digital hverdag

Studenter er bekymret for hva de faktisk får av læring

Tette forelesningssaler er byttet ut med ensomhet på hybel og hjemmekontor. Hvordan går det egentlig med studentene i en heldigital hverdag?

Student Betina Granlie Mathiesen sier livet har blitt snudd opp ned. Hun går på førsteåret på 5-årig lærerutdanning 1.-7. trinn på OsloMet
Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I slutten av forrige uke ble det klart at Universitetet i Oslo (UiO), Universitetet i Bergen (UiB), NTNU og OsloMet alle har bestemt at undervisningen blir digital ut semesteret.

Rektor og prorektor for utdanning ved UiO, Svein Stølen og Gro Bjørnerud Mo skriver i en melding til studentene sine:

Fakta

Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning, OsloMet

  • Omlag 3000 studenter
  • Omlag 160 ansatte
  • Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning (GFU) har i tillegg til bachelor- og masterstudier en betydelig portefølje av etter- og videreutdanninger.
  • Har fag- og forskningsmiljøer innen skolefag, pedagogikk og digital kompetanse.

Kilde: OsloMet

«Koronautbruddet gjør det vanskelig å vite hvordan våren vil bli. For å skape forutsigbarhet for dere og underviserne, har vi besluttet at ordinær undervisning blir digital ut semesteret».

Lignende beskjed har altså studentene ved UiB, NTNU og OsloMet fått.

OsloMet skriver at universitetet er stengt til 20. april og at undervisningen blir digital ut semesteret, og de oppfordrer studenter og ansatte til å følge med på de nye tiltakene regjeringen legger fram 8. april.

— Studielivet er snudd opp - ned

Som så mange andre steder har både ansatte, studenter og ledelse på lærerutdanningen ved OsloMet fått hverdagen sin snudd opp ned etter 12. mars og innføringen av en rekke tiltak i forbindelse med koronakrisen. Deriblant stengte universiteter og høgskoler.

Betina Granlie Mathiesen er student ved førsteåret på 5-årig lærerutdanning 1.-7. trinn på OsloMet. Hun sitter også i studentenes fagråd.

— Livet vårt som studenter er virkelig snudd opp ned. Det er en rar tid, absolutt, starter Mathiesen.

Hun forteller at de i fagrådet håper at lærene klarer å følge litt ekstra med disse dagene.

— Vi har jo arbeidskrav hver uke. Vi håper lærerne griper fatt i de som ikke leverer. Kanskje man ser at de heller ikke deltar i Zoom. Vi studenter ser jo hvem som er med i våre Facebook-grupper, trekker hun fram.

Intervjuer i koronakrisens tid er ikke som andre intervjuer. Her blir en student, en lærer og en leder på lærerutdanningen på OsloMet intervjuet om utfordringer med med digital undervisning.

— Er det mange som dere merker ikke er helt med nå?

— Det er litt vanskelig for oss studenter å få fulgt ordentlig med. og så er det veldig uvant å bare kunne snakke digitalt. Vi er jo vant til å drodle med medstudenter om oppgaver underveis i undervisningen og før og etter forelesninger. Det er ikke så lett å ta initiativ på samme måten digitalt, understreker Mathisen.

Prøver å følge ekstra godt med på studentene

Trude Sundtjønn er matematikklærer i utdanningen av grunnskolelærere på OsloMet.

— Vi lærere prøver så godt vi kan å fange opp studenter som vi merker ikke er helt med. Hvis noen ikke leverer, tar vi umiddelbart kontakt for å høre om de trenger hjelp, eller om det er noe spesielt som foregår, forteller Sundtjønn.

Hun legger til at det er viktig for lærerne å finne ut hvorfor studentene ikke henger med, slik at de eventuelt kan gjøre tilpasninger.

— Og så langt har jeg bare gode erfaringer med den type oppfølging, sier Sundtjønn.

