Nyheter

Debatt

Om Khrono

Khrono er en uavhengig nyhetsavis for høyere utdanning og forskning. Les mer om avisens retningslinjer og redaksjon.

Ansvarlig redaktør: Tove Lie

Alt innhold ©Khrono.

Kontakt

Postboks 4, St.Olavsplass, 0130 Oslo
Tel. +47 913 22 012 / +47 402 10 008
E-post: redaksjonen@khrono.no

Design: Nordström Design
Avisløsning: Labrador CMS

Finalist i årets navn i akademia

Startet opprop mot dom: — Du straffer studenter for å ha gode arbeidsvaner

Professorene Gisle Selnes og Bjørn K. Myskja startet et opprop mot at studenter blir utestengt for å gjenbruke egne tekster. Nå er de finalister til Årets navn i akademia.

— Jo mer jeg gikk inn i saken, jo mer urimelig virket det, sier UiB-professor Gisle Selnes.

Foto: Glenn J. Mangerøy

Tekst: Jørgen Svarstad jorgen.svarstad@khrono.no

Publisert 02.12.2023 - 08:57 Sist oppdatert 04.12.2023 - 00:32

— Det er hyggelig å bli verdsatt på den måten, kommenterer Gisle Selnes.

FAKTA

Juryens begrunnelse

«Dette året fikk vi en viktig debatt i akademia om selvplagiering. Den startet etter at Oslo Tingrett ga Høgskolen i Innlandet medhold i utestengelsen av en student for gjenbruk av egen tekst fra en ikke bestått eksamen. Da reiste et opprop ført i pennen professorene Gisle Selnes og Bjørn K. Myskja en nødvendig debatt rundt utestenging for selvplagiering. Slik utestenging har rammet en rekke studenter de siste årene. Ved å peke på det de kalte «en urimelig mistenkeliggjøring» løftet Selnes og Myskja med oppropet studentenes sak, endret debatten rundt selvplagiering og bidro til at myndighetene varslet en endring av lovverket.

Selnes og Myskja innstilles av juryen sammen med alle de som signerte på oppropet.»

Til sammen har 35 navn og organisasjoner blitt foreslått til Årets navn i akademia. En av de tre finalistene er professorene Gisle Selnes ved Universitetet i Bergen og Bjørn K. Myskja ved NTNU.

— Det var en lang liste med veldig gode navn, så jeg føler at vi er i veldig godt selskap. Dette er en sak som er viktig for studenter, så det er jeg glad for, sier Myskja.

En av de store debattene i akademia i 2023 har handlet om studenters gjenbruk av egen tekst, såkalt selvplagiering.

— Særdeles urimelig

Det startet med at Oslo tingrett ga Høgskolen i Innlandet medhold i utestengelsen av en student for gjenbruk av egen tekst fra en ikke bestått eksamen. Rundt ti prosent av besvarelsen, som var en konteeskamen, var gjenbruk fra studentens tidligere besvarelse. For dette var det riktig å utestenge studenten i ett år, fastslo Oslo tingrett.

Mange i akademia ristet på hodet av dette, deriblant litteraturprofessor Gisle Selnes og Bjørn K. Myskja, som er professor i etikk og politisk filosofi.

FAKTA

Årets navn i akademia

Hvert år kårer Khrono Årets navn i akademia. Formålet er å gjøre stas på noen som har gjort seg bemerket i året som gikk.

I år er det kommet inn forslag på 35 kandidater.
Juryen skal først plukke ut tre kandidater til en finale. En av disse blir Årets navn i akademia 2023.
Det er fjerde gang Khrono deler ut prisen.
Årets vinner blir offentliggjort på et arrangement som strømmes fra Khronos lokaler i Oslo 14. desember.

Her er kriteriene:

«Med tittelen Årets navn i akademia ønsker Khrono å gi oppmerksomhet til noen som i kraft av sine meninger eller handlinger har gjort seg bemerket og reist eller formet viktige debatter i og/eller utenfor akademia, eller som på annet vis har hatt betydning for akademia som en del av storsamfunnet i 2022.»

