Gudmundsen, Høyre: Anbefaler Nord å se til Tromsø og det de har fått til

(Saken er oppdatert med flere kommentarer fra Iselin Nybø.)

Marit Arnstad (Sp) hadde tirsdag interpellasjonen for Stortinget. Bakteppet var situasjonen rundt studiestedsstruktur ved Nord universitet.

— For fire år siden vedtok et flertall på Stortinget store strukturendringer i høgskole- og universitetssektoren. Ja, det var ikke måte på hvor mange synergier det skulle gi, det var ikke måte på hvordan det skulle øke kvaliteten i hele sektoren, samtidig som en fra alle hold forsikret oss om at det ikke skulle innebære noen form for sentralisering av studiesteder, startet Arnstad.

Hun trakk fram at det som ikke ble drøftet for fire år siden, var om høgskoleoppdraget fortsatt skulle bestå, eller om strukturendringene og strukturreformen betydde at all høyere utdanning nå i realiteten ble universitetsutdanning.

— Det var heller ingen drøfting av om høyskoleutdanningen hadde noen særlige kvaliteter som var viktige, og som burde beholdes og videreutvikles. Fraværet av den type debatt var påfallende, sa Arnstad.

Gudmundsen, Høyre: Skuffet over rapport fra Nord-rektor

Kent Gudmundsen er stortingsrepresentant for Høyre fra Troms. Han startet med å takke Arnstad for å dra denne debatten inn i stortingssalen.

— Rapporten fra rektor og administrasjonen ved Nord universitet var skuffende, sa Gudmundsen i interpellasjonsdebatten i Stortinget tirsdag.

Samtidig trakk han fram at han mener Solberg-regjeringen i større grad enn den rødgrønne regjeringen har løftet høyere utdanning og økt bevilgningene mer enn sine forgjengere.

— Vi ser litt kreativ historiefortelling her. Saken er at et stort flertall har vært enige om at man ikke bare må få til samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon i sektoren, men at et viktig verktøy for å realisere dette er gjennom sammenslåing, sa Gudmundsen, og henviste da til den siste s-en i Saks.

I sitt innlegg trakk han fram det UiT Norges arktiske universitet har fått til.

— Det er den opplevelsen vi har ved UiT Norges arktiske universitet. Vi har rekordsøkning og campuser i Harstad, Narvik og Alta. Mange plasser i hele landsdelen har vi studiesteder og bidrar til desentralisert utdanning, blant annet ved at UiT sammen med kommunene og fylkeskommunene har fått til for eksempel studiesenter på Finnsnes, studiesenter på Storslett, og så videre. Det er ting som viser at det går an, sa Gudmundsen.

— Gode søkertall til Nesna må være en tankevekker

Han sa også at man lykkes med det på Vestlandet og i Innlandet, og at det er samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon som står i fokus, og samtidig får man til at hele Distrikts-Norge, hele landet, tas i bruk.

Les også:

Storpolitisk press rundt skjebnen til studiestedene ved Nord universitet

— Jeg har også vært veldig tydelig på at man når man skal gjøre disse prosessene og gå gjennom oppdraget man har på vegne av storsamfunnet, også må ivareta at alle har tilgang på god utdanning i nærheten, i sin region. Jeg registrerer for eksempel at det er flere primærsøkere, apropos tellekanter, til lærerutdanningen i Nesna, enn for eksempel til lærerstudiet i Bodø. Det kan være en tankevekker, og det er noe styret ved Nord universitet bør vektlegge i den videre prosessen når de skal tenke på hvordan man skal greie å ivareta gode kvalitative studier samtidig som man sikrer at alle i hele regionen får tilgang på studiene, trakk Gudmundsen fram.

Og han avsluttet med:

— Jeg kommer faktisk fra møter i Mo i Rana og Nesna i går. Her traff jeg svært mange dyktige og engasjerte fagfolk, som garantert vil bidra i den videre prosessen i Nord-saken.

Nybø: Regional utvikling viktig i strukturmeldingen

Høyere utdannings- og forskningsminister Iselin Nybø svarte i flere runder i debatten rundt interpellasjonen til Arnstad.

