Debatt ● Torjer A. Olsen

Vi trenger et senter for samisk kunnskap og kompetanse i profesjons­utdanningene

Hele Norge trenger kunnskap om samer og nasjonale minoriteter. For å få til et system der denne kunnskapen formidles gjennom høyere utdanning, kreves det ei nasjonal satsing. Da må vi samarbeide på tvers av geografi og institusjoner.

Mer kunnskap om samiske forhold: Fra universitets- og høgskolesida kan vi melde at det er bevegelse, men at det fortsatt er en vei å gå. Lærerutdanninger i hele Norge engasjerer seg i å finne løsninger, skriver forfatteren. På bildet fremfører elever joik og rap på Perspektivet Museum under samisk uke 2016.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Sannhets- og forsoningskommisjonen har i sin rapport pekt på mangelen på kunnskap som en sentral konsekvens av fornorskingspolitikken. Dermed handler også deler av de foreslåtte tiltakene om kunnskap: I hele Norge er det behov for mer kunnskap om fornorskingspolitikken og dens konsekvenser, samt om gruppene som blei utsatt for fornorsking.

Dette er egentlig ikke noe nytt. Læreplaner, rammeplaner og retningslinjer for ulike deler av utdanningssystemet i Norge har fra mange år før kommisjonen kom med sin rapport, stilt krav om kunnskap og kompetanse særlig om samiske samfunnsforhold og rettigheter. 

Elever på Hamar og Høylandet skal lære om samiske samfunnsforhold på skolen. Helsepersonell i Bergen og Båtsfjord skal kjenne til situasjonen for samiske pasienter. Barnevernsansatte i Karasjok og Kåfjord skal kjenne det samfunnet de skal virke i.

Både stortingsmeldingene om kompetanse i skolen (2023) og samisk folkehelse (2024) og kommisjonsrapporten viser imidlertid at vi ikke helt er der ennå. Mange tiår med fornorsking og usynliggjøring gjør implementeringsgapet til noe av et juv å komme seg over. 

Fra universitets- og høgskolesida kan vi melde at det er bevegelse, men at det fortsatt er en vei å gå. 

Et eksempel: Lærerutdanninger i hele Norge engasjerer seg i å finne løsninger, øke kompetanse, forbedre undervisning og lage nettverk og koblinger mellom folk og fagmiljøer. I løpet av de siste to åra har jeg sjøl sett viljen og det gode arbeidet som er i gang, i Kristiansand, Bergen, Stavanger, Drammen, Hamar, Oslo, Trondheim og flere steder. 

Det stilles spørsmål og det granskes. Hva trenger vi å kunne? Hva skal vi undervise om? Hvordan skal vi undervise? Hvordan kan vi gjøre samiske temaer relevante langt unna Sápmi? Hvordan kan vi knytte samiske temaer til andre temaer i undervisninga?

I den prosessen av forsoning Norge skal inn i nå, spiller lærerutdanningene — og de andre profesjonsutdanningene — en avgjørende rolle. Dette gir noen fabelaktige muligheter! Samtidig er det slik at mangelen på relevant kompetanse og kunnskap preger mange fagmiljøer. Dette er ei utfordring som må løses på nasjonalt nivå. Samtidig som de ulike institusjonene og fagmiljøene med fordel kan (og etter alt å dømme vil) styrke og utvikle egen kompetanse på samiske og minoritetsrelaterte temaer, er det kanskje ikke nødvendig at alle institusjoner har den samme kompetansen.

Vi må lage ordninger som gjør at institusjoner over hele landet vet hvor de skal gå og hvor de skal ringe.

Torjer A. Olsen

I stortingsmeldinga om rekruttering og kompetanse (2023) blir dette tematisert. Her blir det anbefalt å opprette et nasjonalt senter for kompetanse om samiske temaer i profesjonsutdanningene. Meldinga ber relevante fagmiljøer om å samarbeide for å få dette til.

Tida er inne for å svare på utfordringa. Jeg mener og foreslår opprettelsen av et senter som skal bistå og bidra i profesjonsutdanninger landet over slik at kunnskap om samer og nasjonale minoriteter blir kunnskap for alle. 

Senteret må bestå av fagpersoner, forskere og lærere, som kan utvikle læringsressurser og undervisningsopplegg, og som kan bidra til å styrke og videreutvikle lokal kompetanse og stab.

Samarbeid mellom institusjoner er den eneste veien å gå for å få dette til. UiT Norges arktiske universitet har store profesjonsutdanninger, brei forskningskompetanse og lang erfaring med å utvikle digitale og andre læringsressurser om samiske og kvenske temaer. Vi har dermed en viktig plass her. Men ingen kan eller bør gjøre dette aleine. 

Samisk høgskole forvalter veiviserordninga og har unik kompetanse om samisk språk og samfunn. Dere må være med! Nord universitet har ansvar for og unik kompetanse om lulesamisk og sørsamisk, samt et voksende fagmiljø. Dere må være med! NTNU er i gang med nye prosjekter og tilbud hvert semester om sørsamiske temaer i lærerutdanningene. Bli med! Universitetet i Sørøst-Norge har jobba med utvikling av relevante ressurser og spennende forskning. Kom kom! Og det kan være flere!

Jeg foreslår altså ikke et fysisk senter ved én institusjon. Heller bør vi bygge en struktur rundt noe av de eksisterende miljøene, styrke dem og legge til rette for gode samarbeidslinjer. 

Det krever så klart ressurser og folk. Vi må kunne koordinere og bygge sammen. Vi må lage ordninger som gjør at institusjoner over hele landet vet hvor de skal gå og hvor de skal ringe.

Mye kompetanse finnes allerede. Friske ressurser må likevel på plass i form av stillinger, infrastruktur og prosjektmidler. Da bygger vi noe som er retta mot hele Norge, som går på tvers av sektorer, og som kobler sammen profesjonsutdanninger og institusjoner. Samarbeid er nøkkelen.

Powered by Labrador CMS