LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Hjemmekontor i pandemien
Kvinner kom dårligst ut av hjemmekontor-ordningen, viser studie
De tilsynelatende familievennlige arbeidsordningene under pandemien, som antas å ha vært en fordel for kvinner, kan ha hatt motsatt effekt.
Publisert
Forskjeller i kvalitetstid snarere enn kvantitetstid til forskning forklarer hvorfor publiseringsnivået falt mer for kvinner enn menn under koronapandemien.
Det viser en ny studie, skriver Times Higher Education.
En spørreundersøkelse blant 3 500 forskere ved 14 australske og canadiske universiteter, viser at hjemmekontor påvirket begge kjønn stort sett likt når det kom til tid brukt på forskning.
Kvalitet vs. kvantitet
Likevel viser studien at kvinner i mye mindre grad både sendte inn artikler til fagfellevurderte tidsskrifter, publiserte forskning og søkte om forskningsfinansiering.
Derav forskjellen mellom kvalitet og kvantitet i tid til forksning.
Forskerne bak studien tror at kvinnelige forskere i større grad enn sine mannlige kollegaer, fant det vanskelig å manøvrere tiden de hadde til rådighet til å få gjort skrive- og søkejobbene som krever vedvarende fokus, nettopp fordi det å jobbe hjemmefra visket ut de tydelige grensene mellom jobb- og privatliv.
«Normene i den hjemlige sfæren ble... overdrevet under periodene med nedstengning, slik at de kvinnelige forskerene i vår undersøkelse økte sin innsats på hjemmebane — inkludert hjemmeundervisning — mer enn menn», skriver forskerne i artikkelen, som er publisert i tidsskriftet Labour and Industry.
Ledere bør ha dette i bakhodet
Dette har betydning ikke bare ved universiteter og høgskoler, konkluderer forskerne.
«Fleksibilitet blir ofte utpekt som en løsning på konflikten mellom jobb og fritid, og gir en særlig fordel for kvinner. Men hvis fleksibilitet betyr at mer arbeid gjøres hjemme... kan det vedvarende kunnskapsarbeidet som er avgjørende for karriereutvikling bli spesielt problematisk for kvinner», skriver forskerne i artikkelen.
Førsteforfatter David Peetz, som er professor emeritus i arbeidsforhold ved Griffith University, sier ifølge Times Higher Education at arbeisgivere må ha dette i bakhodet, om de legger opp til at mer arbeid skal gjøres hjemmefra etter pandemien.
— Universiteter kan anta at folk kan dele kontorer eller ha åpne kontorlandskaper, fordi de ansatte ikke vil være der så ofte. Men det i seg selv vil redusere mulighetene. For noen er det faktisk på arbeidsplassen man får den beste tiden til å tenke, sier Peetz til Times Higher Education.
Flere studier
Dette er en av flere studier som den siste tiden har blitt gjort på nettopp desse forholdene.
Allerede våren 2020 ble det i en australsk studie konkludert at det var rimelig å anta at pandemien har større negative langsiktige konsekvenser for kvinner i naturvitenskap, teknologi, ingeniørfag og matematikk enn for menn.
Debatten har også vært levende i Norge, med daværende OsloMet-rektor Curt Rice som tok til orde for å la kvinner komme tilbake på jobb før menn, fordi han var redd for konsekvensene for karrierene til kvinner i en hverdag med hjemmekontor.
Forslaget var utløst av at tidsskrifter internasjonalt rapporterte om økt mannsdominans i tidlig innsending av manuskripter, som også denne nye australsk-kanadiske studien viser til.
En større internasjonal studie konkluderte også i fjor ikke veldig overraskende at småbarnsmødre har mistet betydelig mer forskningstid enn barnløse menn.
