Debatt ● Torjer A. Olsen

Vi trenger et senter for samisk kunnskap og kompetanse i profesjons­utdanningene

Hele Norge trenger kunnskap om samer og nasjonale minoriteter. For å få til et system der denne kunnskapen formidles gjennom høyere utdanning, kreves det ei nasjonal satsing. Da må vi samarbeide på tvers av geografi og institusjoner.

Mer kunnskap om samiske forhold: Fra universitets- og høgskolesida kan vi melde at det er bevegelse, men at det fortsatt er en vei å gå. Lærerutdanninger i hele Norge engasjerer seg i å finne løsninger, skriver forfatteren. På bildet fremfører elever joik og rap på Perspektivet Museum under samisk uke 2016.
Torjer A. Olsen
Leder for Senter for samiske studier Torjer A. Olsen
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Sannhets- og forsoningskommisjonen har i sin rapport pekt på mangelen på kunnskap som en sentral konsekvens av fornorskingspolitikken. Dermed handler også deler av de foreslåtte tiltakene om kunnskap: I hele Norge er det behov for mer kunnskap om fornorskingspolitikken og dens konsekvenser, samt om gruppene som blei utsatt for fornorsking.

Dette er egentlig ikke noe nytt. Læreplaner, rammeplaner og retningslinjer for ulike deler av utdanningssystemet i Norge har fra mange år før kommisjonen kom med sin rapport, stilt krav om kunnskap og kompetanse særlig om samiske samfunnsforhold og rettigheter. 

Elever på Hamar og Høylandet skal lære om samiske samfunnsforhold på skolen. Helsepersonell i Bergen og Båtsfjord skal kjenne til situasjonen for samiske pasienter. Barnevernsansatte i Karasjok og Kåfjord skal kjenne det samfunnet de skal virke i.

Både stortingsmeldingene om kompetanse i skolen (2023) og samisk folkehelse (2024) og kommisjonsrapporten viser imidlertid at vi ikke helt er der ennå. Mange tiår med fornorsking og usynliggjøring gjør implementeringsgapet til noe av et juv å komme seg over. 

Fra universitets- og høgskolesida kan vi melde at det er bevegelse, men at det fortsatt er en vei å gå. 

Et eksempel: Lærerutdanninger i hele Norge engasjerer seg i å finne løsninger, øke kompetanse, forbedre undervisning og lage nettverk og koblinger mellom folk og fagmiljøer. I løpet av de siste to åra har jeg sjøl sett viljen og det gode arbeidet som er i gang, i Kristiansand, Bergen, Stavanger, Drammen, Hamar, Oslo, Trondheim og flere steder. 

Det stilles spørsmål og det granskes. Hva trenger vi å kunne? Hva skal vi undervise om? Hvordan skal vi undervise? Hvordan kan vi gjøre samiske temaer relevante langt unna Sápmi? Hvordan kan vi knytte samiske temaer til andre temaer i undervisninga?

I den prosessen av forsoning Norge skal inn i nå, spiller lærerutdanningene — og de andre profesjonsutdanningene — en avgjørende rolle. Dette gir noen fabelaktige muligheter! Samtidig er det slik at mangelen på relevant kompetanse og kunnskap preger mange fagmiljøer. Dette er ei utfordring som må løses på nasjonalt nivå. Samtidig som de ulike institusjonene og fagmiljøene med fordel kan (og etter alt å dømme vil) styrke og utvikle egen kompetanse på samiske og minoritetsrelaterte temaer, er det kanskje ikke nødvendig at alle institusjoner har den samme kompetansen.

Vi må lage ordninger som gjør at institusjoner over hele landet vet hvor de skal gå og hvor de skal ringe.

Torjer A. Olsen

I stortingsmeldinga om rekruttering og kompetanse (2023) blir dette tematisert. Her blir det anbefalt å opprette et nasjonalt senter for kompetanse om samiske temaer i profesjonsutdanningene. Meldinga ber relevante fagmiljøer om å samarbeide for å få dette til.

Tida er inne for å svare på utfordringa. Jeg mener og foreslår opprettelsen av et senter som skal bistå og bidra i profesjonsutdanninger landet over slik at kunnskap om samer og nasjonale minoriteter blir kunnskap for alle. 

Senteret må bestå av fagpersoner, forskere og lærere, som kan utvikle læringsressurser og undervisningsopplegg, og som kan bidra til å styrke og videreutvikle lokal kompetanse og stab.

Samarbeid mellom institusjoner er den eneste veien å gå for å få dette til. UiT Norges arktiske universitet har store profesjonsutdanninger, brei forskningskompetanse og lang erfaring med å utvikle digitale og andre læringsressurser om samiske og kvenske temaer. Vi har dermed en viktig plass her. Men ingen kan eller bør gjøre dette aleine. 

Samisk høgskole forvalter veiviserordninga og har unik kompetanse om samisk språk og samfunn. Dere må være med! Nord universitet har ansvar for og unik kompetanse om lulesamisk og sørsamisk, samt et voksende fagmiljø. Dere må være med! NTNU er i gang med nye prosjekter og tilbud hvert semester om sørsamiske temaer i lærerutdanningene. Bli med! Universitetet i Sørøst-Norge har jobba med utvikling av relevante ressurser og spennende forskning. Kom kom! Og det kan være flere!

Jeg foreslår altså ikke et fysisk senter ved én institusjon. Heller bør vi bygge en struktur rundt noe av de eksisterende miljøene, styrke dem og legge til rette for gode samarbeidslinjer. 

Det krever så klart ressurser og folk. Vi må kunne koordinere og bygge sammen. Vi må lage ordninger som gjør at institusjoner over hele landet vet hvor de skal gå og hvor de skal ringe.

Mye kompetanse finnes allerede. Friske ressurser må likevel på plass i form av stillinger, infrastruktur og prosjektmidler. Da bygger vi noe som er retta mot hele Norge, som går på tvers av sektorer, og som kobler sammen profesjonsutdanninger og institusjoner. Samarbeid er nøkkelen.

meninger debatt uit samisk torjer andreas olsen profesjonsutdanning
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Studenter har flere psykiske plager enn jevn­aldrende

    Sveinung Engeland

    Studenter har flere psykiske plager enn yrkesaktive i samme alder, viser en ny undersøkelse. Norsk studentorganisasjon (NSO) forventer at rammene rundt studenttilværelsen styrkes.

    Andelen som har symptomer på psykiske plager blant studenter, er på 42 prosent for aldersgruppene 19—24 og 25—29 år, og 41 prosent for aldersgruppen 30—35 år, viser undersøkelsen som Statistisk sentralbyrå står bak.

    Tilsvarende andel blant jevnaldrende som er i arbeid, er henholdsvis 39, 36 og 32.

    — Disse tallene er dessverre ikke overraskende, men like fullt bekymringsverdige. Her må vi sikre støtte til forebyggende tiltak som styrking av studentfrivillighet og studentidrett, sier NSO-leder Kaja Ingdal Hovdenak i en pressemelding.

    Hun peker på andre undersøkelser som viser at dårlig økonomi og psykisk uhelse henger sammen. Derfor mener hun et viktig tiltak for bedre psykisk helse, er å styrke studentøkonomien over statsbudsjettet.

    — Økt studiestøtte og en styrka studentfrivillighet vil bidra til mindre ufrivillig utenforskap, færre med psykisk uhelse, og varig bedring av studenttilværelsen, sier NSO-lederen.

    Kaja Hovdenak, leder i Norsk studentorganisasjon, sier at de nye tallene ikke er overraskende, men at de gir grunn til bekymring.

  • Svenske universiteter og høgskoler får nye styrer

    Sveinung Engeland

    Den svenske regjeringen har utnevnt leder og andre eksterne medlemmer til styrene for 30 statlige universiteter og høgskoler.

    I alt 239 personer er utnevnt, og noen av styremedlemmene har de hentet fra nabolandet i vest.

    Professor Bjørn Stensaker, prorektor for utdanning ved Universitetet i Oslo, er utnevnt til styremedlem ved Göteborgs universitet. Han har tidligere sittet i styret for Karolinska Institutet i Stockholm.

    Professor Bjarne Foss, som leder Kavliinstituttet for nevrovitenskap ved NTNU, fortsetter i vervet som styremedlem ved Kungliga Tekniska högskolan. Kenneth Ruud. administrerende direktør ved Forsvarets forskningsinstitutt, er styremedlem ved Umeå universitet og er også utnevnt for en ny periode, mens professor Oddrun Samdal ved Universitetet i Bergen får en ny periode som styremedlem ved Örebro universitet.

    John Rune Nielsen, administrerende direktør i det svenske miljøinstituttet IVL og tidligere toppsjef i Norsk institutt for luftforskning (Nilu), fortsetter som styremedlem ved Mälardalens universitet.

    Styrene skal sitte i perioden 1. oktober 2024 til 30. april 2028.

    Se alle styremedlemmene her.


    Bjørn Stensaker er utnevnt til styremedlem ved Göteborgs universitet.

  • Svensk rekord­budsjett­forslag til forskning: 6,5 milliarder mer i 2028

    Kristin Nordby

    Den svenske regjeringen har annonsert at den vil øke forskning- og innovasjonsbudsjettet hvert år og foreslår 6,5 milliarder svenske kroner mer i 2028. Dette er den største satsingen på forskning noensinne, skriver den svenske regjeringen på sine nettsider.

    Forskning og innovasjon trengs for å styrke Sveriges konkurransekraft og for å takle samfunnsutfordringer, skriver regjeringen.

    For 2025 foreslår regjeringen i budsjettforslaget at midler til forskning og innovasjon økes med 1,5 milliarder svenske kroner, deretter med 2,5 milliarder i 2026, 4 milliarder i 2027 og 6,5 milliarder i 2028.

    Budsjettforslaget kommer som en gledelig overraskelse til universitetene.

    — På en eller annen måte har departementet for høyere utdanning, med vår tidligere minister Mats Persson i spissen, klart å jekke åpen finansministerens safe, sier rektor Erik Renström ved Lunds universitet til universityworldnews.com.

    Sverige er blant de fem OECD-landene som allerede bruker mest på forskning og innovasjon, men har rykket nedover fra en tredjeplass til en femteplass de siste årene, skriver Statistics Sweden.

    I Norge er det ikke varslet noen tilsvarende økning til forskningsbudsjettet, men det er derimot varslet at midlene til universitetene skal tilbake til 2019-nivå.

  • Fant tekst­likheter i idretts­presidentens master­oppgave

    Sveinung Engeland

    Idrettspresident Zaineb Al-Samarai (37) sin masteroppgave har flere tekstlikheter med andre tekster.

    Det viser en plagiatkontroll som TV2 har foretatt med programmene Scribbr, CopyLeaks og PlagAware.

    Al-Samarai leverte sin masteroppgave i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo (UiO) i 2012.

    Deler av masteroppgaven har tekstlikheter med en masteroppgave fra 2009, Wikipedia og en kronikk tidligere høyesterettsdommer Karin M. Bruzelius skrev i 2008. Ingen av disse skal ifølge TV2 være oppgitt som kilder, verken i tekst, litteraturliste eller fotnoter.

    Idrettspresidenten kommenterer funnene slik:

    «Da jeg skrev masteroppgaven min for 12 år siden husker jeg at jeg brukte mye tid på å kildehenvise. TV 2 har nå opplyst meg at de har funnet tekstlikhet som utgjør i underkant av fem prosent av oppgaven min. Jeg forsøkte så godt jeg kunne å gjøre det som var riktig. Jeg synes det er leit om jeg ikke har lykkes med dette.»

    Portrett Idrettspresident Zaineb Al-Samarai
    Idrettspresident Zaineb Al-Samarai sier at hun forsøkte så godt hun kunne å gjøre det som var riktig.

  • Ukrainsk­studenter startet inn­samlings­aksjon

    Sveinung Engeland

    Studentene som studerer ukrainsk på Universitetet i Oslo har startet en innsamling for et fritt Ukraina.

    Khrono omtalte studentene som gikk der i vår, som den mest kompetente studentgruppen i UiOs historie.

    Nå er tredje kull ukrainskstudenter i gang, og innsamling går til organisasjonen Fritt Ukraina som gir utstyr til de ukrainske styrkene og sivilforsvaret.

    Ideen med at innsamlingen utgår fra studentgruppen er den mangfoldige bakgrunnen til disse studentene – som har store nettverk.

    – Noen har donert foredragshonorarer og liknende. Min kollega Atle Grønn arrangerte Ukraina-dag i Lunde i Telemark og fikk inn hele 25.000, sier en av studentene, professor Ingunn Lunde ved Universitetet i Bergen, på Fritt Ukrainas nettside.

    Professor Atle Grønn er initiativtaker til ukrainsk-kursene. Lærer er Nataliia Zhytova.

    frivillige i Fritt Ukraina, generalsekretær Natalia Golis og representant for Ukrainas forsvarsstyrker.
    UiO-studenter samler inn penger til Fritt Ukraina, her representert ved frivillige i organisasjonen, generalsekretær Natalia Golis og representant for Ukrainas forsvar.

  • Vingen: Stakk kjeppar i hjula for utbygging

    Njord Vegard Svendsen

    Etter omkamp i kommunestyret i Bremanger kommunestyre torsdag, går det politiske fleirtalet no i mot ein heilt sentral del av den planlagde utbygginga av ein stort steinbrot i det freda landskapet kring helleristningane i Vingen.

    Området er eigd og blir forvalta av Universitetet i Bergen. Regjeringa har gitt det nederlandske selskapet grønt lys for å utvinne 350 millionar tonn av den ettertrakta kvartssteinen i området.

    Fagfolk ved universitetet er blant dei som har vore sterkt imot utbygginga i området, fordi dei meiner det vil rasere eit unikt natur- og kulturlandskap, der den 6000 år gamle bergkunsten er lokalisert.

    No er det klart at kommunen vil gå inn for å trekke planane om bygging av ny utskipingshamn for steinen.

  • Dronning Mauds Minne får godkjent på kvalitet

    Hege Larsen

    Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehageutdanning (DMMH) i Trondheim fikk godkjent sitt kvalitetsarbeid i Nokuts styre 12. september.

    Det skjer etter at et tilsyn i 2022 avdekket vesentlige mangler i høgskolens systematiske kvalitetsarbeid.

    Et nytt tilsyn våren 2024 viste at høgskolen hadde rettet opp manglene og nå oppfyller kravene til kvalitetsarbeid i lov og forskrifter.

    – Vi gratulerer høgskolen med dagens vedtak. Både dokumentasjonen og institusjonsbesøket våren 2024 viste at DMMH har tatt tilbakemeldingene fra 2022 på alvor og jobbet aktivt for å rette på manglene som da ble avdekket, sier Nokut-direktør Kristin Vinje i en pressemelding.

    DMMH har om lag 1400 studenter og har 24 ulike studietilbud innen barnehagelærerutdanning på bachelor- og masternivå, både heltid og samlingsbasert deltid.

    Dronning Mauds Minne ligger i Trondheim og er den eneste høgskolen i landet som har utdanning av barnehagelærere som hovedoppgave.

  • Ny boligdirektør på plass i SiO

    Espen Halvorsen Bjørgan

    Håvard Staff Brenno er ansatt som ny boligdirektør i Studentsamskipnaden i Oslo.

    I en pressemelding sier Brenno at det å bidra til et godt og attraktivt botilbud for studentene i Oslo og Lillestrøm motiverer ham.

    — Jeg gleder meg veldig til å starte, sier 48-åringen.

    Brenno er utdannet eiendomsmegler, og har erfaring fra forvaltning og utleie av bolig- og næringseiendom i selskaper som Fredensborg Fritid, Heimstaden, Olav Thon Gruppen og DNB Eiendom.

    Som boligdirektør får Brenno ansvaret for utleie av mer enn 9000 studentboliger over 330.500 kvadratmeter.

    — Samskipnadens fokus på bærekraft og teknologisk utvikling til beste for studentene gjør denne jobben ekstra spennende. Jeg ser frem til å bli kjent med nye kolleger, og å ta fatt på oppgavene, sier Brenno.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS