Debatt ● Anne Strømmen Lycke og Sunniva Whittaker
Når staten investerer i forskning, må forskningen være nyttig og resultatene må deles og tas i bruk
Grønn og digital omstilling krever samarbeid med forskningsmiljøer som kjenner bedriftenes utfordringer og muligheter. Det brukes mye penger på å få til dette samarbeidet. Men gjør vi det på rett måte?
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Bedriftenes behov for forskning og forskningsbasert kunnskap har aldri vært tydeligere enn nå. Grønn og digital omstilling mot kunnskapsbasert og verdiskapende bedrifter med høy produktivitet, krever samarbeid med forskningsmiljøer som kjenner bedriftenes utfordringer og muligheter. Det brukes mye penger på å få til dette samarbeidet. Men gjør vi det på rett måte?
Næringslivet, forskningsinstituttene, universiteter og høyskoler, samt helseforetakene utgjør samlet det norske forskningssystemet. Forskning og utvikling i disse tre sektorene har ulike styrker, utfyller hverandre og bidrar til et helhetlig forskningssystem.
FoU-investeringene i næringslivet har hatt en realvekst på 44 prosent i perioden 2009—2019. En vesentlig del av veksten er finansiert av staten. Offentlige tilskudd til næringslivets FoU har vokst med 85 prosent i samme periode, det aller meste gjennom økning i den rettighetsbaserte ordningen SkatteFUNN. Her tildeles prosjektene støtte uten føringer på tema, uten vurdering av forskningsinnhold og uten forventning om samarbeid med forskningsmiljøer. Det er heller ingen konkurranse. Andelen utviklingsarbeid i SkatteFUNN øker til 83 prosent i perioden, mens andelen forskning fortsetter å synke. Mens forskning tilfører oss ny kunnskap, gir utviklingsarbeid resultater som har mindre verdi for fellesskapet. Tilskuddet fra staten gir verken insentiver til å øke forskningsinnholdet eller til å spre kunnskapen gjennom samarbeid med forskningsmiljøer.
En dominerende andel av næringslivets FoU-arbeid mottar i dag offentlig tilskudd. Bedrifter beholder en økende andel av midlene selv, og det meste benyttes internt i bedriften til utviklingsarbeid. Dette gjør at resultater og kunnskap finansiert av fellesskapet, låses inne i enkeltbedrifter og ikke kommer flere til gode. Det er behov for FoU-arbeid for å få til grønn og digital omstilling mot kunnskapsbasert og verdiskapende næringsliv. Men på tross av kraftig vekst i offentlige tilskudd til næringslivets FoU, viser SSB (Indikatorrapporten 2023) at man ikke har oppnådd den ønskede omstillingen av næringslivet fra næringer med lav FoU-intensitet til næringer med høyere FoU-intensitet.
Vi stiller spørsmål ved om utviklingen beskrevet over er den beste for å møte de utfordringene vi som samfunn står overfor. Er dette den mest effektive måten å investere fellesskapets ressurser, hvis målet er å øke omstillingstakten og verdiskapingen i næringslivet? Vi mener offentlige investeringer i næringslivets FoU må utløse, ikke erstatte, næringslivets egen investering i forskning. FoU-prosjekter som mottar offentlig tilskudd, må fylle krav til forskningsinnhold og til at forskningsresultater kan deles og gjenbrukes, ikke låses inne i en enkelt bedrift. Et bedre samarbeid mellom bedrift og forskningsmiljø vil sikre begge deler.
Offentlige midler må brukes til å fremme rask omstilling og kunnskapsspredning. Det betyr krav til forskningsdeltagelse i alle virkemidler rettet mot næringslivet.
Det er dokumentert at innretning og krav i offentlige virkemidler har stor betydning for forskningsinnhold, tema og samarbeid i forskningssystemet. Den innsikten må brukes når en skal lage virkemidler som øker næringslivets forskningsaktivitet for grønn og digital omstilling.
Regjeringen arbeider med en stortingsmelding om forskningssystemet som skal være ferdig våren 2025. Utviklingstrekk i de forskningsutførende sektorene er viktig kunnskapsgrunnlag for arbeidet med meldingen — ikke minst for å vurdere hvordan institutter og næringslivet kan settes i stand til å bidra best mulig i et helhetlig forskningssystem.
Regjeringen har (blant annet på regjeringens kontaktkonferanse 2023) trukket frem instituttenes, universitetenes og høyskolenes viktige rolle for at Norge skal nå målet om 3 prosent av BNP til forskning og utvikling. En av suksessfaktorene for å få det til, vil være å ha tettere samarbeid mellom næringslivet og de andre forskningsutførende sektorene
