Dette mener ekspertene blir Borten Moes ettermæle

Ola Borten Moes (Sp) tid som forsknings- og høyere utdanningsminister er snart over. 21. juli varslet han sin avgang etter å ha innrømmet å ha brutt regjeringens habilitetsregler og regler om aksjehandel.

Senterpartipolitikeren rakk å sitte knappe to år som statsråd, men han har satt sitt merke på sektoren blant annet med disse sakene:

• Styret i Forskningsrådet ble kastet på dagen.
• Studietilbudet på Nesna ble gjenopprettet mot Nord universitet sin vilje. 
• Store byggprosjekter fikk ram2mene kraftig kuttet.
• Studieavgift for studenter fra land utenfor EU/EØS ble innført.
• Flere stortingsmeldinger, handlingsplaner og lovforslag ble lagt fram. «Total makeover» og «ekstrem oppussing», kalte det han selv. 

— Han har en trang til å være politisk ukorrekt, som kan sjokkere med småting. Det er svært få slike politikere igjen. Han er en uvanlig politiker, sier Aslak Bonde, politisk analytiker, journalist og fast spaltist i Morgenbladet.

Bonde: Han tok makta

«Politikkens badboy har inntatt akademia. Sånt kan det bli bråk av», skrev Dagens Næringsliv-kommentator Eva Grinde etter at utnevnelsen ble kjent.

Rektor ved Universitetet i Stavanger, Klaus Mohn, sa til Khrono i forrige uke at statsrådsposten har fått et tyngre element av politikk i seg med Borten Moe. Det er en analyse Bonde er enig i.

— Det har blitt mer politikk på feltet, det er helt riktig. Han tok virkelig makta i departementet. Det er flust av historier om statsråder som ikke har gjort det. 

Leder i Civita og tidligere kunnskapsminister for Høyre, Kristin Clemet, er blant dem som mener Borten Moe har gjort ministerposten mer politisk interessant.

Konflikt vil bli husket

Nordlys-redaktør og kommentator Skjalg Fjellheim mener stilen til Borten Moe har vært delvis konfronterende.

— Han vil ikke få et ettermæle som studentenes minister. Konflikten med dem vil bli husket. Han gikk i klinsj både med dem og med makta og ledelsen ved de ulike utdanningsinstitusjonene, sier Fjellheim.

Professor Helge Holden ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) er tidligere styremedlem i NTNUs styre og tidligere preses i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS). Nå leder han priskomiteen for Abelprisen. Holden  var til stede da Borten Moe slo fast at «festen er over» på et DKNVS-arrangement i september i fjor.

Det provoserte en del akademikere.

— Han er sterk retorisk og har stor tro på egen politikk. Han er ikke redd for å søke konflikt, men av og til kan det være nødvendig hvis det er viktige ting som må gjøres, sier Holden.

Kastet styret

Det ble tidlig klart at Borten Moe ønsket en strammere styring av sektoren. Valgløftet om å gjenopprette Nord universitets studietilbud på Nesna ble fulgt opp, selv om lovnaden om en egen høgskole måtte skrinlegges.

Men det største signalet på at Borten Moe var en annerledes type minister enn sine forgjengere, kom da han kastet styret i Forskningsrådet på dagen i mai 2022.

Mange reagerte på avgjørelsen. Holden tror  at oppfatningen deretter endret seg til at det kanskje var nødvendig.

— Forskningsrådet var kommet i en posisjon som ikke var bærekraftig i det hele tatt. Et kraftig grep var nødvendig. Dette var ikke bare Forskningsrådets feil, men skjedde i samråd med Kunnskapsdepartementet. Her må nok Borten Moes forgjenger ta sin del av ansvaret for denne situasjonen, sier Holden. 

Fjellheim mener Borten Moes oppvask i Forskningsrådet bidro til en forfriskende og nødvendig debatt om formålet med og retningen til alle milliardene vi bruker på forskning og høyere utdanning.

— Det er fellesskapets midler. En offentlig debatt om bruken av disse var nytt i Norge. Det hadde ikke vært særlig debatt om Forskningsrådets økonomistyring og hvordan universitetene bruker pengene. I en situasjon hvor budsjettene blir trangere framover, så har han bidratt til en sunn diskusjon om disse spørsmålene.

Bygg mindre

I tillegg til Borten Moes håndtering av Forskningsrådet, trekker Holden fram to andre forhold han tror blir statsrådens ettermæle: Grunnforskning og NTNUs campusprosjekt.

— De radikale grepene han gjorde med Forskningsrådet, blir ikke fort glemt. For NTNUs del tror jeg halveringen av campusprosjektet heller ikke vil bli glemt med det første.

Med en kostnadsramme på 11,8 milliarder kroner skulle campussamlingen i Trondheim bli et av de største byggeprosjektene i landet. 

Men Borten Moe mente at det var ingen grunn til at byggprosjektene i hans departement skulle ha en vesentlig høyere kvadratmeterpris enn sammenlignbare bygg.

Flere store byggeprosjekter som Vikingtidsmuseet, Livsvitenskapsbygget og Norsk havteknologisenter, tidligere Ocean Space Centre, fikk klar beskjed om å holde kostnadene nede. 

Og campusprosjektet fikk sin kostnadsramme kuttet betraktelig. Den ble i juni 2022 fastsatt til 5,75 milliarder kroner.

— Støre trakk fram dette med byggekostnader i pressekonferansen, som var interessant. Det var kanskje et resultat av tiden han var statsråd i, og ikke noe mer enn det, men det vil kunne påvirke ettermælet hans, sier Bonde. 

