LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Hjemmekontor
Mindre syke og utbrent med hjemmekontor – men flere «mister gnisten»
De fleste ønsker å fortsette med hjemmekontor et par dager i uka. Lederne er bekymret for det sosiale arbeidsmiljøet og det langsiktige utviklingsarbeidet.
Publisert
Sist oppdatert
Erfaringene etter to år med vekselvis pålagt og anbefalt hjemmekontor har styrket ledernes tillit til at jobben kan gjøres like godt hjemme som på kontoret. Langt de fleste arbeidstakere ønsker også å kunne fortsette å jobbe hjemme, i kombinasjon med arbeidsdager på kontoret.
Det viser andre del av en stor undersøkelse om bruk av hjemmekontor, som legges fram tirsdag.
— Både ledere og arbeidstakere gir uttrykk for at det har gått veldig bra. Arbeidstakerne har vist at de kan levere og løse oppgavene på hjemmekontoret, sier forsker Mari Holm Ingelsrud ved OsloMet.
Farvel til gjemmekontoret
Sammen med kolleger ved Arbeidsforskningsinstituttet og Handelshøyskolen ved OsloMet, har hun jobbet med undersøkelsen, som ble bestilt av den forrige regjeringen.
En rekke ledere og ansatte i private og offentlige arbeidsplasser har svart på spørsmål og blitt intervjuet for å finne ut mer om omfang, utviklingstrekk og konsekvenser ved den storstilte innføringen av hjemmekontor i arbeidslivet.
Forskerne er ikke i tvil om at omveltningen har vær så stor at det er «liten tvil om at hjemmekontor under pandemien har endret etablerte vaner i virksomhetene i såpass stor grad at det er rimelig å snakke om et «før og nå» for virksomhetens ledere og ansatte». Frykten blant ledere for at hjemmekontor skal bli «gjemmekontor» er borte. I stedet ser tiden med medarbeidere bak pulter og kjøkkenbord i hjemmene ut til å ha ført til en mer tillitsbasert ledelse.
Det jeg merker veldig fort, er at man mister litt kunnskap, fordi man møtes ikke over en kaffe eller på kjøkkenet eller i gangen eller får meg seg sånt der sladder, liksom, som skjer
Tillitsvalgt
Funnene peker på at de fleste opplever en rekke positive effekter ved å kunne jobbe hjemme. Samtidig viser rapporten at hjemmekontor er belastende for noen. Dessuten er lederne bekymret for virkningene på sikt.
Høy produktivitet
Rapporten viser blant annet at de fleste ønsker å fortsette med hjemmekontor, i snitt to dager i uken. Dette baserer seg på erfaringene med å jobbe hjemme som blant annet viser at:
- både de som trives og de som mistrives hjemme beholder fleksibiliteten med hjemmekontor. Rapporten peker på at mange av utfordringene som arbeidstakere har hatt med hjemmekontor under pandemien, vil forsvinne når man kan kombinere dette med å være mer på arbeidsplassen.
- både ansatte og ledere melder om høy produktivitet. Ansatte opplever arbeidsro og at konsentrasjonskrevende arbeid fungerer godt. Mange opplever mer fleksibilitet og mindre stress, særlig gjelder dette arbeidstakere som er foreldre.
- det kan være bra for helsen å få muligheten til å jobbe hjemme. Overordnet finner forskerne en direkte sammenheng mellom hjemmekontor og lavere sykefravær og mindre utbrenthet.
Både sykefraværet og graden av utbrenthet synker jo oftere arbeidstakere jobber hjemmefra.
Men selv om dette er det overordnede bildet, passer ikke alle inn i det.
Ifølge forskerne opplever flere at de «mister gnisten» når de jobber mye hjemme: Opplevelsen av mening i jobben synker i takt med hyppigheten av hjemmearbeidet, vel å merke kun for ansatte under 60 år.
Undersøkelsen viser også at et mindretall oppgir å trives dårlig på hjemmekontor, og sliter med manglende motivasjon, ensomhet og utbrenthet.
I denne gruppen er det flere yngre enn eldre.
Når syk blir «syk»
For mange har skillet mellom jobb og privatliv vist seg å være vanskeligere å opprettholde når de jobber hjemme. Når ansatte jobber flere hele dager på hjemmekontor, jobber de også oftere hjemmefra utenom normal arbeidstid, til dels med lengre dager og med kort hvile, viser rapporten.
Når ansatte er tilkoblet jobb via mobil og e-post i fritiden, og når arbeidstiden øker til over 40 timer i uken, opplever de også mer utbrenthet.
Det er ingenting som gir så mye arbeid som fleksible løsninger, for da blir det veldig, veldig individuelle løsninger. Og bortsett fra sexlysten er misunnelse den sterkeste drivkraften omtrent, og det skaper vanvittig mye knivinger
Verneombud
Nedgangen i sykefravær som følge av bruken av hjemmekontor kan ha sammenheng med at grensene for å «være syk» flyttes, mener OsloMet-forsker Ingelsrud.
— Heller ikke før har det vært en absolutt grense for når man kan regne seg som for syk til å jobbe. Men vurderingene kan endre seg når man ikke må stille opp fysisk. Når er man for syk til å være med på et møte på Teams eller holde en presentasjon? Det er grunn til å tro at det er blitt mer normalisert å jobbe selv om man er syk eller passer på noen som er syk, sier Ingelsrud.
Undersøkelsen viser at hjemmekontorene organiseres på mange ulike måter. Blant annet kan omfanget av hjemmekontor, livssituasjon og arbeidsbetingelser spille inn. Spørsmålet om hjemmekontor kan derfor ikke reduserer til et spørsmål om det er bra eller dårlig for alle virksomheter, ifølge rapporten.
Grensesetting
Spørsmålet for de 50 prosent av norske arbeidstakere som kan jobbe hjemmefra er ikke lenger nødvendigvis om de skal gjøre det. Fremover blir spørsmålet først og fremst hvordan.
Ja, jeg er kanskje litt gammeldags. Men jeg tror det er lett å undervurdere hva det sosiale på en arbeidsplass betyr for folk
Avdelingsleder
I spørreundersøkelsen til lederne var nesten åtte av ti enige i at de ansatte selv har et ansvar for å passe på at de ikke jobber for mye. Vel seks av ti svarte at de var enige i at ledere har ansvar for å passe på at ansatte ikke jobber for mye fra hjemmekontor.
I dette ligger en rekke spørsmål og dilemma som må diskuteres og forhandles om, mener Ingelsrud.
— Det blir viktig å snakke om hvor grensene går mellom arbeidstid og fritid, og om hva som er arbeidstiden på hjemmekontor. Fleksibelt betyr ikke nødvendigvis grenseløst.