— Organiseringen av den statlige delen av universitets- og høgskolesektoren, og å beslutte hvilke sammenslåinger som skal gjennomføres, er regjeringens ansvar. Samtidig er det et politikkområde som er svært viktig, ikke bare for dem som jobber og studerer ved universitetene og høgskolene våre, men for hele samfunnet, sa Nybø og la til:

— Derfor la regjeringen i 2015 fram en stortingsmelding om strukturreformen, «Meld. St. 18 for 2014–2015, Konsentrasjon for kvalitet – Strukturreform i universitets- og høyskolesektoren». På den måten la regjeringen opp til debatt, diskusjon og forankring i Stortinget før endringer ble gjennomført.

Nybø trakk fram at institusjonenes regionale rolle er et sentralt tema i strukturmeldingen.

— Meldingen presenterte seks mål med strukturreformen, to av dem direkte knyttet til den regionale rollen. For det første skal det være god tilgang til utdanning og kompetanse over hele landet, og for det andre regional utvikling. Uavhengig av hvor utdanningene tilbys, må de være forankret i solide fagmiljøer og holde høy kvalitet. Studietilbudene må tilpasses ulike typer studenter og gi muligheter til å lære hele livet, sa Nybø.

Arnstad: Ville aldri tillatt dette som styreleder på NTNU

— Jeg ville aldri tillatt at regjeringen oppførte seg mot NTNU slik de oppfører seg mot Nord universitet, sa tidligere NTNU-styreleder, Marit Arnstad (Sp), i stortingsdebatten.

Arnstad trakk også fram at de høgskolene det her gjelder, eksempelvis Høgskolen i Nesna, er opprettet gjennom stortingsvedtak.

— Saken burde da komme hit og avgjøres på stortinget, ikke gjennom et styrevedtak, sa Arnstad, og fortsatte:

— Hvis rektors rapport blir vedtatt av styret for Nord universitet blir Namsos rasert og Steinkjer ødelagt som studiested.

Hun trakk også fram at mange av strukturvedtakene bygger på tilfeldigheter:

— Hadde ikke NTNU kastet seg på dette hadde det kanskje ikke blitt en slik prosess, og vedtaket i NTNU sitt styre ble gjort med en stemmes overvekt, minnet Arnstad om.

Hun trakk i debatten også flere ganger fram konsekvensene hvis Nord-styret gjør vedtak i tråd med rektors rapport, og regjeringen ikke griper inn.

— Nord er bare først ute. Det er flere andre som da kan stå for tur. Både Universitetet i Sørøst-Norge (USN) med sine åtte campus og flere andre kan bli utsatt for tilsvarende press, sa Arnstad.

Statsministeren ga ingen garantier for Nord i Namsos

Statsminister Erna Solberg framhevet betydningen av utdanning i distriktene da hun besøkte Namsos tirsdag morgen, men hadde ingen garantier å komme med.

— Jeg kan ikke gå rundt og si ja eller nei til pågående prosesser, og kan derfor ikke svare på om jeg synes det er feil eller ikke å legge ned utdanningstilbud i Namsos, sa Solberg ifølge Trønder-Avisa da hun møtte en engasjert Namsos-ordfører Arnhild Holstad.

Da statsministeren senere besøkte Steinkjer tirsdag, skulle hun få «en klar beskjed» fra Høyres ordførerkandidat i Steinkjer, Øystein Bjørnes.

Bjørnes sier han synes det er «vanskelig» å være Høyre-kandidat i Steinkjer, dersom regjeringen ikke griper inn i Nord-prosessen.

— Dette er en svært alvorlig sak for oss. Det handler ikke bare om Steinkjer, men om hele regionen, sier han til Trønder-Avisa.

Rektor: — Godt nasjonale politikere bryr seg

Hanne Solheim Hansen er konstituert rektor på nord universitet.

— Hvordan opplever ledelsen ved Nord universitet presset og spillet?

