Debatt ● Rebekka Borsch
Norge trenger mer samarbeid mellom akademia og næringsliv, ikke mindre
Nå som mediestormen rundt NTNU-saken har lagt seg, går det kanskje an å føre en litt mer nyansert debatt om bakgrunnen for hvorfor næringslivet søker samarbeid med universiteter og høyskoler — og omvendt.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
NHO har de siste ukene fått mye hard kritikk for samarbeidsavtalen vår med NTNU, i kjølvannet av NTNU-rektor Anne Borgs avgang. I den opphissede debatten har enkelte fremstilt enhver form for dialog og samarbeid mellom næringsliv og akademia som noe skittent og negativt. Nå, som mediestormen har lagt seg, går det kanskje an å føre en litt mer nyansert debatt om bakgrunnen for hvorfor næringslivet søker samarbeid med universiteter og høyskoler — og omvendt.
I motsetning til hva NHOs mange kritikere ser ut til å mene, oppstår ikke samarbeidsprosjekter mellom næringslivet og universiteter og høyskoler i det skjulte, og de har definitivt ikke som formål å kneble ytringsfriheten eller utøve utilbørlig påvirkning av den akademiske forskningen. Det hele er basert på noe så særnorsk og uspektakulært som en Intensjonsavtale om økt samarbeid mellom partene i arbeidslivet (deriblant NHO), Kunnskapsdepartementet og Universitets- og høyskolerådet fra 2021. En avtale som varer helt frem mot 2025.
Intensjonsavtalen ble initiert av daværende forsknings- og
høyere utdanningsminister Henrik Asheim i 2021 etter at Stortingsmeldingen
Utdanning for omstilling — Økt arbeidslivsrelevans i høyere utdanning ble
lagt frem. Målet med avtalen var nettopp å mobilisere til et mer systematisk og
bredere samarbeid for å styrke arbeidslivsrelevansen i høyere utdanning. Bakteppet
for det politiske initiativet var — og er fremdeles — store udekkede
kompetansebehov i arbeids- og næringslivet. Dessuten står Norge midt i
omstillingen til et grønnere og mer digitalisert samfunn. Denne omstillingen
klarer vi ikke uten at kunnskapen som genereres i akademia tas raskere og i
større omfang i bruk, både i offentlig og i privat sektor.
Sitat fra Stortingsmeldingen: «De store samfunnsutfordringene kan ikke løses av én sektor alene. Skal vi lykkes med omstillingene vi står overfor, må arbeidslivet og høyere utdanning spille sammen. Det er derfor behov for å styrke og systematisere samarbeidet (...).»
Sitat fra intensjonsavtalen: «Partene i arbeidslivet skal: Bidra til videre dialog og initiere samarbeid mellom avtalepartene og med utdanningsinstitusjonene for å styrke og utvikle arbeidslivsrelevansen i høyere utdanning.»
NHOs samarbeid med universiteter og høyskoler er basert på nettopp dette: økt dialog om livslang læring og endringer i kompetanse- og kunnskapsbehovene, og å finne samarbeidsformer mellom bedrifter og UH som fungerer for begge sider. For eksempel rundt utvikling av relevante EVU-tilbud som det fortsatt er mangel på. Et annet eksempel er samarbeid om hvordan bygge kompetanse for produksjon av batterier, kunstig intelligens, hydrogen, grønn skogsindustri, e.l. Derimot er verken penger eller direkte forskningssamarbeid del av våre samarbeidsprosjekter.
NHOs samarbeid med universiteter og høyskoler er basert på nettopp dette: økt dialog om livslang læring og endringer i kompetanse- og kunnskapsbehovene, og å finne samarbeidsformer mellom bedrifter og UH som fungerer for begge sider.
Rebekka Borsch
Kunstig intelligens — med vekt på livslang læring og arbeidslivsrelevans — er et punkt i avtalen mellom NHO og NTNU. Kompetansebehovet knyttet til digitalisering er enormt stort. Da er det klokt at næringslivet samarbeider med utdanningsinstitusjoner om hvordan vi i fellesskap kan redusere kompetansegapet. Det er viktig å sikre at kandidatene som uteksamineres, har rett kompetanse, og at det etableres etter- og videreutdanning for de som trenger å øke sin digitale kompetanse.
Også den nåværende regjeringen har gjennom i Utsynsmeldingen uttrykt en klar intensjon om å prioritere kompetanse for et konkurransedyktig næringsliv, for grønn og digital omstilling og for gode velferdstjenester i hele landet. Dette kan vi best få til gjennom et godt samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og arbeidsgivere i næringsliv og offentlig sektor. Regjeringen skal dessuten legge frem en ny strategi snart, med mål om at norske bedrifter skal doble sin forskningsinnsats i løpet av noen få år.
Dette er mildt sagt meget ambisiøst og vil kreve et nytt nivå av samarbeid mellom næringsliv og forskningsmiljøer. Universitetenes innovasjonsoppdrag kan heller ikke løses uten samarbeid med næringslivet.
Så langt jeg har fulgt debatten, er konstituert rektor ved NTNU, Tor Grande, blant de ytterst få som har funnet mot til å påpeke at samarbeid med næringslivet faktisk fortsatt er viktig og verdifullt, til tross for at mange universiteter og høyskoler samspiller på ulikt vis med enkeltbedrifter, NHO eller andre parter i arbeidslivet. Det sier kanskje også noe om takhøyden i det offentlige ordskiftet, og det gir grunn til bekymring.
Samarbeid mellom UH-sektoren og næringsliv er ikke noe nytt, og heller ikke særnorsk (tvert imot er det mye mer utbredt blant de internasjonalt beste universitetene i verden). Om noe, trenger vi mer samarbeid og økt mobilitet mellom akademia og bedrifter.
Et slik samarbeid skal alltid bygges på respekt og forståelse for aktørenes rolle, og eksistere uten å true den akademiske friheten og institusjonenes autonomi. For Norges fremtidige omstillingsevne, konkurransekraft og verdiskaping vil det være tragisk om vi nå går i retning av mindre samarbeid.
