Debatt ● Torjer A. Olsen

Mot en nasjonal forpliktelse

Norske universiteter bør enes om et sett av gullstandarder for godt arbeid med sannhet og forsoning.

Portrett av Torjer Andreas Olsen
— Av de mange funnene som Sannhets- og forsoningskommisjonen presenterer, er det (ned)slående å se hvor stor plass kunnskapssektoren har, skriver forfatteren.
Torjer A. Olsen
Instituttleder, Senter for samiske studier Torjer A. Olsen
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Stortinget har vedtatt en rekke punkter som oppfølging av rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen. Et viktig samfunnsområde i denne sammenhengen er universitets- og høgskolesektoren. Jeg foreslår at universiteter og høgskoler går sammen om en serie forpliktelser for arbeidet framover, som en målestokk og noe å sikte mot.

I oktober under Arctic Circle-konferansen i Reykjavik hadde noen kolleger og jeg en panelsamtale der vi diskuterte implikasjonen av sannhets- og forsonings­kommisjoner for forskning og høyere utdanning i Norden og Australia. Mot slutten av samtalen foreslo vi en rekke anbefalinger særlig retta mot de såkalte Arctic Six-universitetene, de seks nordligste breddeuniversitetene i Norge, Sverige og Finland. 

Et av forslagene, fra professor Pigga Keskitalo fra University of Lapland, gikk ut på at nettverket enes om et sett av gullstandarder for godt arbeid med sannhet og forsoning. Noe tilsvarende for universiteter og høgskoler i hele Norge er en interessant idé.

Mange steder i verden har det blitt satt i gang kommisjoner med oppdrag å undersøke hvordan statlig undertrykkingspolitikk har skada urfolks- og minoritetsgrupper. I Norge undersøkte Sannhets- og forsoningskommisjonen uretten som blei gjort mot samer, kvener/norskfinner og skogfinner gjennom fornorskningspolitikken. 

Av de mange funnene som kommisjonen presenterer, er det (ned)slående å se hvor stor plass kunnskapssektoren har. Skole og forskning bidro til fornorsking gjennom hard språkpolitikk der samiske, kvenske og finske språk blei sterkt svekka eller forsvant, gjennom å usynliggjøre, stillegjøre og andregjøre alt som ikke var norsk, gjennom å (prøve å) skrive minoritetene ut av historie, samfunn og kart. 

Dermed er det ikke rart at kunnskap spiller en tilsvarende sentral rolle i de foreslåtte forsoningstiltakene. Kommisjonen er tydelig på at dette ikke bare gjelder de bestemte områdene der samer og minoriteter bor, men at det også gjelder hele befolkninga. «Kunnskap om fornorskinga og de berørte gruppene må bli allemannseie», sa kommisjonens leder, Dagfinn Høybråten, på en samtale arrangert av UiT i Arendal i 2023.

Det er fra mitt ståsted gledelig å se at UH-sektoren over hele Norge allerede ser ut til å stille seg åpen for å bidra, åpen for å styrke egen praksis som svar på utfordringene. Lærerutdanninger vil ha inn kunnskap om og perspektiver fra samer og nasjonale minoriteter. Forskningsrådet lyser ut over 80 millioner til forskning til oppfølging av kommisjonen. 

Men vi kan trenge noen nasjonale føringer, noen mål vi kan være enige om å nå, noen kriterier for god praksis og gode ordninger.

I Canada har Universities Canada (tilsvarende Universitets- og høgskolerådet) lansert et sett av forpliktelser for sannhet og forsoning. Her heter det i innledninga at relasjonene til urfolk er en viktig kilde til styrke og kunnskap som gjør canadiske universiteter unike i verden. Det er forskjell på urfolkssituasjonen i Norge og Canada, så det går ikke an å oversette eller overføre alt fra en canadisk til en norsk sammenheng. Men det går an å lære og la seg inspirere — særlig av forpliktelsen på et samla nasjonalt nivå.

Dermed mener jeg at det er fint mulig å se for seg at universiteter og høgskoler i Norge enes om noen punkter, kriterier eller standarder. Med utgangspunkt i pilarene for tiltak foreslått av Sannhets- og forsoningskommisjonen, de canadiske forpliktelsene og samtalen i Reykjavik lanserer jeg følgende punkter som en start. Her vil poenget være at universiteter og høgskoler forplikter seg til å

  • søke sannhet som et steg mot forsoning, noe som inkluderer å anerkjenne rollen de spilte i fornorskinga

  • utvikle campusmiljø som er inkluderende og respektfulle i møte med samer og nasjonale minoriteter

  • bidra til at pensum og fagplaner aktivt synliggjør og tar i bruk kunnskap om og fra samer og nasjonale minoriteter

  • bidra til utvikling og styrking av urfolks- og minoritetsspråk som fagspråk, undervisningsspråk og campusspråk

  • bygge gjensidige partnerskap med institusjoner knytta til samene og/eller nasjonale minoriteter og sørge for involvering i forbindelse med forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid

  • utvikle og inngå i internasjonale, nasjonale og regionale samarbeidsordninger for styrking av forskning og høyere utdanning for, om og med samer og nasjonale minoriteter

  • inkludere og normalisere kunnskap om og fra samer og nasjonale minoriteter i sine profesjonsutdanninger

  • utvikle ordninger slik at alle ansatte og studenter møter kunnskap om samer og nasjonale minoriteter i sitt arbeidsliv eller studieløp

  • fasilitere bærekraftige og konstruktive dialoger om sannhet og forsoning i forskning og høyere utdanning

Disse punktene er ikke utfyllende eller ment å skulle dekke alt som er viktig. Og det er sjølsagt mulige regionale forskjeller. Punktene er aller mest en mulig begynnelse og/eller utfordring, dels inspirert av det canadiske dokumentet, dels av rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen, og dels av samtalen med kollegene Mati Keynes, Pigga Keskitalo, Daniel Fjellborg og Björn Norlin i Reykjavik. 

Her er de å lese som en start på noe som kan komme, som ei utfordring til kolleger ved institusjoner over hele Norge, og som et forslag til for eksempel Universitets- og høgskolerådet å behandle.

samisk meninger forsoning torjer andreas olsen sannhets- og forsoningskommisjonen uit debatt
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • 56 søkere til 15 studieplasser på sykepleie i nord

    Elise Lystad

    Desentralisert sykepleieutdanning i Nord-Troms har rekordmange søkere, skriver Campus Nord-Troms i en pressemelding.

    56 søkere kjemper om 15 plasser på desentralisert sykepleieutdanning som starter i januar/februar 2025. Framtid i Nord har også omtalt saken.

    Campus Nord-Troms er et studiesenter som samarbeider med UiT - Norges arktiske universitet.

    – Vi ser en trend i hele universitets- og høgskolesektoren med økt søkning til fleksible studier. Vi oppfatter at det henger sammen med at flere tar utdanning etter at de har etablert seg eller allerede er i jobb, sier prorektor ved UiT Kathrine Tveiterås.

    Den desentraliserte sykepleieutdanningen på Storslett har opptak annethvert år.

  • Brit Lisa Skjelkvåle fortsetter som direktør for Naturhistorisk museum

    Elise Lystad

    Universitetsstyret ved Universitetet i Oslo (UiO) bestemte i dag at Brit Lisa Skjelkvåle får tilbud om å fortsette som direktør ved Naturhistorisk museum.

    Skjelkvåle har vært direktør ved museet de siste fire årene, og får nå tilbud om nye fire år i en åremålsstilling, skriver Uniforum.

    — Jeg er utrolig stolt og glad over å få fortsette å lede et museum som har en så viktig rolle med å fremme kunnskap om vår levende natur og vår naturhistorie. Jeg gleder meg virkelig til å ta fatt på fire nye år, sier Skjelkvåle i en melding på UiOs nettside.

    — Skjelkvåle er en svært kompetent og samlende leder med en sterk fagprofil for utviklingen av museet. Jeg gleder meg over at Brit Lisa får mulighet til å utfolde flere av sine visjoner i den kommende perioden, sier styreleder ved Naturhistorisk museum, Anne-Marie Engel.

  • Kakefest for nytt Grieg­akademi

    Ragnhild Bjørge

    Dekan Frode Thorsen forsyner seg av ei av to store marsipankaker som det står «Griegakademiet» på.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) var det fest etter at det sundag kveld vart klart at 25 års arbeid har kasta av seg. SV vann fram med kravet om pengar til nytt Griegakademi ved Universitetet i Bergen. Det betyr 10 millionar kroner til nytt musikkbygg i Bergen på 2025-budsjettet.