— På styremøtet 30. april fikk vi to hovedoppgaver av styret. Det ene er å sende forslaget på høring, noe som er gjort, og som skal følges opp med blant annet møte med RSA (råd for samarbeid med arbeidslivet). Den andre oppgaven er en del tilleggsanalyser som vi nå setter i verk. Dernest skal det på grunnlag av forslaget som ble behandlet 30. april, høringssvarene og tilleggsanalyser, lages en styresak til 26. juni med forslag til studiestedsstruktur. Så vi jobber med de oppgavene vi skal løse, sier Hansen til Khrono.

— Er presset verre enn forventet?

— Siden Nord universitet er den første til å vurdere studiestedsstrukturen etter fusjonen, så har forslaget og behandlingen av forslaget betydning for resten av sektoren. I det lyset er det godt at også nasjonale politikere engasjerer seg. Det er de som setter rammene og kravene til sektoren, svarer Hansen.

— Får Nord-styret nok handlingsrom til å gjøre den jobben de er satt til i en slik situasjon?

— Styret behandlet saken i forrige styremøte og vi følger nå opp de vedtakene. Hva styret mener må de få svare for selv, sier Hansen.

Nybø: Om spillet presset rundt Nord-prosessen

— Er Namsos «fredet» eller dro din partikollega Andre Skjelstad den for langt sist tirsdag på festplassen i Namsos?

— Jeg leser dette som André Skjelstad sin tolkning av mitt brev til styret ved Nord universitet og det faktum at styret bestemte seg for å se nærmere på hva som eventuelt skal til for å kunne gi et permanent studietilbud i sykepleie i Namsos. Jeg nevnte ikke Namsos spesifikt i brevet, men det har vært viktig for meg å understreke at universitetet skal levere kandidater blant annet til helseforetakene. I Namsos kommer dette på spissen, fordi der man har en sykepleierutdanning som leverer kandidater til sykehuset, understreker Iselin Nybø til Khrono.

— Et av styremedlemmene til nord uttaler at de doble signalene fra venstre-toppene er litt slitsomme, forstår du henne?

— Jeg forstår at det er vanskelig å stå i en prosess der så mange har en mening om en beslutning man skal ta, starter Nybø og fortsetter:

— Som statsråd og eier er jeg opptatt av at universitetene både skal vurdere hvordan de best mulig kan tilby utdanning og forskning av høy kvalitet, og samtidig klare å levere kandidater som nærings- og arbeidslivet i regionen etterspør, og det har jeg gitt uttrykk for til styret. Jeg mener at rikspolitikere, lokalpolitikere, representanter for arbeids- og næringsliv kan og bør være opptatt av disse spørsmålene og ha klare synspunkter. Vi trenger mer, ikke mindre engasjement om og for UH-sektoren.

— Hva tenker du om situasjonen for Nord-styret i det presset og spillet som har oppstått rundt saken?

— Styret har et stort ansvar og et vanskelig valg foran seg, men jeg har tillit til at de håndterer det på en god måte. Styret har bedt om flere analyser i etterkant av rektors forslag – blant annet av behovet for å utdanne kandidater til offentlig sektor og arbeidsliv i og for de ulike regionene og hvilke konsekvenser endringer i studiestedsstruktur kan få for andre deler av arbeids- og samfunnsliv. Det mener jeg både er viktig informasjon for at styret kan ta beslutninger på et godt grunnlag, svarer Nybø.

— Hvorfor var det nødvendig med et brev, når du tidligere har sagt at du har full tillit til styret og deres prosess?

— Jeg sendte brevet for å minne styret om at de må klare å ha to tanker i hodet på en gang, både hvordan de best mulig kan tilby utdanning og forskning av høy kvalitet og hvordan de kan levere kandidater som nærings- og arbeidslivet i regionen etterspør. Reaksjonene etter at administrasjonen la fram sin rapport handlet i stor grad om at det første hensynet var sterkest vektlagt. Jeg har tillit til at styret håndterer dette på en god måte, svarer Nybø.

Meld deg på Khronos nyhetsbrev

Få siste nyheter fra Khrono på e-post

Siste nyheter:

Reagerer på upresis tallbruk om læreropptak

Topptidsskrift granskes etter påstander om fusk. Har mer enn 1000 norske artikler

Én av tre britiske studenter frykter universitets­konkurs