Meyer frykter at vi får spøkelsesuniversiteter

Hjemmekontor er konsentrasjon, fleksibilitet, god plass og til og med på god avstand fra sjefen. Og i pandemitider en effektiv måte å drive smittevern på. Professor Christine B. Meyer holder seg også hjemme i disse dager, da NHH-ledelsen måtte ta grep etter at smitten har bredt seg blant studentene på skolen.

Passer godt i akademia

— Det er klart at hjemmekontor kombinert med digitale kanaler fungerer aldeles utmerket. Og det har mange erfart, ikke minst i akademia. Vår sektor er kanskje den som er best tilpasset et arbeidsliv med hjemmekontor, sier professoren.

Hun er selv blitt tvunget til å traktere videoverktøy både i kontakt med kolleger og i undervisning.

les også

Kan UH-sektoren lære noe av perioden med hjemmekontor?

— Selv om de digitale verktøyene fungerer godt. Og man trives og konsentrerer seg bedre på hjemmekontoret, er det klart at vi går glipp av noe uten den fysiske kontakten. Å gjenskape den dynamikken og utviklingen som vi får til når kolleger er samlet, greier ikke teknologien, sier Meyer.

Mer produktiv

Professoren viser likevel til at mange faktorer trekker mot hjemmekontoret.

— Folk har ulike grunner for å sitte hjemme. De trives godt hjemme, føler at de jobber bedre og unngår kanskje trange, åpne kontorlandskap. Det er til og med undersøkt at produktiviteten for mange øker, sier Meyer.

Men hun advarer mot en utvikling der det å være hjemme på kontoret blir normalen.

— Jeg er skeptisk til et arbeidsliv i akademia der hjemmekontor etterhvert blir så attraktivt at fysisk tilstedeværelse på arbeidsplassen prioriteres ned og vi får det som blir spøkelsesuniversiteter. Jeg tror løsningen er en god kombinasjon, der nettopp hensynet til det felles jobbmiljøet blir ivaretatt, sier Christine B. Meyer.

Savnet studentene

Hun tenker ikke minst på studentene.

les også

— Verken det fysiske eller psykososiale arbeidsmiljøet har vært ivaretatt i år

— Teknologien fungerer i noen tilfeller bedre enn om vi har fysisk undervisning. Å dele inn 100 studenter i grupper og følge disse opp fysisk er langt mindre effektivt enn å ha digitale grupper der man enkelt kan stikke innom med et tastetrykk. Men den fysiske tilstedeværelsen handler om så mye mer. Kontakten med studentene er det jeg har savnet mest når Norge var stengt, sier Meyer.

Hun mener også arbeidsgiversiden må tenke seg nøye om før de åpner opp for hjemmekontor, slik Telenor-sjefen gjorde før sommeren.

— Dette handler også om hvem som velger å ta hjemmekontor. Jeg er redd for at de som nettopp har hatt best av å være tilstede på jobben, velger å bli hjemme. Det blir fort en slags selvseleksjon som heller ikke er bra for den enkelte, sier Christine B. Meyer.

Hjemme siden mars

For hovedtillitsvalgt Erik Dahlgren i Forskerforbundet ved OsloMet har hjemmekontor passet godt.

— Det kan du si. Jeg har vel vært én dag på kontoret siden stengningen i mars. For meg har hjemmekontor vært uten problemer, men min jobb er slik at den kan gjøres hjemmefra, sier Dahlgren.

— Har du inntrykk av at mange har gjort som deg blant dine medlemmer ved OsloMet ?

— Jeg oppfatter at de fleste av mine medlemmer har hatt hjemmekontor så langt det er praktisk mulig. Noen har vært på campus for å gjennomføre ferdighetstreninger, drive med forskningen sin o.l. Og nå ved studiestart må noen være fysisk på campus for å få førsteårsstudentene i gang med studiene. Utenom dette er nok de aller fleste fortsatt på hjemmekontor, sier Erik Dahlgren.

Han berømmer arbeidsgiveren for å ha tilrettelagt godt for hjemmekontor.

— Her har OsloMet gjort en skikkelig god jobb, der det er sørget for både møbler og teknisk utstyr til de som trenger det på hjemmekontoret, sier Dahlgren.

— Hva tenker du om at utstrakt bruk og oppfordring til hjemmekontor kan ende med folketomme, såkalte spøkelsesuniversiteter ?

— Jeg håper vi ikke kommer dit at hjemmekontor blir normalen. Vi må ikke glemme hvor viktig det er for studentene og de ansatte å treffe hverandre fysisk og ikke digitalt. Det digitale vil aldri kunne erstatte samtaler «in real Life», sier Erik Dahlgren.

Helt annerledes

I mangel på fysisk tilstedeværelse har Christine B. Meyer lagt om undervisningen betydelig for å kunne gi studentene et fullverdig, digitalt tilbud.

— Hva er dine beste tips for hjemmekontor og digital undervisning?

— Du må innse at mediet du har er helt annerledes enn den fysiske undervisningen. Glem å kopiere det opplegget du har i auditoriet.

Hun fortsetter:

les også

Hjemmekontor har gitt mersmak for OsloMet-ansatte

— En annen viktig lærdom er å utnytte teknologien. Vi har gjennomført forskningsprosjekter med intervjuer. Der får vi gode lydopptak og bilder. Denne typen intervju fungerer nesten bedre enn å være tilstede fysisk, slår Meyer fast.

— Og for å ta vare på seg selv på hjemmekontoret, noen triks?

— Ta pauser. Der er jeg ikke spesielt flink. Og sørge for å bevege seg. Her burde jeg vært langt bedre. Jeg føler at timene foran skjermen blir flere på hjemmekontoret. Da gjelder det også i ivareta øynene, med eksempelvis briller til formålet.

— Noen mener det er vanskeligere å skille jobb og fritid på hjemmekontoret?

—Hehe, det har jeg problemer med uansett. Og mange i akademia har det nok på samme måten. Så der er det ingen forskjell, dessverre.