Debatt ● Anne Strømmen Lycke og Sunniva Whittaker

Når staten investerer i forskning, må forskningen være nyttig og resultatene må deles og tas i bruk

Grønn og digital omstilling krever samarbeid med forskningsmiljøer som kjenner bedriftenes utfordringer og muligheter. Det brukes mye penger på å få til dette samarbeidet. Men gjør vi det på rett måte?

Regjeringen har et mål om at forskning og utvikling ska utgjøre 3 prosent av BNP, skriver kronikkforfatterne. — En av suksessfaktorene for å få det til, vil være å ha tettere samarbeid mellom næringslivet og de andre forskningsutførende sektorene. Bildet er fra Kontaktkonferansen i januar 2024.
Anne Lycke
Styreleder, Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA) Anne Lycke
Sunniva Whittaker
Styreleder, Universitets- og høgskolerådet (UHR) Sunniva Whittaker
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Bedriftenes behov for forskning og forskningsbasert kunnskap har aldri vært tydeligere enn nå. Grønn og digital omstilling mot kunnskapsbasert og verdiskapende bedrifter med høy produktivitet, krever samarbeid med forskningsmiljøer som kjenner bedriftenes utfordringer og muligheter. Det brukes mye penger på å få til dette samarbeidet. Men gjør vi det på rett måte?

Næringslivet, forsknings­instituttene, universiteter og høyskoler, samt helseforetakene utgjør samlet det norske forskningssystemet. Forskning og utvikling i disse tre sektorene har ulike styrker, utfyller hverandre og bidrar til et helhetlig forskningssystem.

FoU-investeringene i næringslivet har hatt en realvekst på 44 prosent i perioden 2009—2019. En vesentlig del av veksten er finansiert av staten. Offentlige tilskudd til næringslivets FoU har vokst med 85 prosent i samme periode, det aller meste gjennom økning i den rettighetsbaserte ordningen SkatteFUNN. Her tildeles prosjektene støtte uten føringer på tema, uten vurdering av forskningsinnhold og uten forventning om samarbeid med forskningsmiljøer. Det er heller ingen konkurranse. Andelen utviklingsarbeid i SkatteFUNN øker til 83 prosent i perioden, mens andelen forskning fortsetter å synke. Mens forskning tilfører oss ny kunnskap, gir utviklingsarbeid resultater som har mindre verdi for fellesskapet. Tilskuddet fra staten gir verken insentiver til å øke forskningsinnholdet eller til å spre kunnskapen gjennom samarbeid med forskningsmiljøer.

En dominerende andel av næringslivets FoU-arbeid mottar i dag offentlig tilskudd. Bedrifter beholder en økende andel av midlene selv, og det meste benyttes internt i bedriften til utviklingsarbeid. Dette gjør at resultater og kunnskap finansiert av fellesskapet, låses inne i enkeltbedrifter og ikke kommer flere til gode. Det er behov for FoU-arbeid for å få til grønn og digital omstilling mot kunnskapsbasert og verdiskapende næringsliv. Men på tross av kraftig vekst i offentlige tilskudd til næringslivets FoU, viser SSB (Indikatorrapporten 2023) at man ikke har oppnådd den ønskede omstillingen av næringslivet fra næringer med lav FoU-intensitet til næringer med høyere FoU-intensitet. 

Vi stiller spørsmål ved om utviklingen beskrevet over er den beste for å møte de utfordringene vi som samfunn står overfor. Er dette den mest effektive måten å investere fellesskapets ressurser, hvis målet er å øke omstillingstakten og verdiskapingen i næringslivet? Vi mener offentlige investeringer i næringslivets FoU må utløse, ikke erstatte, næringslivets egen investering i forskning. FoU-prosjekter som mottar offentlig tilskudd, må fylle krav til forskningsinnhold og til at forskningsresultater kan deles og gjenbrukes, ikke låses inne i en enkelt bedrift. Et bedre samarbeid mellom bedrift og forskningsmiljø vil sikre begge deler. 

Offentlige midler må brukes til å fremme rask omstilling og kunnskapsspredning. Det betyr krav til forskningsdeltagelse i alle virkemidler rettet mot næringslivet.

Det er dokumentert at innretning og krav i offentlige virkemidler har stor betydning for forskningsinnhold, tema og samarbeid i forskningssystemet. Den innsikten må brukes når en skal lage virkemidler som øker næringslivets forskningsaktivitet for grønn og digital omstilling. 

Regjeringen arbeider med en stortingsmelding om forskningssystemet som skal være ferdig våren 2025. Utviklingstrekk i de forskningsutførende sektorene er viktig kunnskapsgrunnlag for arbeidet med meldingen — ikke minst for å vurdere hvordan institutter og næringslivet kan settes i stand til å bidra best mulig i et helhetlig forskningssystem.

Regjeringen har (blant annet på regjeringens kontaktkonferanse 2023) trukket frem instituttenes, universitetenes og høyskolenes viktige rolle for at Norge skal nå målet om 3 prosent av BNP til forskning og utvikling. En av suksessfaktorene for å få det til, vil være å ha tettere samarbeid mellom næringslivet og de andre forskningsutførende sektorene

ffa omstilling universitets- og høgskolerådet næringslivssamarbeid meninger forskningspolitikk forskningsinstituttenes fellesarena forskning sunniva whittaker debatt anne lycke uhr
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS