Finalist i årets navn i akademia

Etterlyser lederskap og nasjonale føringer for KI

Da ChatGPT for ett år siden plutselig dominerte samfunnsdebatten, kom forsker Inga Strümke på banen og forklarte hva kunstig intelligens er.

Inga Strümke stående foran en tavle på sitt kontor
Inga Strümke har etablert seg som en av de mest sentrale stemmene på et viktig samfunnsområde med implikasjoner for mange fagområder, heter det blant annet i juryens begrunnelse.

— Dette er veldig hyggelig, sier førsteamanuensis Inga Strümke når hun får beskjed om at hun er finalist til Årets navn i akademia, som er Khronos årlige kåring. 

FAKTA

Juryens begrunnelse

«Hun blir karakterisert som "2023s desidert heteste tech-hode".

  •  Få dager før den kunstige intelligens-boten Chat GPT ble lansert i Norge, etterlyste Inga Strümke et etisk regelverk for jobb med kunstig intelligens. Nå, kort tid etter at Norge har markert ett år med Chat GPT, er det fortsatt ikke noen etiske retningslinjer på plass. I mellomtiden har hun levert en bestselgende bok om temaet og etablert seg som en av de mest sentrale stemmene på et viktig globalt samfunnsområde med implikasjoner for mange fagområder. På faglig fundert vis har hun satt akademia i sentrum for den viktige debatten om kunstig intelligens. Hun har både i kraft av sine meninger og med viljen til å delta på en rekke arenaer gjort seg bemerket og formet KI-debatten både i og utenfor akademia. 
  • Strümke har i tillegg vært åpen og ærlig om utfordringene hun har møtt som ung kvinne på et mannsdominert område i akademia. Hun har varslet om at hun selv er blitt utsatt for seksuell trakassering ved et dansk universitet, og det siste året på masteren strevde hun, var "intellektuelt utslitt, frynsete og hadde lav akademisk selvtillit". 
  • Med full tyngde har hun også pekt på manglende nasjonale føringer for undervisning og høyere utdanning i møte med kunstig intelligens, selv etter ett år med Chat GPT.»

Til tross for at NTNU-forskeren allerede har flere prominente priser på CV-en, virker hun oppriktig glad for å være en av flere i finalen. 

— Ligger mye forskning bak

Mye har skjedd på kort tid. I november vant 34-åringen både Forskningsrådets formidlingspris 2023 og Brageprisen i sakprosa. Sistnevnte fikk hun for boka Maskiner som tenker. Om algoritmenes hemmeligheter, hvordan vi mennesker prøver å lage kunstig intelligens og om vi i det hele tatt kan forstå hva denne nye teknologien vil innebære. 

Ellers har hun drevet formidling på høygir det siste året. Formål: At det skal gå bra med kunstig intelligens i Norge. 

Inga Strümke har lest juryens begrunnelse for at hun er i finalen, og legger særlig vekt på én setning: «På faglig fundert vis har hun satt akademia i sentrum for den viktige debatten om kunstig intelligens

— Jeg setter pris på at det her understrekes at min formidling er faglig fundert. Formidling har ikke alltid så stor status i akademia, men det ligger mye forskning og hardt arbeid bak den jobben jeg gjør som formidler. 

Skryt fra NTNU

Da NTNU-styret var samlet til styremøte 29. november, sto prorektor Tor Grande foran forsamlinga og var stolt som en hane. Han orienterte om NTNUs status for formidling og det faktum at universitetets store stjerne for tida hadde vunnet to store priser. 

— Dette er veldig gledelig og vi er svært stolte av Inga Strümke. Hun er en god rollemodell og det er moro at det er en ung kvinne, sa Grande. 

Fra NTNUs styremøte i november. På veggen er det bilde av Inga Strümke.
Prorektor for forskning og formidling Tor Grande orienterer NTNU-styret om Inga Strümkes omfattende formidling.

— Ingen nasjonale føringer

FAKTA

Årets navn i akademia

Hvert år kårer Khrono Årets navn i akademia. Formålet er å gjøre stas på noen som har gjort seg bemerket i året som gikk.

  • I år er det kommet inn forslag på 35 kandidater.
  • Juryen skal  først plukke ut tre navn til en finale. En av dem blir Årets navn i akademia 2023.
  • Det er fjerde gang Khrono deler ut prisen.
  • Årets vinner blir offentliggjort på et arrangement som strømmes fra Khronos lokaler i Oslo 14. desember.

Her er kriteriene:

«Med tittelen Årets navn i akademia ønsker Khrono å gi oppmerksomhet til noen som i kraft av sine meninger eller handlinger har gjort seg bemerket og reist eller formet viktige debatter i og/eller utenfor akademia, eller som på annet vis har hatt betydning for akademia som en del av storsamfunnet i 2023.»

Disse sitter i juryen:

  • Tony Burner, professor Universitetet i Sørøst-Norge
  • Karianne Bjellås Gilje, daglig leder i Bergesenstiftelsen
  • Jonas Stein, førsteamanuensis UiT
  • Minda Holm, forsker Nupi
  • Tove Lie, redaktør i Khrono (juryleder)

Selv fortalte Strümke nylig i Khrono at hun bruker bare 20 prosent til formidling. Men da er det ikke sett i forhold til en normal arbeidsuke. Hun jobber flere timer enn som så. 

Noe av motivasjonen for alt arbeidet, skyldes en bekymring.

— For akkurat nå er jeg helt dundrende, gigantisk bekymret for Norge sin posisjon i det globale markedet for kunstig intelligens, og da tenker jeg det er verdt å gi litt ekstra, sa hun.

Det verste er mangelen på lederskap, også i akademia. Da må folk selv forstå kunstig intelligens for at det ikke skal gå galt. 

— ChatGPT har ettårsjubileum, og fremdeles er det ingen nasjonale føringer for hvordan vi skal tilpasse undervisning og høgere utdanning. Det er helt krise. 

Startet opprop

Khronos lesere har nominert kandidater til Årets navn i akademia. I alt kom det inn forslag på 35 kandidater. En jury har nå plukket ut tre finalister. Khrono har tidligere offentliggjort at professorene Gisle Selnes og Bjørn K. Myskja er en av dem. De er i finalen for at de startet et opprop mot at studenter blir utestengt for å gjenbruke egne tekster, det som blir kalt selvplagiering. 

For ei uke siden ble det kjent at studentene som valgte å gå rettens vei for å få renvasket seg etter å ha blitt utestengt i to semestre for selvplagiering, fikk medhold i Borgarting lagmannsrett. 

Det er fjerde gang at Khrono deler ut prisen Årets navn i akademia. Hvem av finalistene som vinner, blir kunngjort på et arrangement som strømmes fra Khronos lokaler 14. desember. 

Powered by Labrador CMS