Kommentar ● Tove Lie
Posisjonen som «Norges kunnskapsparti» er ledig
Høyre er i ferd med å miste grepet om kunnskapssektoren. Særlig to saker peker seg ut i det siste.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Midt i oppspillet til årets stortingsvalgkamp er det interessant å merke seg at Høyre kan være i ferd med å abdisere fra tronen som Norges høyere utdannings- og kunnskapsparti.
- Les også: Høyre eier utdanningspolitikken
Valgforsker Bernt Aardal og hans kolleger i Valgforsknignsprogrammet har over tid fulgt de politiske partienes utvikling og oppslutning. Som en del av det hele har de også sett på sakseierskapet de ulike politiske saker.
Som Khrono skrev i april, har utdanningspartiet SV og partileder Audun Lysbakken prioritert ned skole og utdanning i årets valgkamp. I 2017 var det tre hovedsatsinger fra SV: Ulikhet, miljø og utdanning.
I 2021, fire år senere, er «utdanning» byttet ut med «rødgrønn regjering», i kampen om topp tre prioriterte saker. Professor Bernt Aardal var overrasket over at ikke SV snakket mer om utdanning i valgkampen, og mente fallet som tydelig utdanningsparti var voldsomt.
Aardal og hans valgforskere har ikke en egen kategori for forskning. Men høyere utdanning og forskning henger tett sammen.
Mens det største regjeringspartiet, Høyre med statministeren i spissen, har stått stødig og med relativt stor oppslutning i håndteringen av 15 måneder med pandemi, er de også nå i ferd med å snuble på oppløpssiden.
Karantenekaos og fortsatt store innreiserestriksjoner der reglene endres hyppig, gjør at folk har problemer både med å forstå og å holde tritt med hvilke bestemmelser som til enhver tid gjelder.
I januar innførte regjeringen innstramminger i innreisereglene i landet. Før påske kom det flere bekymringsmeldinger om at flere titalls utenlandske forskere var nektet innreise. Ledelsen ved landets universiteter og høgskoler ropte varsku, for konsekvensene.
På kort sikt er de bekymret for når ulike forskningsprosjekter som er avhengig av utenlandsk spesialkompetanse kan settes i gang. Men ikke minst frykter de den langsiktige konsekvensene manglende tilgang på akademisk spisskompetanse kan få for landet.
Mange av de det er snakk om her, er forskere som har fått jobb på ulike høyere utdanningsinstitusjoner og flerårige prosjekter, og dermed har stått klare med flyttelasset for å flytte til Norge, enten for noen år, eller rett og slett som har satset på å bli her.
Når næringsminister - og tidligere høyere utdannings- og forskningsminister Iselin Nybø (V) kort tid etter påske varslet utvidede innreisemuligheter for forskere, var det noen som øynet et lite håp.
Men skuffelsen kom fort.
De enkelte kunne søke om lov til innreise, dersom det var tvingende nødvendig. Men det viste seg fort at nåløyet var trangt, og det var heller unntaket enn regelen at forskere fikk komme inn.
Senest denne uken svarte høyere utdannings- og forskningsminister Henrik Asheim (H) på et spørsmål fra Nina Sandberg om en oppmyking i innreiserestriksjonene for forskere.
Og svaret var klart: Det kommer ikke nå. Muligens i trinn tre i gjenåpningsplanen, fra 17.juni. Dersom smittesituasjonen tillater det, så skal det da vurderes, om flere akademisk ansatte kan få lov til å komme inn i landet for å jobbe, svarer han.
I en tid da forskning kanskje aldri har vært viktigere, forundres vi over kunnskapspartiet Høyre og regjeringens restriktive regler.
Og som for å toppe det hele, og virkelig understreke hvor lite viktig forskning og kunnskap er for de styrende myndighetene akkurat nå, kom i går nyheten om at Høyre og regjeringen er blitt enige med Fremskrittspartiet om å kutte ytterligere 80 millioner kroner budsjettet til forskning etter enighet i revidert nasjonalbudsjett.
Regjeringen foreslo i sitt opprinnelige forslag til statsbudsjett å investere 1,10 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) på forskning.
(LES VIDERE ETTER ANNONSEN)
Bli varslet om siste nytt på mobilen!
LAST NED KHRONO-APPEN HER:
Daværende leder i Universitets- og høgskolerådet, Dag Rune Olsen, mente den gang at tallet burde være på to prosent, aller helst fire. Han viste også til våre naboland Sverige og Danmark der satsingen er tre prosent av BNP.
Nå salderes budsjettet med ytterligere kutt i satsing på forskningen med 80 millioner kroner for å bidra til saldering av budsjettet. Slik kan man kompensere for avgiftslette til enda litt billigere brus og mindre bompenger, blant annet.
De ulike partiene, der distriktsgeneral Tryge Slagsvold Vedum (Sp) nettopp har blitt lansert som statsministerkandidat, kappes om å være mest mulig distriktsvennlig om dagen. De vil opprette høyere utdanningstilbud på flere småsteder i landet, selv om det allerede finnes et tilbud på nærmere 70 steder i det ganske land - og i tillegg kommer nettbaserte studier som kan tas fra hvorsomhelst.
Jeg er redd det kan bli et semmert resultat for høyere utdanning, forskning og kunnskapsnasjonen Norge etter dette valget hvis ikke Høyre, og de andre partiene som sier de vil hele Kunnskaps-Norge vel, ikke evner å ha ambisjoner ut over sitt eget lille nes.