Krever betaling

Høsten 2022 kom en minst like overraskende nyhet. I sitt statsbudsjett for 2023 foreslo regjeringen å innføre en studieavgift for utenlandsstudenter fra land utenfor EU/EØS og Sveits, stikk i strid med egne partiprogrammer og regjeringens plattform.

— Han fikk innført skolepenger, og det er en politisk sak jeg aldri vil tilgi ham for, sier daværende leder av Norsk studentorganisasjon (NSO), Maika Godal Dam. 

Som leder i ett år under hans statsrådsperiode, fikk hun brynt seg på en statsråd som på ingen måte snakket studentene etter munnen.

«Persona non grata»-vedtakene ble symbolet på misnøyen studentene følte mot sin statsråd. Studentene ønsket ham rett og slett ikke på campus. 

— Han har vært en kontroversiell statsråd og skapt mye debatt, både om sin person og det politiske prosjektet han har hatt, sier Godal Dam når vi spør hva hun tror blir Borten Moes ettermæle.

Dam tror han vil bli stående igjen som en statsråd med et tydelig politisk prosjekt. Selv om mange til tider har vært uenig om innhold og måten han gjorde det på, var det veldig tydelig hva han ville.

— Det er en egenskap som er verdifull for en politiker. Vi vet hva han vil, og velgerne vet hva de stemmer på. Jeg skulle gjerne sett det samme hos flere politikere.

Flere meldinger

Mellom slagene ble det også tid til å legge fram en stortingsmelding eller to.

I oktober ble Langtidsplanen for forskning- og høyere utdanning lagt fram. Blant punktene som skapte mest diskusjon, var regjeringens forslag til «missions» eller samfunnsoppdrag. 

Et av samfunnsoppdragene ble bærekraftig fôr. 

— Det blir for smått. Missions er å bekjempe for eksempel kreft, og så ble det bærekraftig fôr. Det gir ingen mening, mener Holden.

Den ekstreme oppussingen fortsatte i mars da Utsynsmeldingen ble lagt fram. Den noe kryptiske titulerte meldingen skulle peke på de viktigste kompetansebehovene framover og redegjøre for regjeringens tiltak.

Resultatet ble flere endringer i finansierings- og indikatorsystemet for universiteter og høgskoler.

Noe av det siste Borten Moe gjorde som statsråd før Stortinget tok ferie, var å legge fram en ny handlingsplan for norsk fagspråk. Planen ble møtt med både kritikk og ros for sitt forslag om å sette et språkkrav til utenlandske ansatte om å lære seg norsk innen tre år. 

I tillegg la han fram forslaget til ny lov om universiteter og høgskoler. Blant endringene var en oppmykning av to-sensorordningen,  de strammet inn bruk av midlertidighet, ga tydeligere retningslinjer for fusk og styrket universiteter og høgskolers ansvar for å verne dem som utøver den akademiske friheten.

Ingen «superstatsråd»

Helge Holden finner det interessant hvordan statsministeren og finansministeren reagerte da Ola Borten Moe gikk av. De takket ham for det han hadde utrettet og tolker reaksjonen slik: 

— Jeg fikk inntrykk av at han stilte de spørsmål som bør stilles. At han ikke var redd for å stille de ubehagelige spørsmålene, slik at folk tenker nøye over en beslutning før den tas. Det tror jeg er viktig. Pengene kan brukes bare én gang og det er nesten alltid noen andre som kunne trenge de pengene. Da får vi håpe at det alltid er en i et regjeringskollegium som stiller disse spørsmålene, sier Holden. 

Bonde mener det er vanskelig å vurdere om Borten Moe har gjort «vei i vellinga», og om endringene vil bli stående. 

— Inntrykket jeg sitter igjen med av ham som statsråd, er at han var handlekraftig, men jeg er forsiktig med å fremheve ham som en slags «superstatsråd». Selv om det var mye handlekraft, mener jeg at han burde ha sittet litt lenger som statsråd for å kunne gi ham den merkelappen.

Da Ola Borten Moe ble statsråd, skrev Fjellheim i Nordnorsk debatt:

«Ola Borten Moe er en sterk og handlekraftig politiker som virker godt rustet til å gi akademia motstanden de trenger for å bli bedre.»

— Det står seg godt, mener jeg. Han ga dem stor motstand, men det er ikke de store endringene som har funnet sted, og han fikk ikke sluttført det han begynte på. Det var jo mange ord og lite action. Hovedretningen ligger på mange måter fast i norsk forskning og høyere utdanning.

Sammenlignes med Norman

Skjalg Fjellheim tror ikke posten som forsknings- og høyere utdanningsminister var en attraktiv post for Senterpartiet i 2021.

— Etter hvert har faktisk Senterpartiet forstått at dette er en viktig post for dem. De får en stor mulighet til å legge til rette for desentralisert utdanning og støtte opp under universiteter med flercampusmodeller. Dette er faktisk en post som Sp nå ser et ytterligere potensial i fram mot stortingsvalget om to år.

Mange ble forbauset da en relativt profilert politiker fikk oppgaven å være forsknings- og høyere utdanningsminister. Som Clemet skriver var det mange som antok at han hadde ønsket seg en annen post, men at «regjeringskabalen ikke gikk opp til hans fordel».

Bonde trekker en parallell 20 år tilbake når han blir bedt om å sammenligne Borten Moe med lignende statsråder i historien.  

— Her og nå tenker jeg tilbake til Victor Norman for 20 år siden. Han var arbeids- og administrasjonsminister i Bondevik II-regjeringen, og fikk flyttet en rekke statlige etater ut av Oslo, sier Bonde.