Ni grunner til at forskere vil forlate akademia

«Arbeidspresset har til tider vært ekstremt med moderat alvorlig sykdom og sykemelding som resultat. Det har til tider tatt over livet helt og gjort tilværelsen rimelig miserabel.»

Det sier en respondent i en undersøkelse fra Forskerforbundet som legges fram i dag.

Khrono har tidligere omtalt noen hovedfunn fra undersøkelsen, nemlig at én av tre fast vitenskapelig ansatte har vurdert å slutte eller søkt seg bort fra akademia. Over halvparten av de midlertidig ansatte anser det som lite realistisk å få fast jobb i akademia.

I undersøkelsen ble respondentene også bedt om å oppgi grunnene til at de ønsket seg vekk. Høyt arbeidspress var den viktigste årsaken, etterfulgt av lønn og muligheter for karriereutvikling.

Svarene varierte mellom faste og midlertidig ansatte. Blant de midlertidige er usikre jobbutsikter den viktigste grunnen.

Her er de viktigste årsakene til at ansatte vurderer å forlate akademia, rangert fra viktigst til minst viktig:

Spørsmål: Hva er årsaken til at du ønsker eller vurderer å slutte i akademia? Respondentene vurderte på en skala fra 1 til 3, der 1 er «viktig» og 3 «uviktig».

Høyt arbeidspress — særlig for kvinner

Arbeidspress er samlet sett den viktigste årsaken til at folk vurderer å slutte eller søker seg vekk.

En respondent sier det på denne måten i undersøkelsen:

«Arbeidspress er hovedårsaken her. Det har i løpet av min karriere aldri vært mulig å levere faglig uten å jobbe utover kvelder og helger på ukentlig basis.»

Det ser ut til at det er folk i 40-årene som kjenner arbeidspresset hardest, står det i rapporten. Og dessuten:

«Kvinner oppgir i langt større grad enn menn arbeidspress som en viktig årsak til å slutte i akademia».

På en skala fra 1 til 3, der 1 er «viktig» og 3 er «uviktig», gir kvinner i snitt arbeidspress skåren 1,6, mens menn gir det skåren 1,9.

Likestillingsforsker Mari Teigen ved Institutt for samfunnsforskning tror kjønnsforskjellen henger sammen med to ting.

For det første tar kvinner stort sett noe større ansvar for familielivet enn menn. I tillegg viser det seg at kvinner ved universiteter og høgskoler påtar seg flere av de «usynlige arbeidsoppgavene». For eksempel å sitte i komiteer og gjøre annet administrativt arbeid.

— Dette kan være med på å sette det på spissen, sier Teigen, som leder et forskningsprosjekt om likestilling i akademia.

Ingrid Lossius Falkum, medlem av universitetsstyret ved Universitetet i Oslo og tidligere leder av Akademiet for yngre forskere, tror også kjønnsforskjellen kan henge sammen med at kvinner tar mer av arbeidsbyrden hjemme.

Og det som kalles «det tredje skiftet», altså at kvinner ofte har det overordnede logistikkansvaret hjemme, for eksempel å sørge for at barna har det de trenger av klær og kommer seg av gårde når de skal.

— Det blir bare spekulasjoner, men det vil jeg kunne se for meg at det spiller en rolle. Det er jo anekdotisk, men i de fleste familier jeg kjenner, er det kvinner som har den planleggingsoppgaven.

Ifølge en undersøkelse fra forskningsinstituttet NIFU jobber vitenskapelig ansatte ved universiteter og høgskoler i snitt mer enn én dag ekstra ut over normalarbeidsdag hver eneste uke.

En annen respondent i Forskerforbundets undersøkelse sier:

«Det er en grense for hvor mange medarbeidersamtaler med konklusjonen «lav forskningsaktivitet» man orker når man jobber 50 timer i snitt i uka og likevel ikke har tid nok til å prestere godt nok.»

Ansatte innen realfagene opplever minst arbeidspress, ifølge undersøkelsen.

Synes lønna er for lav

«Jeg jobber nærmere 50 timer i uken, men har ikke råd til å kjøpe bolig til min familie på fire i kommunen jeg jobber i. Vurderer å bytte arbeid på grunn av lønnen.», sier en respondent.

Det er særlig ansatte innen undervisning som vurderer å slutte på grunn av lønna. Dette henger antakelig sammen med at lønna i lektorstillingene er lav, står det i rapporten.

Det er ansatte innen teknologiske fag som oftest oppgir lønn som årsak, noe som trolig har sammenheng med at lønnsnivået for teknologer er høyere utenfor akademia.

Menn er også mer opptatt av lønn en kvinner, ifølge undersøkelsen.

For dårlige karriereutviklingsmuligheter

Manglende karriereutviklingsmuligheter er en viktig grunn til at mange vurdere å slutte. Og midlertidig ansatte er mer opptatt av dette enn faste. For mange midlertidige henger nok dette sammen med jobbutrygghet og dårlige utsikter for fast jobb (se eget punkt lenger ned).

Det er særlig ikke-norske og ansatte i helseforetakene som vektlegger manglende karrieremuligheter. Det er relativt små forskjeller mellom fagområder og stillingskategorier, men forskningsledere og samfunnsvitere er de som synes dette er minst viktig.

