Debatt ● pinar heggernes
Midler til EUs rammeprogram spiser av grunnleggende IKT-forskning
— Siden 2020 har digitalisering blitt usynlig i regjeringenes arbeid. Å bøte på dette ved deltagelse i EU sine rammeprogram er ikke nok.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
I 2021 startet en ny programperiode for de nye europeiske rammeprogrammene. Norge deltar fullt ut i de fleste av de store programmene, deriblant Horisont Europa, Erasmus+ og Digital Europe. Dette er viktig; det er avgjørende for norsk forskning, utdanning og konkurranseevne at vi tar aktiv del i det europeiske samarbeidet.
Samtidig er det ikke likegyldig hvordan kostnadene for deltagelse i de europeiske programmene dekkes inn. I Norge er det fagdepartementer som må dekke disse kostnadene innenfor eget budsjett. Universitets- og høgskolesektoren kan bli tapende part når midler flyttes fra forskning og høyere utdanning til å betale europeiske rammeprogram som dekker mange flere områder, som offentlig sektor, privat sektor, industri, barnehager og skoler.
I statsbudsjettet for 2022 flyttes det 25 millioner kroner fra langsiktig grunnleggende IKT-forskning hos Norges forskningsråd til andre poster for å dekke Norges kontingent for deltagelse i Horisont Europa og Digital Europe.
Pinar Heggernes, prorektor for utdanning og digital kunnskap (UiB)
De siste ukene har Khrono publisert flere innlegg om grunnforskningens status i Norge. Det er ikke alltid enkelt å følge med på bevegelsene innen finansiering. Svekkelser skjer gjerne delvis og umerkelig, eller ved omposteringer som kan se tilforlatelige ut. I statsbudsjettet for 2022 flyttes det 25 millioner kroner fra langsiktig grunnleggende IKT-forskning hos Norges forskningsråd til andre poster for å dekke Norges kontingent for deltagelse i Horisont Europa og Digital Europe.
Dette medfører et reelt kutt i støtten til den grunnleggende IKT-forskningen i Norge, siden Horisont Europa vektlegger grunnleggende forskning bare med 25 prosent, mens Digital Europe ikke finansierer grunnleggende forskning i det hele tatt og har målgrupper i hovedsak utenfor UH-sektoren.
Grunnleggende forskning innen IKT og digitalisering er viktigere enn noensinne. Digitalisering generelt, og kunstig intelligens spesielt, forandrer vår måte å arbeide, forske, utdanne og leve på. Samfunnet er avhengig av digitale system og verktøy. Pålitelighet, korrekthet og sikkerhet i disse er avgjørende for samfunnsutviklingen på alle områder.
Etter hvert som systemene og verktøyene blir stadig mer komplekse og integrerte i hverandre, blir det desto viktigere at fundamentet de står på er solid, oppdatert og godt forstått. Angrep på IT-system blir stadig mer effektive på grunn av økt regnekraft. Et forsvar mot dette baserer seg på grunnleggende forskning innen kryptologi og tallteori. Automatiserte verktøy for saksbehandling begår feil, tar urettferdige, ukloke og partiske beslutninger.
Forbedring av disse metodene baserer seg på grunnleggende forskning innen algoritmer, maskinlæring og kunstig intelligens. Tverrfaglighet er sentralt i dette arbeidet og bidrag fra samfunnsvitenskap, humaniora og jus er avgjørende for å kunne formalisere begrep som rettferdighet og upartiskhet, som er grunnleggende problemstillinger.
Digitaliseringsminister Astrup utarbeidet i 2019 en ambisiøs nasjonal strategi for kunstig intelligens etter innspill fra sterke forskningsmiljø. Siden 2020 har digitalisering blitt usynlig i regjeringenes arbeid. Det forsøkes å bøte på dette ved deltagelse i EU sine rammeprogram, men kun å følge EU er ikke nok.
Norge trenger sin egen forskningsinnsats på grunnleggende problemstillinger. De uløste utfordringene nevnt ovenfor, er avhengig av forskning utført av fagmiljø som kjenner landet, folket, lovene og verdiene, for å finne sine løsninger som fungerer best for Norges befolkning.
Forskning og utdanning innen kunstig intelligens er i dag viktige områder hos de fleste forskningsinstitusjoner i Norge. En rekke av disse har gått sammen og dannet NORA – Norwegian Artificial Research Consortium for å styrke det nasjonale samarbeidet innen feltet og styrke Norges posisjon i internasjonal sammenheng.
Ved Universitetet i Bergen er vi stolte over å ha sterke fagmiljø innen grunnleggende IKT og kunstig intelligens ved tre ulike fakultet, noe som gir en unik bredde i denne type forskning og utdanning nasjonalt og internasjonalt. I tillegg kommer forskning, utdanning og innovasjon som anvender kunstig intelligens i et bredt spekter av andre fagområder.
I disse dager arbeides det med lansering av UiB AI: en koordinering av forskningen innen kunstig intelligens på tvers av fakultetene og sentrene for å gi best mulig kobling mellom fagområdene på de mest grunnleggende og utfordrende spørsmålene.
Dette viser at norske IKT-fagmiljø tar ansvar. Norges forskere har arbeidet innenfor felt som maskinlæring, algoritmer, datasikkerhet og kunstig intelligens i mange år. Samtidig driver vi solid forskning på etiske utfordringer som feltet bringer med seg, og på samspillet mellom menneske og maskin. Norge er et demokratisk, harmonisk og velfungerende samfunn med høyt utdannede borgere med relativt høy digital kompetanse.
Vi har lang og god erfaring med reguleringer gjennom personvernloven, genteknologiloven, etikkrådet og datatilsynet, og vi er i en særstilling når det gjelder tilgang til data. Alt dette gjør at Norge har en unik mulighet til å være blant ledende nasjoner innen digitalisering og kunstig intelligens i Europa.
Men vi kan ikke lykkes dersom grunnleggende forskning innen dette viktige området blir nedprioritert.
Les mer om grunnforskning i Khrono her
Les også:
Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside
Nyeste artikler
Khronos store julequiz
Fagskoledebattens blindsoner — mer enn ren kvalifisering for arbeidslivet
Frykter for kurstilbudet. Blir det svekket, kan det bli flere tomme studieplasser
Nøttesteik — på godt og vondt
Distriktsløft krever mer enn flere studieplasser
Mest lest
Dette er Lise Øvreås sitt lag til rektorvalet ved UiB
ChatGPT fikk A på eksamen. — Skulle nesten bare mangle
Tidligere har hun fått drapstrusler for forskningen sin. Men nå har det skjedd noe
Cecilie Hellestveit vurderer å slutte å snakke med media: — Klikkhoreri
Professor ber studentene forplikte seg: Du vil bli sett på som en forræder om du dropper ut