koronasemester
Èn fysisk forelesning i uka for de ferskeste studentene
Førsteårsstudentene er «de priviligerte» i år og får 1 time og 45 minutters forelesning på campus i uka. Mange andre møtes ikke fysisk i det hele tatt.
— Det er helt jævlig, mener flere.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Det er torsdag og tillatt med fysisk oppmøte for ferske bachelorstudenter i spesialpedagogikk i auditoriet i Helga Enghs Hus ved Universitetet i Oslo (UiO). Den eneste fysiske forelesningen de ferske studentene har i løpet av en uke varer fra kl. 12.15-14.00.
Rektoren deres, Svein Stølen, som har kontor et steinkast unna, frykter de kan bli «den tapte generasjon», fordi universiteter og høgskoler holdes for mye stengt under koronapandemien. Og myndighetene truer med å stenge helt og gjøre all undervisning digital, dersom det ikke blir nedgang i smittetallene i landet.
NHH-professor Christine Meyer frykter spøkelsesuniversiteter med folketomme korridorer, auditorier og campus - blant annet fordi det kan bli for attraktivt for ansatte å sitte på hjemmekontor.
Khrono stikker innom i en pause i forelesningen. For å ta pulsen på en av de uvanlige dagene i uka, da førsteårsstudentene - som er blant de prioriterte ved universitetet - får anledning til å møtes andre steder enn digitalt.
— Helt jævlig, sammenlignet med tidligere
Amanda Vindenæs, som har studert tidligere og vet hvordan et normalt studentliv er, er klar i meldingene:
— Jeg synes det er helt jævlig sammenlignet med tidligere, sier hun, og legger til:
— Det er annerledes og jeg synes det er vanskeligere enn før.
— Dere har én ukentlig forelesning på campus. Hvordan opplever du det?
— Veldig ustrukturert, og man må selv være veldig strukturert. Jeg føler beskjedene kommer i hytt og pine på Canvas. Det er sikkert delvis min egen skyld og, men jeg liker å få beskjeder «face-to-face», ikke at det bare blir strødd rundt på nettet og man må lete seg i hjel for å finne informasjon.
— Hvordan er det å bli kjent med andre på studiet?
— Jeg har blitt kjent med noen, men jeg har blitt så gammel at jeg trenger ikke all den «balubaen» lenger. Sånn sett går det fint. Det var deilig å møte opp på universitetet to-tre ganger i uka, spise lunsj og være i den rutinen. Når man ikke får det, ender man opp med å sitte mye alene hjemme. Det er selvfølgelig kjedelig.
— Hardt med kun selvstudier
Karia Reinertsen har aldri tidligere vært student.
— Jeg er enig i det Amanda sier. Det er sant, det er vanskelig. For det er mye informasjon som kommer på forskjellige nettsider. Det er sykt vanskelig å finne fram, sier hun og legger til at hun gjerne kunne tenkt seg å være på campus oftere.
Maren Mohn har hatt seg et friår og det er også aller første gang hun er student ved et universitet.
— Hvordan synes du det har vært å komme i gang med studietiden?
— Nå har jeg hatt et friår der jeg ikke har tenkt på skole og det var veldig hardt å begynne med kun selvstudier.
— Hva hjelper, da? Må man rett og slett ha selvdisiplin?
— Ja, nå er jeg så heldig at jeg bor med Karia og vi studerer det samme.
Karia skyter inn: — Uten det, hadde det ikke gått faktisk.
— Det at det skjedde færre ting i fadderuka og man ikke fikk venner, kan det bli vanskeligere å møte opp på forelesningene den ene gangen i uka. Det er ikke alle som tør å dra når de ikke har noen å snakke med, sier en annen av førsteårsstudentene, Dina Gros Martinsen.
— Ja, hvordan er det i forelesningssalen når man kun møtes én gang i uka?
— Vi sitter med to meters avstand, så det er ikke så lett å snakke med hverandre, sier Martinsen og ler.
