fusk
Flere studenter trekker staten for retten etter fusk og utestenging
Så langt i 2021 er det klart at Kunnskapsdepartementet må møte studenter i retten i minst fem saker.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Onsdag 7. april skulle en rettssak mellom en BI-student og Kunnskapsdepartementet startet. Studenten hadde gått til sak mot departementet på bakgrunn av en utestengelse etter at studenten hadde blitt tatt i fusk på en eksamen i 2019.
Men uka før påske valgte studenten å trekke søksmålet.
Rettssaken mellom BI-studenten og Kunnskapsdepartementet er langt fra den eneste som har oppstått etter et vedtak fra Felles klagenemnd.
Minst 13 har gått til sak — fem bare i 2021
En sammenstilling Kunnskapsdepartementet har utarbeidet på forespørsel fra Khrono viser at det har vært minst 13 rettssaker der studenter forsøker å omgjøre et vedtak fra Felles klagenemnd de siste fem årene.
Det kan være flere, siden det ikke føres statistikk, og det kan finnes saker som ikke er avdekket av søket departementet har gjort i sine saker.
Bare i 2021 har er fem saker i eller på vei inn for domstolene:
- Universitetet i Sørøst-Norge, fuskesak: Stevning til Kongsberg og Eiker tingrett
- Universitetet i Oslo, utsettelse av vedtak om utestenging: Oslo byfogdembete. Stevning og begjæring om midlertidig forføyning.
- Universitetet i Bergen, utestengelsesvedtak og manglende oppfølging ved mobbing: Bergen tingrett. Stevning, erstatning.
- Universitetet i Sørøst-Norge, rettslig overprøving av Felles klagenemnd sitt vedtak: Stevning til Drammen tingrett
- Høgskolen i Innlandet, rettslig overprøving av Felles klagenemnd sitt vedtak: Stevning Sør-Østerdal Tingrett
I tillegg til disse fem, lister departementet opp to saker i 2020 fra BI og Høgskolen i Østfold, tre saker fra 2019 fra Universitetet i Agder (to saker) og Høgskolen Østfold, én sak fra 2018 fra Universitetet i Bergen og to saker i 2016 fra VID vitenskapelige høgskole og daværende Høgskolen i Sør-Trøndelag.
Stort arbeidspress
Sigurd Eriksson er assisterende direktør og direktør for strategi og styring i Unit - Direktoratet for ikt og fellestjenester innen høyere utdanning og forskning, som har ansvar for Felles klagenemnd.
Forrige uke fortalte han om stadig flere studenter som klager inn vedtak til Felles klagenemnd. Han pekte på at man i 2015 beregnet at klagenemnda skulle behandle 70 saker, men at tallet i 2020 var oppe i 168.
I 2021 ser tallet ut til å kunne nå nye høyder, og flere havner for domstolene enn før.
— Saksomfanget øker stadig i antall og kompleksitet. I løpet av siste seksårsperioden er vedtak i studentsaker oftere tatt inn for domstolen, og flere av sakene behandles både av tingrett og lagmannsrett, forteller Eriksson til Khrono.
Han forteller at sekretariatet bistår Regjeringsadvokaten og institusjonene i forbindelse med rettssakene.
Han legger til at nemndsmedlemmene i tillegg må holde seg oppdatert på de rettslige rammene domstolen trekker opp i enkeltsakene i sin behandling av klagesaker.
— Økt saksmengde har ført til at nemnda nå avholder to møter i måneden, forteller Eriksson.
— Bra at saker blir prøvd for domstolene
Marianne Klausen har ledet Felles klagenemnd siden 1. juli 2019. Hun ser det som en fordel at enkelte saker fra nemnda blir prøvd i rettsapparatet.
— Tilgang til domstolen er en viktig rettsikkerhetsgaranti i samfunnet. At noen av nemndas avgjørelser bringes inn for domstolen fordi studenten mener vedtaket ikke er riktig, er bra. Blant annet har Høyesterett foretatt rettsavklaringer innenfor vårt saksfelt som har vært nyttig i nemndas saksbehandling, sier hun.
— Opplever dere at mange studenter som ikke får medhold hos dere tar sin sak videre til rettssystemet?
— Historisk sett er det noen saker som studenten har brakt inn for domstolen hvert år. Når dette skjer vil nemnda se på saken på nytt og vurdere om det er grunnlag for å omgjøre sin egen beslutning. Det blir sjeldent utfallet, sier Klausen.
— Medfører det mye ekstra arbeid for dere at saken går videre til rettssystemet?
— Det er sekretariatet som forbereder disse sakene. Som leder av nemnda er jeg også involvert, noen ganger gjennom samtaler med en advokat fra Regjeringsadvokaten, forteller Klausen.
Hun presiserer i tillegg at det imidlertid ikke er dette som står for ressursbruken i nemnda.
— Det er alle klagesakene som nemnda skal behandle som står for ressursbruken, legger Klausen til.
