Fersk NTNU-direktør om utviklingsplaner: Vil få en dominerende plass

Styret ved NTNU diskuterte torsdag universitetets utviklingsavtale med Kunnskapsdepartementet.

Styrerepresentant for de teknisk-administrativt ansatte, Kjersti Møller, stilte spørsmål ved hvilken plass utviklingsavtalen fremover vil ha i styringen av universitetet.

Da svarte tidligere statssekretær og nå fersk organisasjonsdirektør ved NTNU, Bjørn Haugstad, følgende:

— Den vil få en dominerende plass i styringen.

Finansieringsutvalget

Tellekantenes dager kan være talte for forskningen

Tror indikatorer forsvinner

Haugstad underbygget påstanden med å vise til endringene som trolig er på trappene i finansieringssystemet, men også strukturen på styringen, nå som de nasjonale styringsparametrene skal avvikles, og erstattes av langt færre sektormål.

Finansieringsutvalget, ledet av tidligere styreleder ved NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet), Siri Hatlen, skal torsdag i neste uke levere sin innstilling. De har vurdert systemet og Khrono har tidligere skrevet at finansieringsutvalget trolig vil foreslå å fjerne tellekantenes betydning i finansieringen av universiteter og høgskoler.

Også NTNU-direktør Haugstad sa at det ryktes at flere indikatorer er i ferd med å forsvinne ut.

— Om finansieringssystemet blir endret og en del av indikatorene forsvinner, så vil dette sammen med med at de tidligere nevnte styringsparametrene faller bort, gjøre at utviklingsavtalen får en mer dominerende plass i styringen, sa Haugstad. Han la til:

— Dette er ramme alvor, sa Haugstad, før han videre la til at det derfor er viktig at NTNUs utviklingsavtale ligger så tett opp mot universitetets strategi som mulig.

—Interessant debatt om indikatorer

Khrono snakker med Haugstad i etterkant av hans første styremøte ved NTNU.

— Jeg sa i styremøtet at dette med at indikatorene i finansieringssystemet blir foreslått tatt bort kun er å regne som løse rykter. Men det går jo en diskusjon rundt flere av indikatorene og det er jo interessant nok, sier Haugstad.

— Det var Hægestadutvalget som i 2015 foreslo utviklingsavtaler. Men de ønsket at det skulle kobles finansiering til avtalene. Er det en god plan?

— For å svare verken ja eller nei, så tror jeg ikke vi er avhengig av at det puttes penger på avtalene for å ta dem alvorlig. Samtidig må man se opp for at man ikke ender opp unødvendige konflikter og byråkratiske evalueringer hvis det knytes finansiering til måloppnåelsen av avtalene, sier Haugstad.

Han legger til at han har jo merket seg at denne regjeringen legger vekt på tillitsreformen og at de ønsker å styre i det store og ikke i det små.

— Forskningsindikatorene utgjør bare rundt 4,6 prosent av dagens finansiering, og har ikke stor økonomisk betydning. Hvorfor er det av betydning at de eventuelt forsvinner?

— Det er to-tre årsaker til at de har en så vidt stor betydning. Universiteter og høgskoler har en begrenset handlingsrom økonomisk, og ekstra penger på marginen betyr uforholdsmessig mye. Samtidig virker disse indikatorene godt sammen med sektorens egne prioriteringer, sier Haugstad.

— Skal ikke kimse av symbolikk

Han trekker fram at man ønsker at forskerne skal publisere og at de skal publisere mer. Man ønsker også å få mer ut av både EUs forskningsprogram og fra Norges forskningsråd.

— Det ligger også en symbolikk her, og symbolikk skal man, ikke kimse av, sier Haugstad som legger til:

— Når alt dette er sagt: Vi kommer til å lese Hatlen-utvalgets rapport med åpent sinn og stor interesse når den blir lagt fram i neste uke.

— Kjennes det bra å være tilbake for fullt i sektoren?

— Som jeg sa til både Universitetsavisa og dere da jeg fikk jobben, jeg var virkelig ikke på vei ut av Olje- og energidepartementet, men muligheten her på NTNU ble for fristende. Nå har jeg vært her i fire uker, og jeg har fått bekreftet til fulle at jeg er veldig glad for å være tilbake, sier Haugstad.