LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Autonomi
Mener utviklingsavtaler blir et byråkratisk «mess»
Rektor Curt Rice mener departementet med de såkalte utviklingsavtalene «sniker seg inn i strategiske prioriteringer». Hatlen-utvalget har foreslått at det skal knyttes økonomi til avtalene, men Ola Borten Moe har vært lunken til dette.
Publisert
Sist oppdatert
Rektor Curt Rice ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) er kritisk til konseptet med utviklingsavtaler mellom statlige utdanningsinstitusjoner og Kunnskapsdepartementet, som det nå også diskuteres om det skal knyttes økonomi til.
Han mener utviklingsavtalene i realiteten bare er en inngripen fra departementet i institusjonenes strategiarbeid, og føler ikke at dette er «styring i det store», slik departementet har sagt at de ønsker framover.
— Dersom det skal knyttes finansiering til utviklingsavtalene må det på en eller annen måte være en måling av resultatene. Det innebærer en masse måleparametre og det vil jeg kalle styring i det små, sier rektor Rice til Khrono.
— Det er ulike synspunkt blant institusjonene og lederne deres. En del av dem som er for at det knyttes økonomi til utviklingsavtalene legger til at disse pengene må komme utenom basisbevilgningen. Hva tenker du om det?
— Jeg tenker at det er fantasi at det skal skje. Det kommer ikke friske midler inn i sektoren. Det har vi en statsråd som har vært rimelig tydelig på. Det er jo til og med opprettet nye studieplasser uten finansiering, sier Rice.
— Dette blir fort absurd
Curt Rice mener det er bekymringsverdig når Hatlen-utvalget vil fjerne parametrene fra finansieringen.
— De pengene som da trekkes inn vil heller bli brukt til å belønne dem som oppfyller sin utviklingsavtale. Det blir ikke friske midler, men fortsatt en omfordeling mellom institusjonene, sier Curt Rice.
— Det blir om mulig enda sterkere konkurranse om pengene?
— Det er en interessant måte å stille spørsmålet på. Jeg tenker at omfordelingsmekanismen blir mer av det samme, men muligens en større del av potten som omfordeles.
Han mener det blir liten endring.
— Dette blir fort absurd. Det kan tenkes at utviklingsavtalene bare vil inneholde de samme målene som før var styrt gjennom parametrene. Som eksempelvis at man skal ha fokus gjennom utviklingsavtalen om større gjennomslag i ERC-programmene. Da har vi bare flyttet belønning fra en parameter til utviklingsavtalen. Dette blir iallfall ikke styring i det store, sier NMBU-rektoren.
— Universitetet i Oslo har behandlet saken om sin avtale i lukket møte og gitt uttrykk for at de vil holde sin dialog om utviklingsavtalen med Kunnskapsdepartementet unna offentligheten. Hva tenker du?
— Dette er spennende. Departementets retorikk om utviklingsavtaler er at disse skal bidra til mangfold. Hvordan skal det bli mangfold og arbeidsdeling dersom en av de viktigste institusjonene ikke forteller oss hva de satser på. Du skjønner, det blir hemmelighold og styring i det små. Hele dette blir et voldsom byråkratisk «mess», sier Curt Rice.
To utvalg har talt
Man begynte med slike utviklingsavtaler i 2016, etter at det ble foreslått av det forrige finansieringsutvalg, Hægelandsutvalget, som la fram sin rapport i januar 2015.
Formålet med avtalene er blant annet å løfte institusjonene på områder der de ikke presterer som forventet, og dyrke ulike profiler og satsingsområder.
Hægelandsutvalget foreslo at det skulle knyttes finansiering til disse utviklingsavtalene, men det ble ikke noe av.
Det nye finansieringsutvalget med Siri Hatlen i spissen, som la fram sin rapport 17. mars i år, mener også det bør knyttes finansiering til utviklingsavtalene. I sin rapport foreslår de flere forskjellige modeller og avslutter med følgende oppfordring:
«Utvalget vil også oppfordre departementet til å vurdere om det er mulig å introdusere en kobling mellom de nye avtalene fra 2023 og finansiering av disse, underveis i avtaleperioden selv om det ikke er en slik kobling fra starten. Det kan være ulike måter å støtte opp under avtalene på gjennom de alternativene for finansiering som har en løsere kobling til finansiering».
Utvalget kommer altså med en sterk oppfordring her.
Mener styring må skje gjennom strategiene
Flere rektorer deler Curt Rice's bekymring. Klaus Mohn, rektor ved Universitetet i Stavanger (UiS), er én av dem:
— Vi er skeptisk til å knytte penger til utviklingsavtalene. Vi er redd det vil ta oppmerksomheten fra fra det øvrige planverket, sier han til Khrono.
Han er redd for at hvis det skal knyttes penger til utviklingsavtalen kan det ta oppmerksomheten bort fra universitetets egen strategi og handlingsplan.
— Vil dette påvirke autonomien til institusjonene?
— Ja, det kan kanskje argumenteres for det. Vår hovedposisjon er at styringen av vårt universitet bør skje gjennom styret. Det er styret som har ansvar for strategi og handlingsplan, og det er i den kanalen av Kunnskapsdepartementet bør utøve sitt eierskap, sier han.
— Veldig uheldig
Rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen, avviser nærmest premisset om at regjeringen kan være troende til å knytte penger til utviklingsavtalene.
— Statsråden har vært veldig klar på at det ikke er tilfellet. Det støtter vi han helhjertet på, sier han til Khrono.
Det stemmer at da tildelingsbrevene til universitetene og høgskolene for 2022 ble sendt ut i desember, sa forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe dette til Khrono om saken:
— Nei, det er ingen planer om å koble økonomi til utviklingsavtalene. Det kan være at finansieringsutvalget som ser på dette nå kommer til å ta opp problematikken, men det får vi ta deretter.
Vi har bedt Svein Stølen om å si hva han mener hvis det likevel skjer.
— Det blir helt hypotetisk. Vi lager nå en utviklingsavtale som ikke har en karakter det er naturlig å sette penger på, sier han.
Hatlenutvalget legger vekt på at færre indikatorer skal sikre mer mangfold og mindre byråkrati.
Rektor Stølen mener at hvis man knytter finansiering til utviklingsavtalene «begynner vi med indikatorstyring igjen». Dette er likevel det Hatlenutvalget foreslår i samme rapport som de foreslår færre andre indikatorer.
— Denne regjeringen har jo vært tydelig på at de vil styre i det store og ikke i det små. Da er det jo helt feil å ha indikatorer, sier Svein Stølen.
— Jeg ser det som helt usannsynlig at de går for den løsningen. Det vil være veldig uheldig, legger han til.
Ledelsen ved NTNU har hele vegen ønsket utviklingsavtalene velkommen. Men den nytilsatte superdirektøren Bjørn Haugstad har vært mer nyansert.
— For å svare verken ja eller nei, så tror jeg ikke vi er avhengig av at det puttes penger på avtalene for å ta dem alvorlig. Samtidig må man se opp for at man ikke ender opp unødvendige konflikter og byråkratiske evalueringer hvis det knyttes finansiering til måloppnåelsen av avtalene, sa Haugstad til Khrono den 10.mars i år.
— Vil bli tellekanter «på den ene eller andre måten»
Styreleder ved Høgskolen i Østfold, Berit Kjelstad, sier at høgskolens erfaringer med utviklingsavtaler så langt er gode. Hun er opptatt av at utviklingsavtalene må knyttes til strategiene som institusjonene legger, slik at det ikke blir snakk om parallelle avtaler.
— Vi syns enn så lenge ikke tiden er moden for at det skal knyttes finansiering til avtalene, sier Kjelstad til Khrono.
Hun sier at de har diskutert at det i så fall kan være en fare for at ambisjonene som settes kanskje ikke blir like spenstige.
— Samtidig vet man at stimuleringsmidler med tanke på studiepoengproduksjon og forskningsproduksjon jo virker motiverende, så hvis man klarer å utvikle noe på sikt som er litt forutsigbart, samtidig som det er spesifikt og godt nok som et kvantitativt parameter kan det være greit. Men per i dag er dette for tidlig, sier hun.
— Hatlenutvalget er opptatt av å droppe mengden indikatorer i finansieringssystemet. Samtidig ønsker de altså å knytte finansiering til utviklingsavtalene. Ser du dette som et paradoks?
— På en måte vil det jo bli tellekanter på den ene eller andre måten. Slik som tellekantene har fungert til i dag er de kanskje ikke så strategiske. Hvis man kan få koblet finansiering av institusjonene mer til mangfold og strategier som institusjonene legger og deres samfunnsoppdrag, vil det fungere bedre — både på nasjonalt plan og for institusjonene, sier hun.
Hun påpeker at det vil kreve god dialog rundt utviklingsavtalene.
Viktig diskusjon
Generalsekretær i Universitets- og høgskolerådet (UHR), Nina Sandberg, skriver i en sms til Khrono at finansieringsutvalgets rapport er en viktig diskusjon framover.
— UHR vil avgi høringsuttalelse i juni etter en grundig og bred prosess. Når det gjelder utviklingsavtalene, kjenner vi til at det er møter mellom institusjonene og Kunnskapsdepartementet. Dersom det blir endringer, slik at det knyttes finansiering til avtalene, vil dette selvsagt være en viktig sak å diskutere i styret, skriver hun.
Rektor ved Universitetet i Agder (UiA), Sunniva Whittaker, skriver i en e-post til Khrono at de ikke har diskutert dette ferdig hos dem.
— Denne saken er på intern høring hos oss nå, og vi vil gi våre innspill når tiden er inne for det. Styret vårt har vært tydelige på at våre innspill til utviklingsavtale skal formes av vår vedtatte strategi, skriver hun.
Rice: — De sniker seg inn i strategiske prioriteringer
Curt Rice mener strategi og utviklingsavtaler snubler i hverandre.
— Jeg synes strategier og utviklingsavtaler har overlappende nedslagsfelter, siden de begge er fokusert på strategiske valg. En annen tilnærming kunne vært at departementet gjorde seg til en part i selve strategiarbeidet.
Han viser til NMBU som akkurat er i ferd med å utforme en ny strategi for institusjonen.
— Det blir veldig rart når departementet sier at vi i tillegg skal ha en utviklingsavtale. Hva hører hjemme i strategien? Hva hører til i utviklingsavtalen, spør Rice.
Han mener departementet ikke vil la styrene ved universiteter og høgskoler bestemme egen strategi.
— De sniker seg inn i strategiske prioriteringer, sier NMBU-rektoren.
— Siden du sier at det ville vært ryddigere om de var en part i selve strategiarbeidet, ville det vært en bedre løsning?
— Jeg synes ikke de skal være en part i arbeidet, selv om det nok ville vært ryddigere. Når de likevel skal ha en utviklingsavtale sniker de seg inn. De skjønner at de ikke skal ha en rolle i strategiarbeidet, men de er ikke fornøyde med det. Derfor lager de noe nytt som ikke heter strategi, men som er nettopp det.
Han mener det ikke lyser tillit av utviklingsavtalene.
— La oss fokusere på forskning og utdanning og ikke en voldsom byråkratisering som disse avtalene fører til. Det snakkes om tillitsreform, men hvor er tilliten i dette bildet, spør NMBU-rektoren.
