Debatt ● Lill Tove Fredriksen

Frostblomster i akademia

Norske myndigheter har gode intensjoner om at den samiske kulturen skal ha sin plass. Etter lovordene å dømme, annonseres det kake. Men etter de praktiske bevilgningshandlinger å dømme, serveres det smuler.

Én prosent av det som tildeles av Forskningsrådets nye Porteføljestyre for banebrytende forskning, ville vært mer enn det som årlig tildeles Porteføljestyre for samisk samfunn og kultur, skriver kronikkforfatteren.
Lill Tove Fredriksen
Førsteamanuensis i samisk litteratur Lill Tove Fredriksen
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Hvilken rolle har forskningen og høyere utdanningsinstitusjoner hatt i gjennomføringen av fornorskningspolitikken i Norge? Hvilket ansvar har disse aktørene i dagens samfunn for forskning som kan være med på å utvikle det samiske samfunnet, og å løfte kunnskapsnivået i det norske samfunnet i forhold til det samiske samfunnet og den samiske kulturen?

Det er en sørgelig kjensgjerning at så vel forskningen som høyere utdanningsinstitusjoner har spilt en betydelig rolle i å sette fornorskningspolitikken ut i livet. Dette var en politikk som tok sikte på å viske ut den samiske kulturen og erstatte det utviskede med norsk språk og kultur. Tilsvarende assimileringspolitikk overfor samene foregikk også i Sverige, Finland og Russland. 

Kronikker nylig publisert i Khrono, skrevet av Mikkel Berg-Nordlie, Tove Mentsen Ness og Hanne Solheim Hansen, og et intervju med Tore Johnsen og Torjer A. Olsen viser koblingen mellom den norske forskningshistorien og fornorskningspolitikken, og peker på veien videre.

Debatten anno 2024 viser en annen side av sammenhengen mellom forskning og assimilering enn debatten om avkolonisering av norsk akademia i 2018. SAIHs årsmøte vedtok i april i 2018 en resolusjon om «Avkolonisering av høyere utdanning» og skapte rabalder blant rektorer på norske universiteter og andre vitenskapelig ansatte, slik som beskrevet i en artikkel i Khrono.

De første samiske forfatterne kom fra en kultur hvor muntlige fortellinger var fundamentale, banet vei for bruken av skrift som et verktøy for historiefortelling og kunnskapsdeling. De hadde et håp om at adekvat opplysning ville inspirere myndighetene til å handle rettferdig til fordel for samene. Tidlige skikkelser som Johan Turi og Anders Larsen, som utga verk tidlig på 1900-tallet, og moderne stemmer som Máret Ánne Sara og Ella Marie Hætta Isaksen, fortsetter å formidle fra samiske perspektiver. 

De tidlige forfatterne kommuniserte ikke bare deres samfunns egenverdi og motstand mot kolonialisering og assimilasjonspolitikk, men også betydningen av samisk språk, kultur og visdom. Sara og Isaksen viderefører denne rike, flerkunstneriske tradisjonen med stolthet.

Én prosent av det som tildeles av dette ene porteføljestyret, ville vært mer enn det som årlig tildeles Porteføljestyre for samisk samfunn og kultur.

Lill Tove Fredriksen

De samiske forfatternes fortellinger gir resonans i Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport som ble overlevert Stortinget 1. juni 2023. Fortellinger om folks opplevelser av fornorskningspolitikken er sentrale i rapporten. Norske myndigheter har da gode intensjoner. Et lite blikk på Meld. St. 5 (2022—2023) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2023—2032 signaliserer klart at det er en intensjon at den samiske kulturen skal ha sin plass. 

For at gode intensjoner skal munne ut i ønskede konsekvenser, trengs det et spleiselag der flere aktører bidrar. Etter lovordene å dømme, annonseres det kake. Etter de praktiske bevilgningshandlinger å dømme, serveres det smuler.

Den 31. januar 2024 ble lederen for Forskningsrådets nye Porteføljestyre for banebrytende forskning, professor Terje Lohndal intervjuet i Khrono. Styret han leder er et av elleve porteføljestyrer under Norges forskningsråd, og det skal tildele 6 milliarder kroner til blant annet fri prosjektstøtte, fordelt over fire år. Én prosent av det som tildeles av dette ene porteføljestyret, ville vært mer enn det som årlig tildeles Porteføljestyre for samisk samfunn og kultur. 

Hvilken fortelling er det departementene i den norske regjeringen ønsker å fortelle med disse bevilgningene?

Det er vanskelig å få klarhet i hvordan denne kommunikasjonen skal tolkes. I verste fall står vi overfor Orwellsk doublespeak. Det håper jeg vi ikke gjør. I beste fall har ikke høyrearmen skjønt det som venstrearmen har gestikulert. Det håper jeg vi får gjort noe med snarest.

lill tove fredriksen forskningsrådet forskningspolitikk debatt porteføljestyre uit norges arktiske universitet samisk meninger
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS