Mener NTNU har tatt til seg engelsk-kritikken

Onsdag var representanter fra ulike universiteter og høgskoler samlet på Zoom for å diskutere «norsk fagspråk i universitets- og høgskolesektoren». Det var Språkrådet og Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse som inviterte.

Direktør i Språkrådet, Åse Wetås, sier at de inviterte til møtet fordi universitetene og høgskolene i år har fått et konkret oppdrag og en felles føring i tildelingsbrevet sitt fra regjeringen om at de må komme med tiltak som kan styrke arbeidet med norsk fagspråk.

— I tillegg begynte den nye språkloven å virke i år, sier hun.

Blant innlederne på møtet var blant annet en representant fra NTNU, Terje Lohndal, og en representant fra Høgskulen på Vestlandet (HVL), Gunnar Yttri. To institusjoner som historisk har forholdt seg litt forskjellig til norsk fagspråk.

NTNU har fått mye kritikk av Språkrådet for å ikke ha tilgjengelige norske navn på «Ocean Space Centre», på sine sentre, og for å ikke prioritere arbeidet med språk.

Nå skal universitetets språkpolitiske retningslinjer revideres, og et utvalg foreslår at alle masteroppgaver på engelsk skal ha norsk sammendrag. Hvis de får det som de vil skal det også etableres et språkpolitisk utvalg.

Åse Wetås mener det har skjedd mye med holdningene til det å jobbe med språk de siste ti årene.

— Mange av utdanningsinstitusjonene har fått en tydeligere forankring av språkarbeidet, men vi ser at det fortsatt er ganske store forskjeller mellom de som gjør lite og mye.

— Det kan virke som om NTNU og Høgskulen på Vestlandet er på hver sin ytterkant her. Eller?

— Nå er jo NTNU i ferd med å skaffe seg reviderte språkpolitiske retningslinjer. Der syns jeg det virker som om de både tenker på et helhetlig ansvar og som om de har en plan for hvordan de skal få til en god oppfølging av tiltakene, sier Wetås.

Stort fokus ved HVL

Ved Høgskulen på Vestlandet har de hele veien satt språk høyt på dagsordenen. De var tidlig ute med et språkpolitisk utvalg, de har egen språkpris og egen språkdag.

— Språk er det viktigste arbeidsredskapet vi har — både når det gjelder utdanning, forskning og formidling. Helt siden vi ble til én institusjon har styret og ledelsen hatt en aktiv språkpolitikk, sier Gunnar Yttri.

— Hvorfor har dere vært så opptatt av språk?

— Det ene handler om at vi har sagt at vi skal ha nynorsk som vårt hovedmål, og det handler om at vi holder til over hele Vestlandet. Det andre handler om et dypere dannings- og demokratiperspektiv. Våre kandidater skal ut og fungere i, og bygge samfunnet. Vi har en sterk bevissthet om at studentene våre da trenger et godt språk.

Yttri trekker også fram at de er en høgskole som er profesjons- og arbeidslivsrettet.

— Å bli forstått, å kunne kommunisere effektivt er uhyre viktig for de profesjonene vi utdanner til.

Tror NTNU har tatt til seg kritikken

Professor og prodekan for forskning og formidling ved NTNUs humanistiske fakultet, Terje Lohndal, har ledet arbeidet med å revidere NTNUs språkpolitiske retningslinjer. Disse er nå på høring i organisasjonen.

— Hvorfor blir disse retningslinjene revidert nå?

— Slike retningslinjer bør revideres med jevne mellomrom. Nå er det lenge siden de ble laget — i 2007, 2008. På de 15 årene siden har det skjedd veldig mye i sektoren. Det har vært en voldsom internasjonalisering over hele fjøla, også når det gjelder ansatte. I tillegg har det kommet et større fokus på viktigheten av norsk fagspråk, sier han.

Lohndal trekker fram at den nye språkloven kommer med tydelige krav til hva universitetene og høgskolene bør gjøre.

— Så det er på høy tid at dette dokumentet ved NTNU blir revidert, sier han.

Det er ofte ulike meninger om hvor langt man skal gå mot norsk eller engelsk, forteller Lohndal.

— Diskusjonen står ofte om hvor mange emner som skal undervises på engelsk. Vi har forsøkt å lage fleksible retningslinjer, men det er sikkert ulike meninger om hvorvidt vi har truffet planken.

— NTNU har jo fått en del kritikk for å være for preget av engelsk, og ikke være tydelige nok på hva de norske navnene på prosjekter, «Ocean space centre» osv. er. Tror du dette er noe NTNU har tatt til seg nå?

— Ja, i veldig stor grad. Jeg opplever at det er et høyt refleksjonsnivå om disse tingene. Dette har vi jo også sørget for å få inn i forslaget til reviderte retningslinjer, sier han.

— En ekte utfordring

— Dere foreslår blant annet at masteroppgaver på engelsk skal ha et norsk sammendrag, og dere vil ha et eget språkpolitisk utvalg. Dette er helt nytt?

— Slik har det ikke vært før nei. Høgskulen på Vestlandet, Universitetet i Bergen og nå sist Universitetet i Agder har gått foran med gode eksempler når det gjelder å ha språkpolitisk utvalg. Dette har ført til mer bevissthet og kontroll om språk disse stedene, sier Lohndal.

Han sier han blir overrasket om det er stor motstand mot dette ved NTNU.

— Krav om norsk sammendrag på engelske masteroppgaver er en ypperlig måte å fremme norsk fagspråk på. Dette vil nok være mer krevende i enkelte veldig internasjonale studiemiljøer. Der må de finne gode løsninger på dette, sier han.

— Ja, det kan vel være litt vanskelig hvis studentene rett og slett ikke kan norsk?

— Ja, det er en ekte utfordring. Men samtidig har vi et lovpålagt ansvar her, og vi må bare finne ut av måter å gjøre dette på. Det kan være en oppgave for utvalget, sier han.

I tildelingsbrevene fra Kunnskapsdepartementet for 2022 skrev de faktisk også at «Det forventes også at alle bachelor- og masteroppgaver og ph.d.-avhandlinger som er skrevet på et annet språk har et sammendrag på norsk.»

Språkrådet og Språksamlingene ved Universitetet i Bergen skal i høst gjennomføre en spørreundersøkelse om bruk av norsk fagspråk og terminologi blant vitenskapelig ansatte i universitets- og høgskolesektoren. Undersøkelsen skal blant annet kartlegge i hvilken grad vitenskapelig ansatte skriver fagtekster på norsk, og i hvilke sjangere.

Endringslogg: Informasjon om KD sitt tildelingsbrevet ble lagt inn kl. 10.36, 16.09.22.

les også:

— Forstemmende når norske universiteter velger engelske navn