Debatt ● sundli tveit, almlid, eriksen søreide, lødrup

Nå trenger vi retning og fart for grønn omstilling

— Norge er i ferd med å tape terreng på et område som avgjør fremtidig konkurransekraft og verdiskaping.

— For å muliggjøre velferd i et bærekraftig fremtids-Norge, er det helt avgjørende at vi tar de riktige grepene nå, slik at vi øker takten og kraften i den helt nødvendige grønne omstillingen, skriver innleggforfatterne.
Mari Sundli Tveit
Adm. dir. Mari Sundli Tveit
Ole Erik Almlid
Adm. dir. Ole Erik Almlid
Øystein Eriksen Søreide
Adm. dir. Øystein Eriksen Søreide
Julie Lødrup
Førstesekretær Julie Lødrup
Publisert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Norge står overfor fundamentale og enorme bærekraftsutfordringer. De seneste tallene fra OECD viser at FoU-budsjettene i OECD-landene har hatt en realvekst på 5,1 prosent i 2020. Det er en markant vekst fra året før. For at vi skal lykkes i Norge trenger vi et bredt, kunnskapsbasert omstillingsforlik med tilsvarende satsing for å få nødvendig retning og kraft.

Behovet er åpenbart, og vi forventer at de politiske partiene blir enige om forpliktende mål for omstilling, basert på satsninger på forskning, utvikling og innovasjon. Vi har sterke fortrinn å bygge videre på, men om vi skal ha mulighet til å lykkes, trenger vi satsning slik vi ser hos våre konkurrenter og samarbeidspartnere. Dette må forankres i bred enighet.

De politiske partiene må søke sammen om ambisjoner og retning, og departementene må tenke helhetlig og sikre en langsiktig satsing på forskning og innovasjon for å muliggjøre omstillingen. Første steget må tas i ny regjeringsplattform.

Norge trenger et taktskifte i investeringene til forskning og innovasjon både på kort og lang sikt. Bærekraftsmålene skal nås innen 2030. Vi har fryktelig dårlig tid, og grunnplanken for å lykkes er økte investeringer i forskning og innovasjon. Vi må våge å satse der vi har fortrinn, som fornybar energi - og industriplattformer, hav, maritim, data og en norsk IKT og digital kunnskapsbase for økt eksport. Samtidig som vi må ha rom for det uventede og satse på grunnleggende og grensesprengende forskning.

Vi må legge til rette for store satsinger i samarbeid mellom næringsliv, forskningsinstitutter og akademia og vi må forsterke samarbeidet med andre land.

Derfor ber vi om tre ting:

  1. Vi trenger et bredt tverrpolitisk omstillingsforlik der vi satser tungt på å skape forskningsmiljøer i verdensklasse som samspiller tett med næringsliv og offentlig sektor. Første steget må tas i ny regjeringsplattform.

  2. Regjeringen bør raskest mulig stake ut strategiske satsinger, basert på verdikjeder som har særlig styrke eller konkurransefortrinn, slik NHO har identifisert i Veikart for fremtidens næringsliv og slik Forskningsrådet har foreslått gjennom den store satsingen «Norge etter oljen».

  3. Regjeringen bør sette av mer midler til forskning og innovasjon som gir grønn konkurransekraft i statsbudsjettet som legges frem i høst. Her har LO og NHO allerede gitt et innspill i en felles industri- og energipolitisk plattform.

Nyeste artikler

Mest lest

Bakgrunnen for dette innlegget er at Norge ikke har en forpliktende omstillingsplan og heller ikke prioriterer forsknings- og innovasjonssatsninger høyt nok. Dette er motsatt utvikling til mange land rundt oss. Særlig øker tempoet i det globale kappløpet om utvikling av nye teknologier og løsninger knyttet til bærekraft og digital transformasjon. Norge trenger tilsvarende rammer og satsing på en forsknings- og innovasjonsbasert grønn giv om vi skal lykkes.

Kina er nå på over to prosent av BNP til forskning og utvikling, og satser tungt på innovasjon. USAs senat vedtok før sommeren en ny forsknings- og teknologipakke. EU-landene satser tungt på forskning og innovasjon (FoI) for det grønne skiftet. Investeringer i FoI på blant annet digitalisering og på klima har blitt en del av geopolitikken, noe som bidrar til høy omstillingsdynamikk og endringer i markedets karakter.

I Norge er derimot verken strategiske FoI-bevilgninger eller den globale konkurransen om utvikling av nøkkelteknologier noe som tar mye plass i den politiske debatten. Det ble gitt noen påplussinger til FoI i forbindelse med korona-krisepakkene, men utover det skjer det for lite.

Regjeringen foreslo i sitt opprinnelige forslag til statsbudsjett å investere 1,1 prosent av BNP på forskning. Det er mer eller mindre på stedet hvil og et stykke unna NHOs Veikart-ambisjon om å løfte innsatsen til 1,3 prosent av BNP. Norge er i ferd med å tape terreng på et område som avgjør fremtidig konkurransekraft og verdiskaping.

Norske bedrifter ønsker å investere mer i forskning og innovasjon, men mange trenger hjelp til å klare dette løftet. Derfor er det helt avgjørende at vi tar de riktige grepene nå, slik at vi øker takten og kraften i den helt nødvendige grønne omstillingen. Slik kan vi muliggjøre velferd i et bærekraftig fremtids-Norge.

Les flere innlegg på Khronos debattside

bærekraftsmål meninger ole erik almlid mari sundli tveit lo julie lødrup grønt skifte forskningsrådet øystein eriksen søreide forskningspolitikk debatt nho abelia omstilling oecd
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS