LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
vitenarkiv
Han er helt imot å fjerne tellekantene
Registrering og organisering av publisert forskning i Norge står midt i store utfordringer. Et nytt system skal etableres, men mange i sektoren mener det bør stoppes. Men noen sier ja takk.
Publisert
Prosessen med å etablere Nasjonalt vitenarkiv (NVA) skaper stor bekymring blant universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter.
I midten av februar sendte Universitets- og høgskolerådet (UHR) og forskningsinstituttenes fellesarena (NVA) brev til Kunnskapsdepartementet der de advarer om prosjektets manglende utvikling og ber departementet om sterkt vurdere å stoppe hele arbeidet.
Ledere ved ulike universiteter og høgskoler er også bekymret og det blir trukket fram at prosjektet forstår ikke sektorens behov og lytter ikke til sektorens ønsker, og at prosjektet er blitt unødvendig komplekst.
Det er kunnskapssektorens tjenesteleverandøren Sikt (Unit) som har oppdraget med å utvikle det nye vitenarkivet. De skriver selv at Nasjonalt vitenarkiv (NVA/CRIS) skal bidra til å realisere regjeringens mål om at alle norske vitenskapelige artikler finansiert av offentlige midler skal være åpent tilgjengelige innen 2024.
Vitenarkiv og tellekanter
Arbeidet med Nasjonalt vitenarkiv (NVA) handler ikke om finansieringen av sektoren eller publikasjonsindikatorene som finansielt virkemiddel som sådan. Men samtidig er sakene knyttet sammen.
Siri Hatlen skal levere sin rapport fra sitt finansieringsutvalg 15. mars. Khrono har skrevet at ett av flere forslag som vurderes er at man slutter å telle publiseringspoeng, de omtalte tellekantene.
Det siste er professor ved Institutt for økonomi ved Universitetet i Bergen, Kjell Erik Lommerud, helt imot.
Lommerud har markert seg i en rekke debatter rundt åpen publisering og den omtalte Plan S. I tillegg satt han også i det forrige finansieringsutvalget, Hægeland-utvalget, som la fram sin rapport i januar 2015. Det var med denne rapporten forslaget om de nye utviklingsavtalene kom. De er i dag fortsatt ikke koblet finansiering til avtalene, men det foreslo Hægeland-utvalget.
— Tellekantene har introdusert en registrering og klassifisering av vitenskapelige arbeider og publiseringskanaler som er verdifull. Dette foregår i samspill mellom UHR, HK-dir og Cristin. Bak kanalregisteret ligger det mye dugnadsinnsats fra mange hold, og uten at det knyttes litt penger til publisering i finansieringssystemet har jeg liten tro på at dette systemet vil bli vedlikeholdt, sier Lommerud.
— Et vitenarkiv er noe helt annet
Så hva tenker Lommerud rundt det store prosjektet Nasjonalt vitenarkiv og de forsinkelser man opplever i prosjektet?
— Et vitenarkiv er noe helt annet enn registrering og klassifisering av publikasjoner, bare så det er slått fast. I dag har man jo vitenarkiv ved institusjonene som fungerer godt, selv om jeg for min del i liten grad bruker disse arkivene.
Lommerud trekker fram at når han skal lete etter artikler foretrekker han å bruke fagrettede arkiver, som repec.org når han skal finne forskningsartikler innen eget fagfelt - økonomi.
— Web of science er kanskje den tjenesten jeg bruker mest. Det er jo en betalingsløsning, men det fungerer jo bra så lenge UiB har abonnement, legger han til.
Han trekker også fram at med dagens tidsskriftsavtaler har man gjennom tidsskriftene god tilgang på artikler og også i mange tilfeller datasett.
— Det er fint at vitenskapelige artikler blir gjort bredt tilgjengelig, men jeg er usikker på om nasjonale arkiv er der forskere i framtiden vil lete for å finne artikler og informasjon, sier Lommerud.
Vil ha bort indikatoren
Per S. Refseth er universitetsbibliotekar ved Høgskolen i Innlandet. I et innlegg i Khrono tar han til ordet for å avvikle publiseringsindikatoren som finansielt virkemiddel, men beholde Cristin som system og at man ikke bør stoppe arbeidet med å etablere et Nasjonalt vitenarkiv.
Refseth tror ikke man vil miste informasjon om norsk forskning og han tror forskerne vil fortsette å registrere sine resultater i Cristin.
«Er det behov for økonomiske insentiver for å få forskerne til å registrere sin forskning i Cristin? Jeg tror ikke det. Et godt eksempel er forskere som er ansatte i Forsvaret. De rapporterer ikke til Kunnskapsdepartementet, men de registrerer sine forskningsresultater selv om de ikke får noen penger for sine publiseringspoeng. Også i Forsvaret er de opptatt av om forskningsresultater er vitenskapelig eller ikke, selv om de ikke er berørt av publiseringsindikatoren», skriver Refseth i sitt innlegg.
Han trekker også fram at slik det er i dag blir forskerne bedt om å registrere alle sine forskningsaktiviteter og publikasjoner i Cristin, selv om det ikke er vitenskapelig og ikke gir publiseringspoeng.
— Mitt inntrykk er at forskerne i stor grad gjør som de får beskjed om. Vi kan derfor fortsatt ha god oversikt over norsk forskning selv om vi avvikler indikatoren, mener Refseth.
— Ikke stopp arbeidet med NVA
Han mener man dermed vil spare masse tid og ressurser, som man kan bruke på å fullføre arbeidet med et nasjonalt vitenarkiv.
— NVA skal i hovedsak bestå av dagens Cristin og institusjonenes vitenarkiv. Arbeidet må ikke stoppes, slik enkelte har foreslått. Et godt og brukervennlig system som fjerner dobbeltarbeid er lenge etterlengtet. I tillegg er det på høy tid at Cristin - eller det kommende NVA - gir noe mer tilbake til forskerne og institusjonene, skriver Refseth, og han avslutter:
Informasjonen i Cristin er god, men mulighetene for å hente ut data er dårlig. En videreutvikling av Cristin/NVA bør gjøre det mulig for forskere og forskningsledere å hente ut gode publikasjonslister, CV-er og rapporter i ulike formater.