Hun fortsetter:

— Vi har normalt litt frafall på grunnskolelærerutdanningen. Vi prøver så godt det lar seg gjøre å være litt ekstra påpasselig akkurat nå, understreker matematikklæreren.

— I norskfaget holder lærerne på å gjennomføre individuell telefonveiledning med studentene om en mappetekst, så her får lærerne mulighet til å fange opp hvordan det går. Vi er også opptatt av å holde god kontakt med de studenttillitsvalgte, for å få tilbakemeldinger på hvordan de digitale undervisningsoppleggene fungerer for studentene.

156 lærere på nettbasert personalmøte

Det er ikke bare studentene som har fått snudd hverdagen opp og ned. Det gjelder også lærere.

Vibeke Bjarnø er instituttleder ved Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning (GFU) på OsloMet. Bjarnø forteller at på instituttets første nettbaserte personalmøte den 18.mars, deltok 156 ansatte.

— Det sentrale var å snakke om hvordan skape en struktur i vår og studentenes nye digitale hverdag. Vi trakk fram muligheter og eksempler på nettbasert undervisning. Samtidig understreket vi at alle må finne sin egen nettlærerstil, forteller Bjarnø.

Hun legger til at i etterkant av møtet etablerte instituttets egen seksjon for digital kompetanse en «GFU-helpdesk».

— Når vi klarer å skape trygge nettbaserte lærerutdannere bidrar vi til god struktur og trygghet i studentenes nye hverdag. Og det igjen vil bidra til å hindre frafall, sier Bjarnø.

I tillegg understreker hun at lærerne ble oppfordret til å følge studentene tett. Og de prøver så godt som mulig å gjennomføre variert undervisning i denne situasjonen.

— Det er viktig at studentene får et variert materiale og at man legger til rette for faglig arbeid mellom øktene, både individuelt og i grupper.

Frafall og gjennomføring

Over 50 prosent av alle bachelorstudenter i Norge fullfører ikke utdanningen på normert tid, viser tall fra Tilstandsrapporten for høyere utdanning 2019.

Det er litt flere studenter på 2-årige masterutdanninger som fullfører på normert tid, 52 prosent, mens for de 5-årige integrerte masterutdanningene er tallet langt lavere.

Det er bare rundt 37 prosent av studentene som fullfører på normert tid.

Utdanningen av grunnskolelærere ble omgjort til en integrert masterutdanning fra opptaket høsten 2017. Disse studentene er ikke ferdige før våren 2022, og foreløpig vet man lite om frafall og gjennomføring etter omleggingen av utdanningen.

Sist høst kom Nokut med en egen rapport om frafall og gjennomstrømming i lektorutdanningen, som i 2003 ble gjort 5-årig.

Denne rapporten viser at det 2013 og 2018 var det i gjennomsnitt bare 30 prosent av lektorstudentene som fullførte på normert tid (DBH), og dette varierte fra 16 prosent til 45 prosent på institusjonsnivå.

I rapporten sammenligner man disse tallene med fullføringsdata fra andre 5-årige masterutdanninger. Her ser man at 39,5 prosent av nye studenter fullførte mastere i naturvitenskapelige fag på normert tid, mens de tilsvarende tallene var 46,2 prosent for samfunnsfag og juridiske fag, 51,6 prosent for teknologifag, 63,9prosent for humanistiske og estetiske fag og 71,5 prosent for farmasi.

Ved lektorutdanningene fullførte dessuten bare 40 prosent av studentene på normert tid pluss ett år.

— Lærer vi det vi skal?

Studenten på grunnskolelærerutdanningen ved OsloMet, Betina Granlie Mathiesen, forteller at selv om hun bruker minst like mange timer hver dag på studier under koronakrisen er hun mer usikker på hva hun faktisk lærer.

— Vi er så avhengig av å snakke med hverandre. I undervisningen er det ofte slik at vi underveis i timene skal snu oss til sidemannen å diskutere en problemstilling i noen minutter. Nå sitter vi helt alene, trekker hun fram.

Og fortsetter:

— Jeg bruker lang tid på å gå gjennom de forelesningene som bli lagt ut, mye lengre tid enn hvis jeg hadde vært på undervisning. Jeg prøver å stoppe litt opp for å tenke der vi blir oppfordret til å gjøre dette. Jeg bruker såpass med tid på dette at jeg ikke rekker å lese så mye på egenhånd som jeg pleier. Og vi blir litt usikre, lærer vi det vi faktisk skal lære, undrer Mathiesen.

Det er ikke bare det å studere og ren læring som bekymrer studentene. Økonomi er et annet punkt.

— Vi har snakket sammen om usikkerhet knyttet til økonomi. Svært mange har ekstrajobber de nå er permittert fra. Vi har fått med oss at studentene får litt ekstra penger, og det er bra, for dette er helt klart noe mange er bekymra for og som stjeler oppmerksomhet fra studiene, sier Mathiesen.

Prøver å nå de ulike studentene

Sundtjønn forteller at lærerne på sin side ser at studentene deres har ulike behov, og de prøver å ha en todelt strategi på opplegget.

— Noen studenter har jo faktisk mer tid til å lese og studere nå enn før koronakrisen. De er permittert fra deltidsjobben og det meste av sosial aktivitet har stoppet opp. Så har vi andre studenter som enten har hatt deltidsjobb i helsevesenet eller i en matbutikk, og som jobber mer enn noen gang. Og så har vi studenter med barn som hverken er på skolen eller i barnehagen, trekker Sundtjønn fram.

Hun forteller at dermed må noe av undervisningsmaterialet være slik at studentene kan se på det når det passer dem, men at lærerne er opptatt at ikke alt bør være slikt.

— Det er vanskelig å sitte alene og ta initiativ til å jobbe på egenhånd, og vi mister en svært viktig del av vår undervisning på lærerutdanningen, og det er refleksjonene studentene gjør seg imellom underveis i undervisningen. Dette prøver vi å gjenskape i de digitale rom. Vi har brukt Zoom for å ha klasseundervisning, og der har vi vært fornøyd med at man kan dele studentene inn i grupper, slik at de kan få reflektere sammen, forteller Sundtjønn, men hun legger til:

— Vi merker at mange er litt sky når vi har sanntidsundervisning. Men at terskelen er litt lavere for å bidra etter studentene har snakket sammen i smågrupper.

60 prosent like fornøyd som før koronakrisen

På Det juridiske fakultetet ved Universitetet i Oslo (UiO) har de forsket på den første uka med digital undervisning. 175 studenter har svart på en rekke spørsmål.

Rapporten ble presentert mandag 30. mars og viser at nesten alle studentene hadde fått et digitalt undervisningstilbud med opptak av undervisning, undervisning i sanntid og gruppearbeid og veiledning, men halvparten forteller at tilbudet kun var i opptak og at de ikke hadde mulighet til å kommunisere direkte med lærer eller medstudenter.

Se også: Opptak av presentasjon og påfølgende kommentarer her

Studentene etterlyser muligheter for interaktivitet, men likevel sier 60 prosent at undervisningen denne første uka var like bra eller bedre enn den de opplevde før universitetet ble stengt.

Trude Sundtjønn, matematikkærer, lærerutdanningen, OsloMet.

Studentene etterlyser mer strukturert informasjon, og forteller at de opplever en rekke utfordringer med å studere bare hjemmefra. 8 prosent oppgir at de har omsorg for barn, 9 prosent sier de mangler utstyr, 14 prosent er rammet av sykdom, 33 prosent rapporterte om dårlig nettforbindelse og 38 prosent hadde ikke en god nok arbeidsplass hjemme.

Samtidig som et lite flertall av studentene sier at undervisningen er like bra eller bedre, svarer 63 prosent at de vurderer at deres overordnede studiesituasjon er dårlig eller veldig dårlig. Halvparten rapporterer også at de mangler kontakt med faglærer og medstudenter.