Disse sitter i juryen:

Tony Burner, professor Universitetet i Sørøst-Norge
Karianne Bjellås Gilje, daglig leder i Bergesenstiftelsen
Jonas Stein, førsteamanuensis UiT
Minda Holm, forsker Nupi
Tove Lie, redaktør i Khrono (juryleder)

— Jeg reagerte kraftig, for det stred mot veldig mye av det jeg antok var verdigrunnlaget i akademia. Det virket særdeles urimelig. Og jo mer jeg gikk inn i saken, jo mer urimelig virket det, sier Selnes.

Selnes og Myskja var tidlig ute i Khrono med kritikk. Så tok de initiativ til opprop mot selvplagieringsdommen og praktiseringen av regelverket.

— Vi ble enige om at vi burde handle raskt og få i stand en større diskusjon om saken, og ikke gi slipp på den så lett, sier Selnes.

Skrev åpent brev

De skrev et åpent brev til Høgskolen i Innlandet og Felles klagenemnd. 343 personer i akademia signerte brevet.

Selnes og Myskja løftes fram av juryen sammen med alle de som signerte.

— Hvilken betydning tror du oppropet har hatt?

— Jeg tror det har vært med å bevisstgjøre sektoren og vært med å opplyse om denne konkrete saken og gi den mer oppmerksomhet, sier Selnes.

De tror også at brevet bidro til at saken ble behandlet av lagmannsretten, og nevner at det i ankebehandlingen også ble vist til oppropet.

Dessuten kom daværende statsråd Ola Borten Moe på banen.

I forslag til ny universitets- og høgskolelov kom det flere presiseringer om gjenbruk. Blant annet at såkalt selvplagiat skal straffes mildere enn vanlig plagiat. Det samme gjelder gjenbruk av tidligere tekster som ikke har gitt uttelling.

Opprop

«Massiv interesse» for opprop mot selvplagieringsdom

Myskja sier han så å si aldri deltar i underskriftskampanjer selv.

— Så det er paradoksalt at jeg startet en. Men det var fordi det var det enkleste og mest effektive virkemiddelet for å bidra til at det ikke bare ble en ukes blest i Khrono, og så forsvant ut i intetheten igjen.

Bjørn Myskja, Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU — NTNU-professor Bjørn K. Myskja startet oppropet sammen med Gisle Selnes.

— Voldsom straffemåling

Hva var det de reagerte sånn på?

Gisle Selnes sier:

FAKTA

Åpent brev til Høgskolen i Innlandet og Felles klagenemnd

«20. april i år ga Oslo tingrett staten medhold i fellelsen av en student ved Høyskolen i Innlandet (HINN) for å ha gjenbrukt to avsnitt fra en eksamensbesvarelse hun tidligere hadde strøket på. I dommen betegnes denne unnlatelsen som «et grovt tillitsbrudd, og både allmennpreventive og individualpreventive hensyn tilsier at det må reageres strengt». Vi som skriver under på dette oppropet, og som alle er ansatt ved norske universitet og høyskoler, stiller oss uforstående til en slik karakteristikk. Å bygge videre på notater og annen egenprodusert tekst man ikke har publisert eller fått uttelling for på annet vis, kan vanskelig anses som et grovt tillitsbrudd. En slik tolkning av fusk- og plagiatbegrepet vil ramme de aller fleste som har sitt virke innenfor akademia, høyst sannsynlig også dem som har vært med på å felle HINN-studenten.

Vi er klar over at HINNs forskrift inneholder bestemmelser om at det å «benytte egne tidligere eksamensarbeider uten tilstrekkelige kildehenvisninger» regnes som fusk. Dette er uheldig fordi det ikke skiller mellom underkjente og beståtte besvarelser. At studenter ikke skal få dobbel uttelling på et arbeid, er en selvfølge. Men at det skal innebære fusk og grunnlag for utvisning i to semestre å unnlate å henvise til egne tekster som verken er publisert eller har gitt uttelling i studieløpet, bryter med etablert praksis og innebærer en urimelig mistenkeliggjøring av studentene.

Undertegnede håper at dommen fra Oslo tingrett vil bli anket, og at lagmannsretten reverserer avgjørelsen og gir studenten medhold. Vi vil uansett oppfordre både HINN og Felles klagenemnd til å ta en kritisk gjennomgang av forståelsen av regelverket i slike saker. Ingen er tjent med at studenter straffes for handlinger som andre studenter så vel som vitenskapelig ansatte rutinemessig utfører. Det bidrar til å undergrave fellesskapet mellom studenter og undervisere som utgjør en av universitetets bærende ideer.»

Signert 343 ansatte i akademia

— Det var den voldsomme straffeutmålingen, med ett års utestengelse på bakgrunn av egne notater, som det her er snakk om, i forbindelse med en hjemmeeksamen. Den virket helt hinsides uproporsjonal. Og skyldspørsmålet, siden det er snakk om en eksamensbesvarelse som ikke har gitt uttelling.

Etter hvert som han gikk inn i saken, reagerte han på hele systemet, blant annet hva slags begrunnelser som gis i prosessen.

— Det er en voldsom juridifisering av hele utdanningsløpet, hvor juridiske og byråkratiske hensyn trumfer faglige hensyn. Det er noe mange av oss har vært bekymret for over lengre tid. Men her kan du si at den kondenseres i én sak, som går ut over en svak gruppe i systemet, nemlig studentene.

fusk

Minst 90 studenter utestengt for selvplagiat. Ett universitet skiller seg ut

Selve begrepet «selvplagiering» er kritikerne lite begeistret for.

— Det er et meningsløst begrep. Å plagiere betyr å stjele. Men så lenge det er du selv som har produsert det, er det ikke snakk om å stjele, sier Selnes.

Han fortsetter:

— I tillegg er det å bruke egne notater, som man må kunne si at en ikke bestått eksamensbesvarelse er, og bruke den i en ny tekst, en helt vanlig akademisk framgangsmåte. Man tar ting som ikke har blitt publisert eller har gitt uttelling, og så forbedrer man det. Det gjør man på alle nivåer, fra semesteroppgave og hjemmeeksamen, til forskning og bøker.

— Men en vitenskapelig artikkel skal ikke måle hva du kan. Det skal en eksamensoppgave. Hva tenker du om argumentet om at studentene får en urettmessig fordel ved å gjenbruke egne tekster?

— Det synes jeg er helt urimelig. For da straffer du studenter for å ha gode arbeidsvaner. For det blir sagt i tingrettsdommen og antydet i reglementet at du ikke engang har lov til å bruke egne notater. Det er en fullstendig misforståelse av hva akademisk arbeid og læring er og hva som måles i en eksamenssituasjon.

Ulovlig oppnevnelse

Det har også stormet rundt Felles klagenemnd etter at VG avdekket at Marianne Klausen ble ulovlig oppnevnt som leder av nemnda. Hun måtte gå.

Statsråd Sandra Borch (Sp) har sagt at opp mot 100 studentsaker kan måtte behandles på nytt som følge av den ulovlige oppnevnelsen. Det er uklart hvor mange av disse som handler om selvplagiat.

Dom i ankesaken mot Høgskolen i Innlandet er ventet om rundt tre uker.

Flere andre rettssaker om fusk kan også komme til å påvirke hvor mange studenter som vil få sine saker behandlet på nytt.

Hva blir enden på dette? Kommer det til å komme en strøm av erstatningssøksmål?

Bjørn K. Myskja sier:

— Jeg begynner å bli en godt voksen mann, og én av tingene som følger med det er at man har mye erfaring. Og en av erfaringene mine er at mine gjetninger er veldig lite verdifulle. Så at jeg skal spekulere i resultatet, tro jeg ikke noen er tjent med å lese om.