— Det kan også være vanskeligere å delta i forelesningene når du ikke kjenner dem du går sammen med. Det kan bli litt kleint, sier Reinertsen.
Følger undervisningen hjemmefra
Jonas Puntervoll er en av dem som begynte å studere for første gang i august. Han går på jussen ved Universitetet i Bergen. På grunn av den lokale oppblussingen av koronasmitte i byen - og i enkelte studentgrupper i Bergen, har han likevel nesten ikke vært på campus.
Fra barndomshjemmet på Askøy følger han undervisningen på nett.
Når all kommunikasjon foregår gjennom en skjerm, er det begrenset hvor lett det er å bli kjent med andre studenter. Dette er selvsagt ikke slik Puntervoll så for seg starten på studietiden, men han tror det er verre for dem som nettopp flyttet til Bergen.
— Jeg hadde håpet at jeg nå ville være inne i en rutine hvor jeg dro på universitetet mer eller mindre hver dag, sier han.
Mens det er alvorlig smitteutbrudd i Bergen, og sterk økning i Oslo, er det mye mindre smitte i Trondheim og Tromsø for eksempel, men det er ingen dans på roser der heller.
— Det er kjempevanskelig å være student nå, både for nye og gamle studenter, sier leder av Studenttinget ved NTNU, Åste Solheim Hagerup til Khrono.
Digital undervisning er regelen
Ifølge studenter Khrono har snakket med er digital undervisning flere steder regelen heller enn unntaket. Det er også begrensede muligheter for å oppholde seg på campus.
— Det burde definitivt vært mer fysisk undervisning for førsteårsstudentene også. De har blitt tydelig prioritert, men de trenger mer oppfølging. Dessuten trenger de ikke bare faglige arenaer. De trenger også sosiale arenaer! Her er det veldig begrenset hva studentorganisasjonene kan tilby, sier studentleder ved NTNU, Åste Solheim Hagerup.
Tidligere denne uken hadde forsknings- og høyere utdanningsminister, Henrik Asheim, møte med alle landets studentledere. Mange rapporterte om de samme utfordringene. Studentene har et svært begrenset faglig og sosialt tilbud nå, på grunn av alle restriksjonene.
Både leder av Studenttinget ved NTNU, leder av Studentparlamentet ved UiT Norges arktiske universitet og leder av Studentparlamentet ved UiO frykter at dette kan føre til ensomhet og psykiske problemer, slik også Stølen har advart mot.
Flere undersøkelser har dokumentert at studenter allerede er spesielt utsatt for dette.
Snart kommer vinteren
— Dette er ganske tøft for veldig mange. Jeg deler bekymringene til rektoren min. Noen studenter er ikke på campus i det hele tatt nå. Da er det vanskelig å føle at man er en del av et akademisk fellesskap, sier leder av Studentparlamentet ved UiO, Runa Fiske.
Hun tror også at det er utfordrende at man ikke får så mye faglig oppfølging som ellers.
— Spesielt er vi bekymret for studentene som akkurat har flyttet til Oslo. Man trenger ofte litt tid til å lære seg å studere og få venner, sier hun.
På nåværende tidspunkt er allerede brorparten av undervisningen ved UiO digital.
— Når vinteren kommer, og man ikke lenger kan møtes ute, vil det bli enda vanskeligere å møtes. Da blir det desto viktigere å ha åpne arealer innendørs på campus, sier hun.
Dårlig kvalitet på det digitale
Studentlederen ved NTNU, Åste Solheim Hagerup, sier hun også er urolig for kompetansen studentene faktisk vil tilegne seg gjennom denne perioden.
— Det er utfordringer knyttet til kvaliteten på den digitale undervisningen. Her er det behov for et kompetanseløft. Det fungerer ikke å bare flytte tradisjonelle forelesninger over på nett, sier Hagerup.
Hun forteller om et slags sosialt vakuum etter fadderuken, der det var godt tilrettelagt for å være sosiale.
I realiteten er det ikke mulig å lage sosiale arrangementer ettersom NTNU ikke tillater studentene å bruke campus etter klokken 20.00, og ellers kun for faglige arrangementer.
Opprop fra studentforeninger ved NTNU
73 studentforeninger ved NTNU skrev i forrige uke under på et opprop, publisert i Universitetsavisa, der de ba om tillit og hvor de konstaterte at det er behov for å bruke campus.
— Campus er det beste, billigste og tryggeste alternativet vårt. Vi vet at Anne Borg (rektor ved NTNU, red.mrk) er klar over og verdsetter den viktige rollen studentforeningene spiller i studiehverdagen til studentene. Vi håper at vi sammen kan finne en god løsning for hvor vi ivaretar smittevern og samtidig skaper en god studiehverdag, sier Hagerup.
— Vi er også særlig bekymret for at det er en stor gruppe studenter som nå har en hverdag helt uten fysisk oppmøte på campus.
Særlig en del av masterstudentene og noen av dem som er sent i bachelorløpet opplever at nesten all undervisning er digital, ifølge studentlederen ved NTNU.
Dette ser hun på som en veldig stor utfordring framover.
Rektor Anne Borg svarte studentforeningene ved NTNU i et kort innlegg i UA og sa hun ønsket hun kunne si ja, men at den sentrale beredskapsledelsen skulle vurdere saken medio september.
Tomme campuser
Studentlederen ved UiT Norges arktiske universitet i Tromsø, Herman Siggerud, forteller om lignende utfordringer.
— Dette er helt klart en tøff periode. Vi skulle gjerne hatt bedre oversikt, og opplever at vi må ta stilling til helt nye typer utfordringer, sier han til Khrono.
— Vi er bekymret for nye studenter. At de ikke får møte hverandre, og får det faglige opplegget de egentlig burde hatt, sier han.
Siggerud sier han er enig i at man prioriterer førsteårsstudentene.
— Men det er stort sett bare de som får fysisk undervisning. De som har svart på Studentenes helse- og trivsels-undersøkelsen i tidligere år er nå de samme som bare får digital undervisning. Man kan lett tenke seg at det ikke nødvendigvis er så bra, sier han.
Ledelsen ved UiT gikk nylig ut og oppfordret studentene til å komme tilbake til campus.
Både ved NTNU, UiT og UiO er det også begrensede muligheter for å oppholde seg på campus. På UiO må lesesalplassene bookes, og flere steder fylles nå lesesalplassene opp av studenter som følger digital undervisning fra skjermen sin.
Ser lyst på det i Sørøst-Norge
Studentleder ved Universitetet Sørøst-Norge, Karoline Lie, mener at ting går ganske greit, fordi studentene er gode til å omstille seg, og de har godt samarbeid med ledelsen.
Hun forteller at de har prioritert å gi studentene ett fysisk møtepunkt på campus i uken. Dette mener hun gir studentene et godt utgangspunkt for å danne sosiale relasjoner.
Lie er enn så lenge ikke bekymret for noen tapt generasjon.
— Akkurat nå ser jeg lyst på det. Vi kommer oss gjennom dette. Noe blir tapt, men det er såpass lite at det går greit. Det er klart — hvis det fortsetter lenge, vil man få store utfordringer, spesielt i de praksisnære utdanningene, sier hun.
Nyeste artikler
Har varslet behov for å kutte opp imot 100 årsverk. Kun åtte får tilbud om sluttpakke
Tilbake til penn og papir?
Hva vil vi med barnevernspedagogutdanningen?
Risikofylt forskning, pandemier og biovåpen
Åpen forskning muliggjør forskningsnær utdanning
Mest lest
Sjokkmåling: Nær dobling for Frp blant studenter
Kvinner skjuler hvor tøft de har det på jobb etter sykdom. — Jeg lukket døra på kontoret og gråt
Khronos lesere med 37 forslag til Årets navn i akademia 2024
Juss-nestor mener Kjerkols fuskesak må behandles på nytt
1107 årsverk visket bort i akademia i 2024