Se også: Her kan du lese hele rapporten

Kamera på eller av?

På OsloMet kan studenten, lærere og lederen fortelle at det også er helt andre dilemma som både lærer og student er opptatt av. Ett av dem er er spørsmålet om kamera bør være av eller på?

— Hvis det er ganske mange som starter med kamera på, er det flere som skrur på kamera, men er det få, så slår de to med kamera på også av sine kamera ganske raskt. Som lærer er det klart at det er en fordel for meg at studentene har kamera på, for det gir meg mer mulighet til å få en følelse av om undervisningen treffer i nivå og fremdrift.

Mathiesen bekrefter at det med kamera er «smittsomt».

Instituttleder Bjarnø mener kanskje at man bør kreve at alle har kamera på.

— Jeg tenker at så lenge det ikke foregår opptak av undervisninga, kan en be om at alle skrur på kameraet sitt og bruker sitt eget navn. Det å se hverandre kan ha stor betydning for både læring og det sosiale fellesskapet som er ekstra viktig for mange nå. Jeg vil oppfordre til at en diskuterer temaet i de klassene der dette er en utfordring. Det kan være hensiktsmessig med like kjøreregler for alle i klassen, sier Bjarnø.

Sundtjønn forteller at lærerne ved oppstart av all undervisning oppfordrer alle til å skru på kamera.

— Men så langt har vi ikke tvunget fram dette, sier hun.

Mathiesen på sin side syntes også kanskje det hadde vært greit at det var tydelige kjøreregler for studentene.

Jobber hardt for å hindre utsettelser

Instituttleder Bjarnø forteller at gjennomføring av undervisning, arbeidskrav og eksamener for instituttets mer enn 3000 studenter har høyeste prioritet.

— Mitt viktigste bidrag for å sikre en ny hverdagsstruktur ble å understreke at instituttets kurs er uendra selv i en «unntakstilstand», sier Bjarnø.

Instituttleder Vibeke Bjarnø.

Og hun legger til:

— Det å utsette og avlyse aktiviteter på et så stort institutt blir uhåndterlig. Det vil føre til forsinka uteksaminering av lærere skolen sårt trenger.

Samtidig forteller Bjarnø at det å stå for minst mulig utsettelser og avlysninger, ikke er enkelt i en slik tid.

— Det gjelder å ha gode argumenter både overfor studenter og ansatte og bidra med forslag til løsninger der det er nødvendig. En må også finne en balanse mellom å finne løsninger for de som har kommet i en utfordrende situasjon som gjør det vanskelig å finne studietid, og de langt flere som mest sannsynlig nå har mer tid til studier. Jo mer av praksis og eksamener vi får gjennomført, jo enklere blir det å håndtere etterslepet, sier instituttlederen.

Har planlagt for resten av semesteret

Sundtjønn forteller at lærerne ved GFU knapt har hatt flere møter og planlagt undervisningen mer enn det de har gjort de siste ukene.

— Vi har nå tatt høyde for at vi skal undervise digitalt resten av semesteret fram til eksamensperioden begynner. Opplegget for de siste fire ukene etter påske er planlagt, forteller hun.

Hun trekker fram at det er viktigere enn noen gang at lærerne på tvers av fagene også samarbeider.

— Vi må jo sikre variasjon for studentene våre med tanke på opplegg, slik at ikke alle gjør det på samme måte hver dag, men at studentene får en variert studiehverdag, sier hun.

Instituttlederen forteller at hun på sin side flere ganger har vært rørt til tårer over det pågangsmotet og ståpåviljen lærerne hennes har vist i disse ukene.

— Det er ikke lett for dedikerte lærerutdannere å måtte gi slipp på mange av sine «kjepphester», sier Bjarnø og avslutter:

— Tida vi går gjennom, vil endre oss for alltid, men noe blir det nok kjekt å etter hvert kunne gjøre på «gamlemåten».

Powered by Labrador CMS