Debatt ● Øystein Eriksen Søreide

Forskning er en investering i fremtiden, ikke en salderings­post

Den nye statsråden med ansvar for forskningspolitikk må få gjennomslag, skriver Abelia. Så langt har den norske satsingen på forskning vært bedrøvelig.

Regjeringen jobber for å øke næringslivets FoU-innsats til 2 prosent av brutto nasjonalprodukt. Å jobbe for å oppnå dette er en av de viktigste oppgavene som venter den nye statsråden, skriver kronikkforfatteren.
Øystein Eriksen Søreide
Administrerende direktør Abelia Øystein Eriksen Søreide
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

For Abelia er det viktig at vi får en statsråd som evner å prioritere forskningsmidlene. Han eller hun må også få gjennomslag i regjeringen for at forskning er avgjørende for den grønne omstillingen Norge må gjennom. Borten Moe var ikke opptatt av å bli likt, og han turte å utfordre egen sektor. Det er bra, men vi ønsker oss en åpen form på dialogen med den som nå havner i statsrådsstolen.

Overordnet ser ikke tallene så verst ut. De offentlige investeringene på forskning ligger på rundt 1 prosent av BNP. Dette er på nivå med land vi liker å sammenligne oss med, som Sverige, Danmark og Finland.

Problemet dukker opp når vi ser bak tallene. Da ser vi en utvikling hvor Norge er blant få OECD-land som investerer mindre i FoU nå enn i 2019. I motsetning til OECD-landene har Regjeringen kuttet i forskningsmidler på digitalisering, og den anvendte forskningen har tapt terreng over tid. Norsk næringsliv investerer langt mindre i forskning og utvikling enn våre naboland. Vi er redd for at Regjeringen ikke anser forskning som en investering i fremtiden, men som en ren utgift.

I EU er det motsatt. I EU har man skjønt at forskning og innovasjon er nødvendig for å sikre fremtidig velferd, verdiskaping og jobber. Forskningsmidlene blir også tildelt etter tøff konkurranse. Resultatet er at de beste forskningsmiljøene og de beste idéene løftes frem.

For perioden 2023 til 2024 skal EU finansiere forskning for hele 13 milliarder euro. Brorparten av disse midlene skal brukes på forskning og utvikling på grønn omstilling og digital transformasjon. Det er det vi trenger for å løse de store utfordringene vi står overfor. Europa leder vei, og Norge drar beina etter seg.

Noe av problemet kan ligge i at Norge har brukt lang tid på å utvikle et kunnskapsintensivt næringsliv, og mangler store industrilokomotiv som investerer store midler i forskning og utvikling. Norge har bare ni bedrifter på Europakommisjonens liste over verdens 2500 mest forsknings- og utviklingsintensive bedrifter. De fleste ligger langt nede på listen. Sverige og Danmark har henholdsvis 25 og 26 virksomheter inne på den prestisjetunge listen, og innovative selskap som Ericsson og Novo Nordisk figurerer på topp 100. Listen preges av mange teknologiselskaper og farmasøytisk industri. I denne ligaen er det lite solnedgangsindustrier innen eksempelvis olje.

Regjeringen jobber for å øke næringslivets FoU-innsats til 2 prosent av brutto nasjonalprodukt. I kroner og øre innebærer en slik forventning store investeringer for bedriftene. Faktisk vil det utgjøre ca. 50 milliarder kroner i økte forskningsinvesteringer for norsk næringsliv. Dette målet blir ett av de aller viktigste for en ny statsråd.

Norge har bare ni bedrifter på Europakommisjonens liste over verdens 2500 mest forsknings- og utviklingsintensive bedrifter. De fleste ligger langt nede på listen.

Øystein Eriksen Søreide

Fra et samfunnsøkonomisk perspektiv er investeringer i forskning og utvikling noe som kommer samfunnet til gode gjennom økt kunnskap, teknologiutvikling, mer produktivitet og flere arbeidsplasser. For den enkelte bedriften kan likevel FoU-utgifter vurderes som for risikabelt. Smart? Neppe. Forståelig? Ja.

I forbindelse med strategiarbeidet for å nå 2-prosentmålet har NIFU og Oslo Economics utarbeidet en rapport som ser på barrierene for økte investeringer i forskning og utvikling. Rapporten peker på et lite forskningsintensivt næringsliv og at skattepolitikken er for lite omstillingsvennlig. Bedre tilgang på høykompetent arbeidskraft i norske bedrifter er en forutsetning for å kunne drive forskning, utvikling og innovasjon.

Skal vi nå målene vi har satt oss for reduksjon i klimagassutslipp og samtidig fortsette å ha et konkurransedyktig næringsliv, er Norge nødt til å satse på forskning på klima og digitalisering. Dette klarer ikke næringslivet å gjøre alene. Det klarer heller ikke universitetene å gjøre alene, og dette klarer ikke Norge å gjøre alene. Vi må samarbeide, mellom næringsliv og forskning, og mellom forskningsmiljøer i Norge og internasjonalt.

For å få til dette trenger vi en sterkere instituttsektor. Vi må sette bedrifter og forskningsmiljøer i stand til å konkurrere om europeiske forskningsmidler.

Den som til slutt ender opp med å bli statsråd med ansvar for forskningspolitikken i Norge må sikre bedre samhandling slik at vi får mer relevant forskning. Den nye forskningsministeren må sørge for at forskningen vi investerer i raskere blir omsatt til synlige løsninger på samfunnsproblemene vi står midt oppe i. Forskning har tross alt nytte først når den nye kunnskapen tas i bruk.

øystein eriksen søreide abelia forskningspolitikk debatt meninger ola borten moe
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS