Debatt: Merete Nilsson

Nå må regjeringen lytte til Hatlenutvalget

Disiplinfagene som ikke har et åpenbart yrke i andre enden, kan og bør ikke måles ut fra kravet om direkte relevans, skriver lederen av Samfunnsviterne.

Siri Hatlen leverte sin finansieringsrapport på Kunnskapsdepartementet 17. mars. Her er hun sammen med statsråd Ola Borten Moe. Merete Nilsson i Samfunnsviterne ber statsråden lytte til Hatlenutvalget.
Publisert Oppdatert

Forslaget om å premiere arbeidslivsrelevans, slik Frp og regjeringspartiene ønsker, fører til mer byråkrati og rammer de samfunnsvitenskapelige og humanistiske miljøene spesielt.

Nylig kom Hatlenutvalget, som har gjennomgått finanseringen av universitets- og høgskolesektoren, med sin sluttrapport. Her anbefales det å skrinlegge Stortingets vedtak om at et studiums jobbrelevans skal telle med i finansieringen av utdanningsinstitusjonene.

Dette er en av flere anbefalinger utvalget kommer med som tar sikte på å forenkle kontroll- og rapporteringssystemet i sektoren. Med færre resultatbaserte indikatorer, og større vekt på individuelle utviklingsavtaler skal de vitenskapelig ansatte få mer tid til å forske og undervise.

Samfunnsviterne er glade for at Hatlenutvalget ikke anbefaler arbeidslivsrelevans som et finansieringskriterium. Disiplinfagene som ikke har ett åpenbart yrke i andre enden, kan og bør følgelig ikke måles ut fra kravet om direkte relevans. Det ligger nemlig en fare i at kunnskapsberedskapen vi får med de humanistiske og samfunnsvitenskapelige fagene kan svekkes, om kravet til relevans blir nok et parameter institusjonene måles på.

Det betyr ikke at vi tar lett på relevanskravet for våre fag. Fagenes egenverdi er snarere nyttige for arbeidsgivere på måter som ikke nødvendigvis lar seg måle direkte. Dette bekrefter også Nifus kompetansebarometer, der humanister og samfunnsvitere i arbeidslivet får gode skussmål.

Det ligger en fare i at kunnskapsberedskapen vi får med de humanistiske og samfunnsvitenskapelige fagene kan svekkes, om kravet til relevans blir nok et parameter institusjonene måles på.

Merete Nilsson, leder i Samfunnsviterne

Finansieringssystemet skal være enkelt forståelig og gi riktige insentiver til universitets- og høyskolesektoren. Dagens system er allerede for omfattende, og rimer dårlig med ønsket om mindre byråkrati og færre rapporteringskrav i sektoren. Mange og detaljerte finansieringsindikatorer gjør at institusjonene prioriterer tid og krefter på det som premieres. Da forsvinner det helhetsperspektivet vi er avhengig av å ha for å utvikle bredden av den kompetansen fremtidens arbeidsliv vil ha behov for.

Høyere utdanning fungerer best når utdanningsinstitusjonene gis autonomi og frihet til å styre seg selv. Arbeidslivsrelevans må skje gjennom målrettet arbeid med studiepoenggivende praksis og andre tiltak i studieprogrammene. Ikke ved å innføre rapporteringskrav som opptar tid de ansatte kunne brukt på kjernevirksomhet.

Dette skjer parallelt med at regjeringen snakker om behovet for tillitsreform i offentlig sektor, med et ønske om å kutte ned på unødvendig rapporterings- og dokumentasjonskrav i den forbindelse. Det kan derfor synes paradoksalt at de nå vil fjerne slike krav med den ene hånden og innføre nye med den andre. Her må regjeringspartiene ta til fornuft.


Powered by Labrador CMS