Kraftig nedgang i forskningsartikler på Norsk
Mer engelsk og mindre norsk når forskerne publiserer. — Ikke overrasket, sier rektor
En fersk rapport fra Språkrådet viser at både humaniora og samfunnsvitenskap har en nedgang i publikasjoner på norsk.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
I en fersk rapport om den språkpolitiske tilstanden i landet, er tallene fra høyere utdanning oppsiktsvekkende. Khrono har den siste måneden fokusert sterkt på nettopp språkpolitikk, og debatten om engelsk mot norsk i akademia har rast.
Tallene fra Språkrådet viser at prosentdelen av norskspråklige publikasjoner som er registrerte i det nasjonale forskingsinformasjonssystemet Cristin, er redusert fra 15 i 2011 til 9 i 2019, men det er store forskjeller mellom fagområdene.
Tendensen viser at det går mer og mer mot engelsk, også i de delene av akademia som tradisjonelt har hatt mye publisering på norsk.
Dette gjelder også ph.d.-avhandlinger og mastergrader.
Internasjonal dialog
Rektor ved UiB, Margareth Hagen har jobbet med å styrke humaniora ved universitetet selv før hun ble rektor. Etter å ha lest rapporten, er hun tydelig i sin tale.
—Dette er ikke spesielt overraskende, og det illustrerer både at humaniora og samfunnsvitenskap forsker internasjonalt og i internasjonale nettverk, forskergrupper og prosjekter.
Det er viktig for Norsk forskningen å ha en internasjonal dialog. Balansegangen mellom det og å ivareta norsk som fagspråk, blir vanskelig skal en tro Hagen,
— Den internasjonale dialogen er selvfølgelig viktig, men så er det å ta vare på norsk som fagspråk, og som intellektuelt språk minst like viktig. Spesielt for samfunnskontakten, sier Hagen.
En måte å løse dette på, er å fortsette ha undervisning på norsk.
— En kan begynne med små grep som for eksempel sørge for at ph.d.-avhandlinger har sammendrag på norsk, og at vi har gode norskfremmende tiltak blant de internasjonalt ansatte også. Når vi er en stor del andel internasjonale ansatte er det også viktig at vi har god norskopplæring, sånn at de også er sikret dialog med samfunnet rundt seg.
— Må ses i en større sammenheng
Åse Gornitzka er viserektor for forskning og internasjonalisering ved UiO. Hun mener språkdebatten må ses i en større sammenheng.
— Hvor og hvordan forskere publiserer sin forskning er formet av hvilke vitenskapelige fellesskap og miljø som du henvender deg til - for de fleste forskningsområder er de fagfeller og den vitenskapelige debatt man henvender seg til gjennom vitenskapelige publikasjoner ikke norskspråklige, sier Gornitzka.
Hun viser også at det er et økende antall internasjonalt samforfattede artikler med internasjonale kolleger på flere norske universitet.
— Publisering på engelsk er viktig for å være i loopen, være med i samtalen. En del av forskningsfronten internasjonalt.
Hun støtter også Hagen i det å ta vare på norsk som fagspråk. Hun mener allikevel at tallene fra språkrådet kan virke skumlere enn det kanskje er.
— Norsk har jo fremdeles en god og solid forankring når vi formidler fagene til våre studenter. Da er vi nødt til å vedlikeholde og ha et «kvalitetsnorsk» og god norsk språkdrakt.
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Store muligheter for norske forskere
— Det vi ønsker oss er at forskerne våre skal samarbeide med de beste i verden. Det har flere fått med tiden, sier Merete Vadla Madland. Prorektoren ved forskning ved UiS synes det er helt uproblematisk at det publiseres mye på Engelsk.
— Det viser at vi tiltrekker oss flere anerkjente engelsktalende forskere, og den forskningen vi gjør er interessant global. De resultatene vi oppnår skal deles med den gruppa en ønsker nå, sier Madland.
Også hun, som de to andre, peker på den voksende mengden internasjonale forskere ved norske universitet.
— De kommer også med egne nettverk, og større muligheter for at vi kan få muligheter som normalt sett ellers ikke ville være der, sier Madland.
