Flere klager på fuskevedtak. Nå foreslås det strengere reaksjoner for studentene

Unit, Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning, har ansvaret for sekretariatet for Felles klagenemnd, nemnda som behandler studenters klager i saker om blant annet fusk og utestenging.

Her bekrefter de den samme økningen som man har sett i lokale klagenemnder på universiteter og høgskoler, og også stor økning i antall utestengte studenter

Sigurd Eriksson, assisterende direktør og direktør for strategi og styring i Unit, forteller til Khrono at sekretariatet i første kvartal av 2021 har mottatt 84 saker.

I dag risikerer ikke studentene strengere sanksjoner ved å klage til oss.

Sigurd Eriksson, Unit

Vurderer strengere reaksjoner

Samtidig forteller Eriksson at organisasjonen er rigget for å håndtere 70-80 saker i året, og doblingen og kanskje vel så det som man ser nå er krevende.

— Det er en utfordrende situasjon med en slik økning i antall saker. Varer dette over lang tid medfører det økt behov for juridiske ressurser. Alternativet er at saksbehandlingen kan komme til å ta lenger tid. I dag er det en uttalt målsetting at sakene skal behandles innen en måned, forteller Eriksson.

Eriksson sier at Unit har spilt inn forskjellige forslag til lov- og forskriftsendringer som kan redusere antall saker eller redusere saksbehandlingstiden.

— Vi har blant annet foreslått at det ses på om Klagenemnda kan få muligheter til å vedta strengere reaksjon enn det de lokale klagenemndene kan vedta. I dag risikerer ikke studentene strengere sanksjoner ved å klage til oss.

Eriksson legger til at dette også ville kunne bidra til større likebehandling ved at like saker behandles likt på tvers av institusjoner.

— Det vil si at i saker hvor nemnda har påvist forsett, bør som hovedregel studenten kunne utestenges i to semestre, selv om underinstansen har funnet at ett semester er tilstrekkelig, sier Eriksson, som sammenligner det litt med situasjonen med klager på eksamen.

— Studentene kan få forbedret karakterer, men de risikerer også å gå ned i karakter. Samme prinsipp kunne vært aktuelt for denne type saker, sier Eriksson.

Han understreker samtidig at eventuelle endringer i lov- og forskrifter alltid må ivareta rettssikkerheten for studentene i alle disse sakene.

— Ser fram til tiltak på digitalisering

Kort fortalt behandler Felles klagenemnd saker om annullering av eksamener, bortvisning og utestenging på grunn av fusk, merknader på politiattest eller uskikkethet. I tillegg også saker knyttet til innsyn og nye regler med hensyn til ansikstdekkende plagg blant annet.

Klagesakene behandles innen en måned, blant annet for å sikre at studentene ikke mister mer tid enn nødvendig og kommer fortest mulig tilbake til sine utdanningsløp.

Kunnskapsdepartementet estimerte i 2015 at Felles klagenemnd for universitets- og høyskolesektoren årlig behandler 70 saker. I 2020 ble det behandlet 168 klagesaker og arbeidet i sekretariatet utgjorde i 2020 fire årsverk

Eriksson sier at dersom den store økningen i antall saker fortsetter, så vil det trolig bli en utfordring å opprettholde saksbehandlingstid innenfor en måned.

— Dette viser en nedside av nedstengingen. Samtidig kan dette bidra til nye perspektiver og tempo på hvordan nye teknologier og digitalisering kan forbedre og fornye løsninger og prosesser knyttet til blant annet vurdering og eksamensavvikling. Det kommer jo straks en ny digitaliseringsstrategi for universiteter og høgskoler som belyser dette i et bredere perspektiv, trekker Eriksson fram.

Felles klagenemnd fatter endelige vedtak. Det betyr at det ikke er mulig å klage inn en avgjørelse som er tatt i Felles klagenemnd. Neste instans er da domstolene.

Eriksson legger vekt på at avgjørelsene derfor kunne være retningsgivende for de vurderinger som klagenemnda ved hver enkel institusjon gjør i tilsvarende saker.

Klagebehandling på videolink

Marianne Klausen har ledet Felles klagenemnd siden 1. juli 2019. Hun er tidligere politiadvokat og har vært konstituert dommer i flere perioder. Til daglig jobber hun som advokat og partner i advokatfirmaet Føyen Torkildsen.

Hun forteller at som for alle andre ble også arbeidssituasjonen for nemndas medlemmer snudd opp ned da koronapandemien medførte nedstengning fra 12. mars 2020.

— Vi ble alle sendt på hjemmekontor, og fra første dag ble møtene organisert via videolink. Vi har som veldig mange andre hatt en bratt læringskurve i å håndtere saker og debattere med mange til stede i det digitale rom, forteller Klausen og fortsetter:

Annonse

BLI VARSLET
OM SISTE NYTT
Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene - både nasjonalt og nær deg
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-

— Dette har vært en krevende situasjon, som vi har håndtert etter beste evne. Selv om den digitale plattformen ikke er en optimal arena for behandlingen av våre saker, har behandlingsformen ikke vært utelukkende negativ. Som andre har vi i nemnda hatt god erfaring med at videomøter vil kunne være et supplement til fysiske møter. Blant annet har det medført at de medlemmene som ikke bor i Oslo har sluppet å reise inn til Oslo, men har kunnet delta fra sitt hjemmekontor. Dette har vært ressursbesparende i en tid med økende antall saker, sier Klausen.

Klausen forteller at nemnda har sett et jevn stigning i antall saker de siste årene, men at koronapandemien definitivt har betydd et hopp i antall saker som nemnda skal behandle.

— Vi ser at dere har langt flere saker. Og skjønner at det har medført flere og lengre møter. Har dere nok ressurser?

— I nemnda er vi sju kompetente personer med ulik faglig bakgrunn. Etter min mening er nemnda sammensatt på en hensiktsmessig og god måte for å levere på oppdraget vi har fått, sier Klausen.

Mange saker der skoleeksamen ble hjemmeeksamen

Klausen forteller at de i Felles klagenemnd har merket seg at mange av fuskesakene som har blitt påklaget til dem har handlet om eksamener som er blitt gjort om fra skoleeksamen til hjemmeeksamen grunnet smittesituasjonen.

— Det har medførte en stor økning i antall klagesaker det siste året. Sakene omhandler i hovedsak bruk av ulovlige hjelpemidler, plagiat og flere saker innenfor det som betegnes som ulovlig samarbeid mellom studentene, forklarer Klausen.

Klausen forteller at grunnet stor saksmengde har det vært behov for å øke hyppigheten av nemndsmøter det siste året. I tillegg har sekretariatet på fire personer måttet delta i hele eller deler av møtene.

Dette har medfører en stor ressursmessig belastning for sekretariatet og for nemndas medlemmer.

— Det blir mange klagesaker som behandles på hvert møte. Hver sak må underlegges den samme gode og solide saksbehandling. Et vedtak fra oss får store konsekvenser ved at studenten kan bli utesteng opptil et år fra studiet. Det er derfor svært viktig at vi står for en betryggende saksbehandling til tross for økende saksmengde, påpeker Klausen overfor Khrono.