nord universitet
Mener Nord universitet må betale tilbake Nesna-penger
Marit Arnstad (Sp) mener avtaler er brutt, og sier Nord universitet må betale tilbake noen av de 130 millionene daværende Høgskolen i Nesna gikk inn med i fusjonen.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
I 2016 ble Nord universitet etablert, satt sammen av Universitetet i Nordland, Høgskolen i Nord-Trøndelag og Høgskolen i Nesna. 3,5 år senere vedtok styret ved Nord universitet å legge ned lærerutdanningen i Nesna, og denne uken kom meldingen om at 60 ansatte har fått varsel om oppsigelse.
Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene.
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-
Dette får Marit Arnstad (Sp) til å reagere.
— Nord har brutt avtalen de selv gikk inn i, samtidig som de beholder pengene. En del av det må de betale tilbake, sier hun til NRK.
Nesna gikk inn med 130 millioner kroner i fusjonen, men Arnstad sier ikke noe konkret om hvor mye penger hun mener Nord universitet må betale tilbake.
— Det avhenger blant annet av hva som er det økonomiske behovet ved en reetablering, sier Arnstad.
Vil ikke akseptere
Senterparti-politikeren har lenge vært tydelig: Hun mener en eventuell nedleggelse burde vært godkjent av Stortinget, og hun har lovet at dersom partiet hennes kommer til makten, skal hun kjempe for å få reetablert høgskole i den gamle lærerskole-kommunen.
Khrono har også skrevet om Lovund-modellen, med tidligere Nesna-rektor Arna Meisfjord på laget, som også arbeider for lærerutdanning på Nesna.
— I fusjonsavtalen var det enighet om at høgskolen skulle bestå. Nå velger Nord universitet å foreta en endelig nedlegging. Det kommer ikke Senterpartiet til å akseptere, sier Arnstad til NRK.
Hun sier også at det er for lite desentralisert utdanning i Norge, og at Høgskolen i Nesna i den sammenhengen vil være viktig.
Prorektor: Uheldig diskusjon
Prorektor ved Nord universitet, Ketil Eiane, sier til NRK at han mener det er uheldig at nedleggelsen av campus Nesna har blitt en diskusjon om penger.
– En del av oppdraget er å tilby gode, desentraliserte utdanninger, slik at man kan utdanne for eksempel sykepleiere, lærere og barnehagelærer der de trengs mest. Å kutte i det økonomiske grunnlaget vil gå ut over distriktenes tilgang til kompetanse.
Heller ikke ordføreren i Rana, Geir Waage, støtter Arnstad.
— Senterpartiets forslag setter Campus Helgeland i fare. Dersom det kommer kutt på hundrevis av millioner til universitetet vil det merkes svært godt på Mo, skriver Waage i en pressemelding, sitert i Rana Blad.
Ordføreren skriver at Arbeiderpartiet også har sagt de skal ha utdanninga tilbake til Nesna, men vil samtidig satse på universitetene i nord.
— Vi må klare å reetablere tilbudet på Nesna. Det er utrolig viktig for Helgeland. Men vi kan ikke gjøre det ved å svekke andre tilbud i samme region.
Som Khrono har skrevet, har det også vært knyttet usikkerhet til studiested Vesterålen, som tilbyr flere samlingsbaserte utdanninger.
Nyeste artikler
Har varslet behov for å kutte opp imot 100 årsverk. Kun åtte får tilbud om sluttpakke
Tilbake til penn og papir?
Hva vil vi med barnevernspedagogutdanningen?
Risikofylt forskning, pandemier og biovåpen
Åpen forskning muliggjør forskningsnær utdanning
Mest lest
Sjokkmåling: Nær dobling for Frp blant studenter
Kvinner skjuler hvor tøft de har det på jobb etter sykdom. — Jeg lukket døra på kontoret og gråt
Khronos lesere med 37 forslag til Årets navn i akademia 2024
Juss-nestor mener Kjerkols fuskesak må behandles på nytt
1107 årsverk visket bort i akademia i 2024