Flere legger vekt på at institusjonene gjør lite for å understøtte karriereutviklingen, og at man derfor er overlatt til seg selv.

I undersøkelsen sier én:

«Det er svært lite oppfølging og fokus på karriereutvikling hos den enkelte vitenskapelig ansatte hos oss. Alt baseres på personlig initiativ og innsats.»

Behov for forandring

Det står ikke så mye om behov for forandring i rapporten. Men det er flere faste enn midlertidig ansatte som oppgir behov for endring som en grunn for ønske om karrierebytte.

Størst behov for endring føler ansatte innen landbruks- og fiskerifag og veterinærmedisin, mens humanister og teknologer i minst grad anser dette som viktig for ønsket om å slutte i akademia.

Arbeidsmiljøet

Noen av de åpne kommentarene tyder på at konkurransen i akademia kan gå ut over arbeidsmiljøet.

En person skriver at «arbeidspresset og ikke minst forventningene om å så å si altfor høyt», og knytter dette til en «ukultur rundt prestasjonsjag, publisering og søknader om forskningsmidler».

En annen sier: «Det må bli slutt på ideen om at akademia er en slags toppidrett, hvor bare de beste av de beste lykkes. Vi er en yrkesgruppe som alle andre.»

Respondentene ble imidlertid også spurt om hvilke grunner de har for å bli i akademia. Da var det også mange som trakk fram arbeidsmiljøet. Over halvparten sa at dette var en viktig grunn for å fortsette den akademiske karrieren.

Arbeidsmiljøet var viktigere for ikke-norske enn for nordmenn, noe som kan skyldes at mange ikke har familie, venner og nettverk i umiddelbar nærhet.

Ikke tilfreds med arbeidsoppgavene

For de som vurderer å slutte, framstår arbeidsoppgavene som en middels viktig grunn, går det fram av rapporten. Det er en noe viktigere årsak blant midlertidig enn fast ansatte.

I de åpne svarene er det mange som skriver at tiden og ressursene til forskning er for liten, og at det gjør at de vurderer alternative karrierer.

På den annen side: Undersøkelsen viser også at de vitenskapelig ansatte stort sett er veldig fornøyd med arbeidsoppgavene, og det også er en svært viktig årsak til at man ønsker å forbli i akademia.

Tre av fire anser arbeidsoppgavene som en viktig grunn til å bli værende.

Usikkerhet om framtidig finansiering og jobb

Akademia er beryktet for å ha høy midlertidighet. Folk går i årevis som stipendiater, postdoktorer og forskere på eksterne midler før de endelig får fast jobb, eventuelt hopper av akademia.

For midlertidig ansatte er jobbutrygghet den viktigste grunnen til at de vurderer å slutte i akademia.

En midlertidig ansatt kommenterer: «Framtidsutsiktene mine nå er veldig usikre og jeg angrer på at jeg flyttet tilbake til Norge. Regjeringen med Borten Moe i spissen kutter i forskning og den mest lovende veien videre for meg i akademia er «fast midlertidighet», altså en «fast jobb» hvor man sies opp når man går tom for egne forskningsmidler.»

For de som allerede har fast jobb, er imidlertid jobbusikkerhet ikke en viktig grunn til å vurdere å forlate akademia.

• Les også: Flere har fått fast jobb:— Fortsatt et godt stykke igjen

Personlige årsaker og manglende faglig frihet

Personlige årsaker og manglende faglig frihet er de to årsakene som oppgis sjeldnest for å ville slutte. For 24 prosent av dem som ønsker seg ut, er personlige grunner viktig.

Fra kommentarfeltene er det særlig ønske om å trappe ned og vie seg mer til skriving eller andre sysler som dukker opp på den ene siden, og behovet for å være nær familien på den andre.

I kommentarfeltet i undersøkelsen er det også noen som sier at den faglige friheten er blitt innskrenket med årene. Tilbøyeligheten til å vektlegge faglig frihet øker med alderen.

Flere oppgir også at den faglige friheten er helt avhengig av midler. Når man opplever usikkerhet eller kutt knyttet til finansiering, så er også den faglige friheten begrenset.

Forskerforbundet: — Dette må være bunnpunktet

Leder Guro Elisabeth Lind i Forskerforbundet synes mye av det som kommer fram i undersøkelsen er urovekkende.

Blant annet at 1 av 3 ikke vil anbefale en karriere innen forskning og høyere utdanning for de unge. Blant postdoktorene er det bare 20 prosent som vil anbefale en forskerkarriere.

I 2018 ville halvparten av postdoktorene anbefale en forskerkarriere, ifølge en undersøkelse fra Akademiet for yngre forskere.

Over halvparten av de midlertidig ansatte (56 prosent) ser på det som lite realistisk å få en fast eller trygg jobb

— Jeg synes det er dramatiske tall. Jeg tenker at dette må være bunnpunktet. Vi kan ikke ha enda en undersøkelse som viser nok en forverring når det gjelder midlertidighetsbruk, usikkerhet og lønns- og arbeidsvilkår. Nå må det snu. Og det krever at vi tar tak i problemene og arbeider på alle nivåer for å løse dette, sier Lind.

midlertidighet

Hun har vært postdoktor i ni år: — Du må søke, søke og søke