av. Større innslag av private aktører, konkurranse og rangering skal liksom gjøre oss bedre. Det gir en enorm ressursbruk rett ut vinduet, når folk må bruke tid på å spisse albuene framfor å jobbe målretta. Senterpartiet vil ha tilbake tid og tillit til fagfolk i førstelinja. Byråkrati og rapportering må ned. Tillitsreformen må på plass, også i høyere utdanning og forskning.
Etter snart fire år i Stortinget, har jeg fått bakoversveis av hvor mye som skjer i politikken med Høyre-regjeringa i spissen, uten at det er kunnskapsbasert.
Marit K. Strand, Senterpartiet
I årets budsjettenighet svikter regjeringa forskning igjen, ved å gå med på kutt i forskningsmidler i forliket med Frp. Senterpartiet mener dette er stikk i strid med det det er behov for etter lang nedstengning og smittevernrestriksjoner. I stedet for å kutte, foreslår Senterpartiet blant annet 20 millioner kroner ekstra til forskningsrådet som del av vårt forslag til krisepakke for å skape mer aktivitet. Vi mener mer forskningsmidler vil bidra til tiltrengt aktivitet og kunnskap for omstilling vi nå har en unik mulighet til å få fart på.
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Senterpartiet mener dette vil være et positivt bidrag etter et beintøft år, blant annet for forskningsansatte. Fag og forskning har ikke hatt så stor aktivitet som vi hadde håpa. Omstillinga og endringstakten i samfunnet krever også mer kunnskap og forskning. Senterpartiet ønsker økt aktivitet og større mulighet for midler til forskningsprosjekt. I alternativt statsbudsjett har vi også synliggjort hvordan vi vil øke basisfinansieringa av både fagskoler, høyskoler, universitet og institutt. I tillegg endrer vi innretninga i finansieringssystemet, med bedre finansiering av de yngre universitetene og flercampus. Utdanningsinstitusjonene har aldri før vært så samla i få enheter, med så mange spredt fordelte campus som nå. Høyskoleoppdraget blir vanna ut, og regjeringa skrur opp trykket i vannslangen.
Senterpartiet er tydelige på at studentene har måttet betale en skyhøy pris ved strenge smitteverntiltak, og de har gått glipp av den avgjørende sosiale delen av studietida det siste året. Det vil vi bøte på med ekstra midler øremerka til studentvelferd, som for eksempel studentsamfunn kan hente midler fra. I tillegg foreslår vi midler til studentsamskipnadene for å bidra til initiativ derfra som kan bidra til møteplasser og tilbud som kommer studentene til gode.
Høyre forsøker å gjenreise sin troverdighet rundt desentralisert utdanning med en strategi. Den faller på steingrunn etter at de åtte år i regjering har gjort altfor lite for å sikre desentralisert høyere utdanning i praksis. Senterpartiet mener dessuten studieplasser utelukkende tenkt digitalt vil bidra til mer sentralisering. I stedet for fortsatt sentralisering, må vi nå snu skuta, få ny kurs for høyere utdanning og bygge landet som tidligere. Handelsunderskuddet må ned. Kunnskapen og forskning må opp. Senterpartiet viser vei med våre forslag inn i revidert nasjonalbudsjett.