    Dekanen på Fakultet for kunst, musikk og design Frode Thorsen vart fyrst klar over at budsjettforliket var klart då han såg Dagsrevyen sundag kveld.

    — Då fekk eg ein skikkeleg klump i magen. Eg har opplevd mange vonbrot i denne prosessen, så eg trudde ikkje heilt på det. Så ringde UiB-rektor Margareth Hagen like etter. Ho var heilt i fistel, og hadde problem med å gjera greie for seg – så glad var ho! Og eg hadde problem med å svara, så det var ein veldig sterk augneblink!, fortel Thorsen.

    Frode Thorsen feirar at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar for musikkutdanning, seier dekan Frode Thorsen som måndag kunne feira at nytt Griegakademi får pengar på statsbudsjettet for 2025.

    Sundag kveld la UiB-rektor Margareth Hagen ut ei jubelmelding på facebooksida si:

    «Gullet kom til Bergen! Griegakademiet skal bygges!»

    — I dag vil eg takka SV! Me er uendeleg takknemleg for at dei har kjempa for Griegakademiet gjennom tre statsbudsjett og sytt for at me no får bygd nytt på Møllendal, sa ho til Khrono same kvelden.

    Frode Thorsen har arbeidd med nytt Griegakademi i eit kvart hundreår.

    Kakefest for at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Gullet kom til Bergen, sa UiB-rektor Margareth Hagen søndag kveld. Måndag var det kakefest.

    — I Bergen hadde me Noregs første spesialbygde lokale for musikkutdanning i perioden 1913 til 1946. Og alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar. Dette konkrete prosjektet starta med eit teoretisk romprogram som vart vedteke av universitetsstyret i 2001. Då hadde eg vore involvert i arbeide med det alt eit par år, så det er faktisk 25 år sidan dette prosjektet starta.

    Måndag stod stemninga i taket då dei feira statsbudsjettet i det noverande Griegakademiet i Bergen.

    — Det er veldig kjekt å sjå at det er mange tidlegare studentar her i dag som har fått dette med seg, og det er veldig mange menneske som har engasjert seg veldig intenst i dette, og som i dag er veldig er letta og som ser fram til at dette vert ein realitet, seier dekanen.

    — Kva betyr denne løyvinga?

    — Det betyr mykje. Me løyser eit gigantisk problem dei neste 2-3 åra. Det betyr eit veldig løft for kulturbyen Bergen og det betyr eit enormt løft for heile fakultetet. Dette handlar ikkje berre for musikkutdanninga, det handlar om ei samling av kunstfaga, kunst, musikk og design. Det betyr mykje for studentane, for dei tilsette og for kulturbyen Bergen.

  • William Hague ny chancellor i Oxford

    Glenn Mangerøy
    Tre portretter i kollasj.
    William Hague er tidligere britisk utenriksminister.

    Lord William Hague ble forrige uke valgt til ny chancellor (kansler) ved universitetet i Oxford, skriver universitetet i en nyhetssak på sine nettsider. Hague vant dermed majoriteten i siste runde av valget hvor tidligere studenter, nåværende og tidligere ansatte kunne stemme, og er den neste i rekken til å være universitetets frontfigur og seremonimester.

    William Hague (63) er tidligere partileder for det konservative partiet i Storbritannia, Toryene. Han tok over lederskapet i partiet som tapte i Labours valgskred i 1997, og ledet det til 2001 da de konservative igjen tapte valget mot Tony Blairs den gang fortsatt populære regjering. Senere har Hague blant annet vært utenriksminister i David Camerons regjering frem til han gikk ut av politikken i 2015. På fritiden driver han med kampsport, og er medlem av den britiske judoforeningen. Hague lærte seg å spille piano da han var 40 år, skriver han i egen biografi.

    William Hague var en av 38 kandidater som stilte til valg i høst. Han var en av tidsskriftet The Spectators forhåndsfavoritter. På forhånd var det knyttet spenning til om en kvinne for forste gang skulle bli valgt til vervet, men Lady Elish Angiolini måtte se seg slått av Hague i siste valgrunde.

