finansiering

Fersk NTNU-direktør om utviklingsplaner: Vil få en dominerende plass

— Dette er ramme alvor, sa Bjørn Haugstad under sitt første styremøte som NTNUs toppdirektør. Han sier utviklingsavtalene framover kommer til å få en dominerende plass.

Organisasjonsdirektør Bjørn Haugstad er tilbake i Trondheim. Han er utdannet ved universitetet der han nå er blant lederne, og har også vært forsker i Sintef.
Ragnhild Vartdal
Tekst: Ragnhild Vartdal
Eva Tønnessen
Tekst: Eva Tønnessen
Publisert

Styret ved NTNU diskuterte torsdag universitetets utviklingsavtale med Kunnskapsdepartementet.

FAKTA

Bevilgningssystemet

Dagens bevilgningssystem for universiteter og høgskoler ble fastlagt i 2002. Deretter har det kommet små endringer til., og nå er et nytt utvalg ledet av Siri Hatlen igjen i gang med å se på om det skal og kan gjøres endringer.I dag består budsjettet til hver enkelt statlige universiteter og høgskoler av tre deler:

  1. Basisbevilgning
  2. Resultatbasert del gjennom åpen ramme
  3. Resultatbasert del gjennom lukket ramme

1. Basisbevilgning, utgjør i budsjettene for 2022 65,6 prosent *

  • Denne delen ble beregnet i 2003 basert på historiske faktorer. Av høgskoler og nye universiteter noen ganger kalt for den «svarte boksen». En boks de gjerne skulle ha åpnet fordi de mener denne basisbevilgningen premierte de gamle universitetene. I basis ligger eksempelvis også innkalkulert 60 prosent av den bevilgningen institusjonene får til studieplasser. Resten av disse pengene kommer i punkt 2, den åpne rammen.

2. Resultatbasert del gjennom åpen ramme, utgjør totalt sett 29,8 prosent*

  • Åpen ramme betyr at universiteter og høgskoler ikke konkurrer med andre om disse midlene. Presterer de bedre på faktorene her får de mer penger, uavhengig av hvordan de andre gjør det. I åpen ramme teller avlagte studiepoeng fra studentene, antall kandidater som fullfører på normert tid, antall utveksling studenter (både inn og ut) og doktorgradskandidater. Studiepoengdelen er den langt største i den åpne rammen.

3. Resultatbasert del gjennom lukket ramme, utgjør i snitt 4,6 prosent* av hele budsjettet.

  • Her er rammen lukket og det betyr at universiteter og høgskoler slåss med hverandre om midlene avsatt til dette . De som relativt sett øker mest får mest, rett og slett. Faktorene som teller her er tildeling fra EUs rammeprogram for forskning, tildeling fra Norges forskningsråd og regionale forskningsfond, inntekter fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet og vitenskapelig publisering.

*Det er viktig å merke seg at dette er bevilgningen til alle universiteter og høgskoler sett under ett. Fordelingen prosentvis varierer ganske mye mellom de enkelte universiteter og høgskoler, og også over år. Kilde: Kunnskapsdepartementet

Styrerepresentant for de teknisk-administrativt ansatte, Kjersti Møller, stilte spørsmål ved hvilken plass utviklingsavtalen fremover vil ha i styringen av universitetet.

Da svarte tidligere statssekretær og nå fersk organisasjonsdirektør ved NTNU, Bjørn Haugstad, følgende:

— Den vil få en dominerende plass i styringen.

Tror indikatorer forsvinner

Haugstad underbygget påstanden med å vise til endringene som trolig er på trappene i finansieringssystemet, men også strukturen på styringen, nå som de nasjonale styringsparametrene skal avvikles, og erstattes av langt færre sektormål.

Finansieringsutvalget, ledet av tidligere styreleder ved NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet), Siri Hatlen, skal torsdag i neste uke levere sin innstilling. De har vurdert systemet og Khrono har tidligere skrevet at finansieringsutvalget trolig vil foreslå å fjerne tellekantenes betydning i finansieringen av universiteter og høgskoler.

Også NTNU-direktør Haugstad sa at det ryktes at flere indikatorer er i ferd med å forsvinne ut.

— Om finansieringssystemet blir endret og en del av indikatorene forsvinner, så vil dette sammen med med at de tidligere nevnte styringsparametrene faller bort, gjøre at utviklingsavtalen får en mer dominerende plass i styringen, sa Haugstad. Han la til:

— Dette er ramme alvor, sa Haugstad, før han videre la til at det derfor er viktig at NTNUs utviklingsavtale ligger så tett opp mot universitetets strategi som mulig.

—Interessant debatt om indikatorer

Khrono snakker med Haugstad i etterkant av hans første styremøte ved NTNU.

— Jeg sa i styremøtet at dette med at indikatorene i finansieringssystemet blir foreslått tatt bort kun er å regne som løse rykter. Men det går jo en diskusjon rundt flere av indikatorene og det er jo interessant nok, sier Haugstad.

— Det var Hægestadutvalget som i 2015 foreslo utviklingsavtaler. Men de ønsket at det skulle kobles finansiering til avtalene. Er det en god plan?

— For å svare verken ja eller nei, så tror jeg ikke vi er avhengig av at det puttes penger på avtalene for å ta dem alvorlig. Samtidig må man se opp for at man ikke ender opp unødvendige konflikter og byråkratiske evalueringer hvis det knytes finansiering til måloppnåelsen av avtalene, sier Haugstad.

Han legger til at han har jo merket seg at denne regjeringen legger vekt på tillitsreformen og at de ønsker å styre i det store og ikke i det små.

— Forskningsindikatorene utgjør bare rundt 4,6 prosent av dagens finansiering, og har ikke stor økonomisk betydning. Hvorfor er det av betydning at de eventuelt forsvinner?

— Det er to-tre årsaker til at de har en så vidt stor betydning. Universiteter og høgskoler har en begrenset handlingsrom økonomisk, og ekstra penger på marginen betyr uforholdsmessig mye. Samtidig virker disse indikatorene godt sammen med sektorens egne prioriteringer, sier Haugstad.

— Skal ikke kimse av symbolikk

Han trekker fram at man ønsker at forskerne skal publisere og at de skal publisere mer. Man ønsker også å få mer ut av både EUs forskningsprogram og fra Norges forskningsråd.

— Det ligger også en symbolikk her, og symbolikk skal man, ikke kimse av, sier Haugstad som legger til:

— Når alt dette er sagt: Vi kommer til å lese Hatlen-utvalgets rapport med åpent sinn og stor interesse når den blir lagt fram i neste uke.

— Kjennes det bra å være tilbake for fullt i sektoren?

— Som jeg sa til både Universitetsavisa og dere da jeg fikk jobben, jeg var virkelig ikke på vei ut av Olje- og energidepartementet, men muligheten her på NTNU ble for fristende. Nå har jeg vært her i fire uker, og jeg har fått bekreftet til fulle at jeg er veldig glad for å være tilbake, sier Haugstad.

tellekanter nyheter bjørn haugstad finansieringssystemet ntnu utviklingsplaner
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS