Mens andre flykter fra akademia, gikk Arne fra næringsliv til universitet — og stortrives

— Jeg har ikke trivdes i en jobb så godt som jeg gjør nå, sier universitetslektor Arne Midjo.

Khrono fortalte nylig om Hallvard Trætteberg som sluttet ved NTNU etter å ha fått nok av å bruke fritida på arbeidsoppgaver, på det han kalte for bestillingshelvete og stadige pålegg utenfra. Nå har han fått det mye bedre i næringslivet. Vi har også fortalt historien til Alexander Sandtorv, som også sluttet i en fast stilling ved Universitetet i Oslo fordi arbeidsbyrden var så stor.

NTNU

Gikk lei av «bestillings­helvete­» og sa opp jobben

— Burde valgt universitetet tidligere

Midjo har gått motsatt vei av den Hallvard Trætteberg har gjort. Etter 24 år i privat sektor begynte han som universitetslektor ved NTNU. Der har han vært siden 2016, og har gjort seg noen tanker om forskjellene på å jobbe i næringslivet versus akademia.

Før han kom til NTNU, arbeidet han blant annet med telekommunikasjon i Alcatel og elektronikk for et amerikansk Fortune 500-selskap. I tillegg var han med på det han kaller et dot.com-eventyr, en grunderbedrift som holdt det gående i 3-4 år med en enorm vekst før bobla sprakk. Da måtte bedriften nedskalere og kjerneaktiviteten ble til slutt solgt.

I flere år jobbet han i New Zealand, Tyskland og Sverige. Han var Norden-ansvarlig og Europa-ansvarlig.

I disse årene hadde han en klar mening om at undervisning var noe han aldri skulle drive med

— Da jeg begynte på universitetet, ble jeg overrasket over hvor inspirerende det er å undervise. Da stilte jeg meg spørsmålet om hvorfor jeg i all verden hadde denne negative innstillinga og kastet bort år i privat sektor når jeg kunne hatt det mye mer interessant i universitetsmiljøet?

Arbeidsliv

Følte seg holdt som gissel for det han brydde seg om

Får tid til faglig fordypning

Arne Midjo holder til i Elektrobygget på Gløshaugen. Etter å ha gått gjennom en milelang korridor med kontorer på hver side, kommer vi til et klassisk akademiker-cellekontor. På pulten ligger det stabler av bøker.

Det er nettopp mulighetene for faglig fordypning Midjo trekker fram som fint ved å jobbe ved et universitet. I tillegg til å jobbe med så mange fremragende fagpersoner.

— Her er det mer frihet til faglig fordypning og det blir lagt vekt på at du skal forbedre emnene du underviser i. I det private kan du jobbe deg opp ved å bli stadig flinkere innenfor tema og fagområde, men da blir du ofte såkalt forfremmet til mer byråkrati og papirarbeid. Det var ikke derfor jeg gikk på NTH i gamle dager, for å bli en papiringeniør.

Midjos inntrykk er at det i næringslivet ikke blir lagt like stor vekt på at ansatte jobber med egen faglig utvikling og prøver ut ting som ikke gir umiddelbar gevinst.

— På universitetet blir egen faglig utvikling verdsatt. Jeg har erfaring med at det tar tid å øke kompetansen, men at det lønner seg til slutt likevel.

Måtte alltid være tilgjengelig

Midjo understreker at han har trivdes i alle bedrifter han har jobbet for, men at han aldri har trivdes så godt som etter at han kom til NTNU. Han beskriver Institutt for elektroniske systemer som et institutt med en arbeidskultur hvor respekt, vennlighet og dialog står sentralt. Resultatet blir trivsel, jovial omgang med kolleger og det han kaller for et overskudd av positiv energi.

Som næringslivsmann fikk han nok av det han karakteriserer som et lite reflektert budsjettjag. Da kom det en beskjed fra oven om at kommende år skal inntektsbudsjettet økes med 25 prosent.

— Når vi prøvde å forhøre oss om hvor dette tallet kom fra, så hadde ingen et svar på det. Vi fikk heller ikke ekstra verktøy eller ressurser for å oppnå en slik økning. Jeg skal ikke påstå at alt bare er fryd og gammen ved universitetene, men min opplevelse er at det er mer håndterbart her.

Til syvende og sist var det arbeidsbyrden som fikk næringslivsmannen til å vurdere om det fantes et bedre liv innenfor akademia.

Siden han jobbet en del internasjonalt, så kom det etter hvert telefoner til alle døgnets tider fra samarbeidspartnere med andre tidssoner.

— Det ble et evig jag for å finne løsninger for dem. Det var derfor de ringte, fordi de hadde problemer og behov som skulle fylles. Til slutt gikk jeg lei av aldri å ha en kveld eller helg fri.

Nå er det ikke slik at Arne Midjo lever det reneste slaraffenlivet ved NTNU. Han sier det er et høyt tempo der også, og folk jobber veldig hardt.

— Men du disponerer selv tida i større grad og kan lettere legge til rette for at oppgavene blir gjort på en hensiktsmessig måte. Du styrer ting selv og slipper søndagstelefonene. Et hakk ned i tempo er det ikke, men tempoet er mer inspirerende.

Debatt ● Aino Petterson, Jonas R. Kunst, Gulnaz Anjum, Milan Obaidi, Nina M. Junker, Ann-Cathrin Coenen, Dinh-Hung Vu

Feilslåtte og ekskluderende norskkrav

— Mer trøkk i mange private bedrifter

— Khrono har fått flere tilbakemeldinger på at folk kjenner seg igjen i det Hallvard Trætteberg kaller for bestillingshelvete, New Public Management og pålegg utenfra. Er det noe du opplever i din arbeidshverdag?

— Jeg føler på det jeg også. Det handler om å ha en god dialog med sjefen for å få justert presset hvis balansen ikke er bra og at byråkratiske vendinger ikke tar overhånd. Det er ikke lett. Jeg er enig i at det fort kan skje at frister blir overskredet og rapporter ikke fullført innen fristen. Det skjer. Men det er ikke i nærheten av det trøkket som jeg opplevde i næringslivet.

Midjo synes reglene er lettere å forholde seg til og instituttet har dyktige folk som hjelper til med det administrative.

— Når noe må gjøres kjapt, skjer det at jeg ikke følger reglene. Det går bra. Da får jeg tilgivelse for det og det ser ut som alle kan leve med en slik tilnærming innimellom.

— Litt for mange møter

Som universitetslektor uten doktorgrad, er det undervisning og emneutvikling Arne Midjo driver med. Han underviser i seks emner, som blant annet handler om datateknikk, data- og elektronikksystemer og trådløs kommunikasjon. Videre har han utviklet flere emner som inngår i NTNUs etter- og videreutdanningstilbud.

I tillegg er er han nestleder ved instituttet med ansvar for bacheloringeniørutdanningene og studieprogramleder.

Å involvere seg i nye fagfelt og lære noe nytt, gir Midjo god mestringsfølelse. Det skjer at han får kjeft fra studentene fordi de ikke er fornøyd med undervisninga. Da går han på med krum hals for å forbedre og tilpasse undervisninga slik at de lærer mer. Han liker å ha kontakt med studentene. Ofte treffer han dem når de er frustrerte og strever med faget.

— Da er det veldig tilfredsstillende å lytte og forstå hva det er som er problemet, og vende situasjonen til noe som er positivt for dem. Jeg ser at de får gløden tilbake.

— Er det noe du tenker universiteter og høgskoler bør lære av næringslivet?

— Litt mer effektiv møtegjennomføring. Det går bra her på instituttet, men jeg ser at del kolleger på andre institutter og fakulteter blir bremset i arbeidsprogresjonen fordi det er så mange møter.

Slik Midjo ser det, er akademia godt egnet for dem som jobber best når de har det fritt og selvstendig. Her er det mye flatere struktur og sjefene må forholde seg annerledes til medarbeiderne.

Til vinteren fyller han 60 år og har ingen planer om et nytt karrieresprang før han blir pensjonist.

— Som sagt, så har jeg ikke trivdes så godt i en jobb som jeg gjør nå. Da er det bare dumskap å forsøke å skifte jobb.