    Han studerte selv ved Oxford, en tid som ifølge søknaden «endret livet mitt.» Som kansler gledet han seg til å ta fatt på det seremonielle: «Det ligger i min natur å holde taler, og det er ikke meg imot å bruke universitetskappe», skrev han.

    Lord Hague kan nå se frem til å inneha chancellor-vervet i 10 år.

  • USN inngår samarbeid med Buskerud fylkeskommune

    Elise Lystad

    Sammen skal Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og Buskerud fylkeskommune utvikle Buskerudregionen.

    Det vil si at aktørene skal samarbeide om verdiskapning, kompetanseutvikling, forskning, utvikling og innovasjon i regionen. Eksempler på dette er å ta initiativ til et kommunalt forskningssystem for Buskerudregionen, og å utvikle opplæringstilbud.

    — Det er fint at en ung fylkeskommune vil samarbeide med et ungt universitet. Jeg opplever at vi begge gjør nybrottsarbeid og at vi har overlappende satsinger. Vi kommer til å spille på fagmiljøer på hele universitetet og er veldig glade for dette samarbeidet, sier USN-rektor Pia Bing-Jonsson i en pressemelding.

    — Buskerud fylkeskommune og USN er to sentrale aktører i den regionale utviklingen av Buskerud. Med dette samarbeidet kobler fylkeskommunen og USN sine satsingsområder. Et målrettet og forpliktende samarbeid vil gagne hele Buskerudsamfunnet, sier fylkesordfører Tore Opdal Hansen (H).

    Pia Bing-Jonsson, rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge og Tore Opdal Hansen, fylkesordfører i Buskerud fylkeskommune signerer avtale om samarbeid.

  • Ingen penger til psykologi ved Universitetet i Stavanger

    Hege Larsen

    Det kommer ingen penger til studieplasser i psykologi ved Universitetet i Stavanger (UiS) i 2025. Det er klart etter budsjettforliket mellom regjeringspartiene og SV søndag kveld.

    For rektor Klaus Mohn ved UiS var det et tungt budskap å få.

    — Dagen derpå. I dag er jeg veldig skuffet, på vegne av dyktige kolleger som har stått på i tre år for å få utdanne psykologer ved UiS. Vi har et gryteklart prosjekt som møter alle krav og forventninger, og som kunne demme opp for psykisk helse og utenforskap. Alt var klappet og klart. Men igjen blir vi sviktet av politikken, sier Mohn på Facebook.

    — Men vi skal reise oss igjen, ikke i dag, ny sjanse om et år, sier han.

    SV hadde midlene til studieplassene inne i sitt alternative statsbudsjett og ifølge stortingsrepresentant Ingrid Fiskaa hadde partiet det med seg helt til siste stund i forhandlingene.

    — SV hadde det på blokka helt til det aller siste møtet i kveld, men det gikk ikke. Vi prøver igjen neste gang, sier hun til Stavanger Aftenblad.

    Også Høyre, FrP, Venstre, KrF og Rødt har studieplasser i psykologi ved UiS i sine alternative statsbudsjetter for 2025.

    To ulike fond har dessuten gitt tilsagn om oppstartsmidler, under forutsetning av at studieplassene blir finansiert.

    Klaus Mohn i Vandrehallen på Stortinget
    Klaus Mohn kaller mandagen dagen derpå og er svært skuffet over at psykologiplasser ved UiS ikke er en del av budsjettforliket.

  • Får 20 millioner til overvåkingsystem

    Joar Hystad

    COAT, som overvåker og varsler klimaendringene i nord, er sikret i budsjettforliket mellom SV og regjeringspartiene.

    Det skriver UiT Norges arktiske universitet i en pressemelding.

    UiT driver COAT sammen med Norsk Polarinstitutt, Meteorologisk institutt og Norsk institutt for naturforskning (NINA).

    I forliket om neste års statsbudsjett får COAT 20 millioner kroner. Systemet består av blant annet værstasjoner, kameraer, mikrofoner og en rekke andre sensorer som overvåker klima- og natur i Øst-Finnmark og på Spitsbergen.

    Budsjettforliket sikrer både næringsliv og forvaltning i nord helt nødvendig informasjon i en akutt og akselererende klima- og naturkrise, sier UiT-rektor Dag Rune Olsen.

    Hvit rype
    Rypa er en av artene COAT overvåker.

  • Jusstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS